Kampen om sannheten – Natos migrene

Krigen står på bakken i Ukraina, men mange slag er allerede tapt i narrativ over hele kontinentet vårt. Samtidig bruker aspirerende autokrater frykten for reell desinformasjon til å bygge ned sine egne demokratier. 

Under sikkerhetskonferansen i München i februar uttalte Moldovas president Maia Sandu at kampen om narrativet, hva som er sant og ikke sant, utfordrer landets demokratiske styresett. Hun snakket ikke om cyberkrig, hybridangrep eller fysisk krig. Hun ba om hjelp til å gjenopprette sannhet i landet, etter vellykkede aksjoner om å endre fortellingen om hva som skjer. Problemet til Nato er at man kan ikke kjøpe sannhetsserum. 

Problemet til Nato er at man kan ikke kjøpe sannhetsserum.

Jette F. Christensen
Forfatter, statsviter og spaltist i Altinget

I Natos nye strategiske konsept som ble vedtatt i fjor, skisseres det nye trusselbildet som noe som ikke bare kan veies opp for med våpen.  Trusselen demokratier står overfor er ikke bare fysisk krig på bakken. Det er autoritære regimers utfordringer av demokratiers interesser, demokratiene verdier og livsførsel i demokratier. Situasjonsbeskrivelsen er like korrekt som den er klokkeklar.

Å forsvare det på en operativ måte, krever mer av Nato enn de verktøy alliansen la i den kollektive kassen. Et reelt forsvar mot truslene demokratiske land står overfor, må bygges ved å stå opp for verdiene alliansen er satt til å forsvare.

Institusjonenes motstandskraft

På det kommende Nato-toppmøtet i Vilnius i juli vil integreringen av Finland og Sverige i alliansen stå høyt på agendaen. Det samme vil bidrag til Ukrainas frihetskamp og å trekke landet nærmere Nato, «der det hører hjemme», som generalsekretær Jens Stoltenberg sa under det uformelle møtet for Natos utenriksministere i Oslo i helgen. 

For å lykkes med å veie opp for trusselen Nato definerer i sitt strategiske konsept, nemlig å stå opp mot autoritære regimers bruk av demokratiske prosesser og institusjoner for å utfordre sikkerheten til innbyggerne, er det nettopp de institusjonene, som må styrke sin motstandskraft. Det inkluderer også Nato selv. For å stå opp for demokrati, kan diktatorer aldri få diktere alliansens handlinger eller prosesser. Demokratier skal selv definere hvordan de praktiserer ytringsfrihet, for eksempel, ikke autokrater.

Å innskrenke friheter og rettigheter under dekke av å skulle tilby trygghet, har lenge vært en populær øvelse hos aspirerende autokrater og diktatorer. 

Å innskrenke friheter og rettigheter under dekke av å skulle tilby trygghet, har lenge vært en populær øvelse hos aspirerende autokrater og diktatorer.

Jette F. Christensen

«Utenlandske agenter»

Et nylig eksempel er PiS partiet i Polens forsøk på å gjøre enhver opposisjon til utenlandske agenter eller offer for Russisk propaganda. Før helgen signerte den polske presidenten en lov som omtaler seg selv som verktøy for å avsløre russiske agenter, ved å gjennomgå polsk politikk fra 2007 – 2022. Forslaget involverer å nedsette en komite som skal vurdere hvor vidt deler av polsk samfunnsliv er påvirket av Russisk propaganda. Blir man funnet å ha blitt påvirket av Russland, risikerer man å bli nektet mulighet til å delta i politisk aktivitet. Dersom denne komiteen blir satt ned etter samme modell som PiS har valgt å sette sammen domstolene på, med lojalister og politisk drevede aktører, så er det ingenting som tyder på at det vil ligge noen objektive kriterier til grunn for disse utredningene. Komiteens eneste formål fremstår å være et nyttig verktøy for å devaluere Donald Tusk, landets fremste opposisjonsleder frem mot valget i oktober. USA har allerede beskrevet forslaget som en trussel mot frie valg.

Nato skriver i sitt strategiske konsept at de skal møte desinformasjon fra autoritære aktører som har som politisk mål å underminere multilaterale normer og institusjoner og promotere autoritære modeller for styresett. Det trengs og det haster.

Nato bør også diskutere egne medlemsland

Det går frem at dette skal møtes med militære og ikke-militære verktøy på en proporsjonal og integrert måte for å respondere på alle trusler for vår sikkerhet på den måten og med den timing som passer alliansen.

Den timingen er nå. På toppmøtet i Vilnius i juli bør Nato diskutere hvordan alliansen forholder seg til at egne medlemsland, under dekke av å veie opp mot trusler utenfra, undergraver egne innbyggere sine friheter som hører til et demokrati.

Å bygge demninger for desinformasjon er en av hovedoppgavene for å beholde demokratiske styresett og beskytte mot angrep. Nato vil styrke sin mulighet til å operere effektivt for å forebygge, oppdage og respondere på alle trusler, ved bruk av alle tilgjengelige midler. Det er viktig og det haster.  

I det arbeidet er det avgjørende å ikke gå på bekostning av de verdier Nato er satt til å forsvare, som demokrati, den enkeltes frihet og privatliv. Vår kollektive sikkerhet avhenger av motstandskraften i hvert enkelt medlemsland mot autoritære krefter. Når regjeringer aktivt svekker den, svekker de Natos mulighet til å gjennomføre sitt oppdrag: sikre demokrati.

Å stå opp mot reelle desinformasjonskampanjer er avgjørende i kampen for demokrati, mot autokrati. Like viktig er det å slå hardt ned på regjeringer i allierte land som bruker situasjonen for å tjene egen aspirerende autoritære agenda.

Kampen for sannhet må vinnes med nettopp det, ikke som et verktøy for nye løgner. 

På toppmøtet i Vilnius i juli bør Nato diskutere hvordan alliansen forholder seg til at egne medlemsland, under dekke av å veie opp mot trusler utenfra, undergraver egne innbyggere sine friheter som hører til et demokrati.

Jette F. Christensen