Kan ikke ukrainerne bare begynne å jobbe, da?

På to år har det kommet like mange ukrainere hit som det bor mennesker i Tromsø

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør

Hos NAV øker antallet ukrainere som trenger hjelp i rekordfart, og økningen vil fortsette når stadig flere blir bosatt rundt i landet vårt. 10 000 er registrert hos NAV. De aller fleste voksne ukrainerne deltar i det kommunale introduksjonsprogrammet hvor de får norskopplæring og andre aktiviteter som forbereder dem på norsk arbeidsliv.  Målet er å få så mange som mulig i jobb raskest mulig. NAV skal følge opp ukrainere som trenger hjelp til å komme i jobb, men skal vi lykkes må arbeidsgiverne stille opp med jobbene.

Det så lysere ut i starten. Da krigen brøt ut i februar 2022, var det ganske gode tider i Norge. Vi hadde kommet oss etter koronapandemien, arbeidsmarkedet blomstret, og etterspørselen etter arbeidskraft var stor og økende. Forholdene lå til rette for at ukrainske flyktninger skulle kunne komme raskt i jobb. Flere pekte på at mange ukrainere kunne engelsk, og at de hadde både utdanning og kompetanse.

Det så lysere ut i starten

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør

De første tallene NAV kunne vise til var også positive. Over 400 ukrainske flyktninger hadde kommet i jobb på kort tid, og gode eksempler dukket opp i mediene. Sommeren 2022 skrev NRK om Olena Novikova, som var i jobb bare to måneder etter at hun kom som flyktning til Norge. Olena hadde fått jobb på en fertilitetsklinikk i Oslo. Der hjalp hun par med assistert befruktning. Hun fant raskt den samme jobben i Norge som hun hadde hatt i Ukraina før hun måtte flykte med datteren sin.

Krigen er nå inne i sitt tredje år, ingen vet hvor lenge den vil vare, og ingen vet hvor lenge de ukrainske flyktningene vil bli hos oss. Det vi vet, er at mange ønsker å bli. Regjeringen er tydelig på at flere innvandrere må i jobb. For å lykkes med det må mange bidra, og det er ikke nok med en kortvarig innsats.

I januar presenterte By- og regionforskningsinstituttet NIBR en rapport om bosetting og integrering av ukrainske flyktninger i Norge. Den gir et godt grunnlag for å videreutvikle politikk og tjenester. Erfaringene vi har høstet så langt, viser at det har vært for lite arbeidsretting, og at det ikke har startet tidlig nok.

For å lykkes med det må mange bidra, og det er ikke nok med en kortvarig innsats

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør

Vi må innrømme at selv om vi har et arbeidsmarked som trenger arbeidskraft, har vi ikke lykkes med å få mange nok ukrainske flyktninger raskt nok i jobb. Sysselsetting blant ukrainske flyktninger er høyere i Sverige og Danmark til tross for at vi i fjor hadde rekordhøy mangel på arbeidskraft i Norge.

Det kan vi lære av. Vi følger utviklingen i våre naboland tett. Danmark har lagt bedre til rette for å få ukrainere tidlig i arbeid. Ukrainske flyktninger i Norge bør allerede mens de går på introduksjonsprogrammet, få tilbud om tiltak som hjelper dem ett skritt nærmere arbeidsmarkedet, og aller helst inn i arbeidslivet.

NAV vil samarbeide tettere med kommunene for å få til dette. Men vi trenger også et mer omfattende samarbeid med flere arbeidsgivere. Bare slik kan bedrifter og virksomheter få folkene de trenger, og den enkelte flyktning få seg jobb, med alle de godene som følger med: Egen inntekt, mulighet til å styre sitt eget liv, fellesskap, språktrening, i tillegg til at arbeid gir bedre både fysisk og psykisk helse.

Men skal vi komme i mål, må flere arbeidsgivere stille opp. NAV må stå klare til å møte arbeidsgivernes krav: Med språkopplæring, kurs, lønnstilskudd og oppfølging, for å nevne det viktigste. Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å se mulighetene. Ukrainske flyktninger har kompetanse som bør brukes, og de ønsker å jobbe.

Skal vi komme i mål, må flere arbeidsgivere stille opp

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør

For voksne er arbeidsplassen den viktigste arenaen for integrering og kompetanseheving. Uten flere arbeidsplasser hvor ukrainere kan praktisere norsk, vise frem sin kompetanse og få relevant arbeidserfaring, kommer vi ikke til å lykkes.

Det er ingen raske løsninger eller ett svar på de utfordringene vi står overfor. Det er ressurskrevende å følge opp så mange på én gang. For å lykkes må NAV følge opp både dem som trenger jobb og arbeidsgiverne. Selv om mange av de ukrainske flyktningene som er registrert hos NAV har fullført videregående skole eller har høyere utdanning, er det få som klarer å komme i arbeid alene. Flere mangler gode nok språkkunnskaper og relevant arbeidserfaring. Nesten alle de ukrainske flyktningene som er registrert hos NAV, trenger oppfølging og tilbud fra oss.

Selv om utfordringene er mange, er det også mange gode historier. Nylig kunne vi lese om Ivan Tkachenko i Sandefjords Blad. Han sier til avisen at hans integreringssuksess i Norge er knyttet til de menneskene han har møtt og hatt rundt seg. De som har vært villig til å dele kunnskap og erfaringer og bruke tid på ham. Vi trenger 10.000 slike gode nyheter i tida som kommer.

I Norge er vi gode til å spille på lag. Det er jeg glad for. For de utfordringene vi står foran nå, kan vi bare løse sammen.