Kan KI gi en mer faktabasert valgkamp?

Alt tyder på at KI blir sentralt

Siden forrige kommunevalg har nordmenn blitt verdensmestre i bruk av KI. Alt tyder på at dette blir et sentralt verktøy når vi skal bestemme oss for hvilken ordfører vi skal stemme på neste år. Der velgere tidligere gikk inn i en valgomat og fikk et resultat basert på faste spørsmål, kan de nå stille sine egne åpne spørsmål til en KI: Hvilket parti passer best for meg? Hva er forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i min kommune når det kommer til eldreomsorg? Hvem har den beste skolepolitikken for min 9-åring? Hva har de ulike ordførerkandidatene sagt om vindkraft? 

På et øyeblikk får de oppsummerte, sammenlignende og tilpassede svar. For mange vil dette oppleves som både enklere, nærere og mer relevant enn tradisjonelle valgomater, innhold på sosiale media eller partienes hjemmesider.  

I økende grad henter modellene svar fra kilder, ikke ren generering basert på treningsdata. En studie referert i Gartner viser at 95 prosent av det KI-søkemotorene siterer, kommer fra ikke-betalte kilder, og 27 prosent direkte fra omtale i redaktørstyrte medier. Når spørsmålet gjelder noe aktuelt, er hele 49 prosent av kildene nyhetsartikler. 

Det tar tid å påvirke hva KI faktisk formidler.

Jan Ottesen og Jakob Erikstad

Kan belønne fakta og gode analyser

De gamle problemene forsvinner ikke over natten, men retningen er tydelig. De som er tydelige og godt dokumentert i åpne kilder, fremstår skarpere. Partier og kandidater med mer uklare budskap eller interne spenninger, kan fort bli beskrevet mer diffust. 

For partiene og kommende ordførerkandidater begynner det å haste. Det holder ikke lenger å teppebombe sosiale medier med annonser og poster de siste ukene før valget. Ser man bort fra reklamebelastede gratisversjoner er KI et økosystem man må gjøre seg fortjent til sin plass i. Og derfor anslår Gartner at PR-budsjettene dobles innen utgangen av 2027.

Det tar tid å påvirke hva KI faktisk formidler. Det tar tid å bli en pålitelig kilde for en språkmodell. Innholdet som publiseres nå, blir en viktig del av grunnlaget når en velger spør i august 2027. 

Det er vanskelig å spå fremtiden i en verden som går stadig fortere. Men med mer støy kan teknologien bidra til at valget vil belønne fakta og gode analyser. Og det er grunn til å tro at de som bruker våren 2026 på faktabaserte saker i lokalavisa, Aftenposten eller Klassekampen, får godt betalt når velgerne ber KI om hjelp før valget. 

Så er det heldigvis ikke slik at valg avgjøres av KI-søk alene. I en mer digital verden kan og vil de menneskelige møtene bli enda viktigere for velgerne. Hvilken strategi som fungerer, får vi svar i september neste år.