Kaskis avgjørelse bekrefter at topp-politikerlivet har en tålegrense
Une Bastholm, Audun Lysbakken – og nå Kari Elisabeth Kaski. Tre markante ledere i norsk politikk velger bort makt fordi det ikke oppleves som mulig å kombinere topplederverv med omsorg for familie. Det er verdt å reflektere over hva vi forventer av en politisk toppleder.
Veslemøy Hedvig Østrem
SjefredaktørHun skulle tenke i julen. Nå har Kari Elisabeth Kaski tenkt, og landet på et nei. Hun vil ikke være SV-leder. Nå.
Dermed står Kirsti Bergstø igjen som den eneste kandidaten som per nå har sagt seg villig til å lede partiet videre etter at Audun Lysbakken trakk seg – for nettopp å få mer tid til familien. Også Bergstø har måttet telle på knappene. Som alenemor hadde hun lange diskusjoner med seg selv om det kan la seg seg gjøre. Å lede et politisk parti i 2023 er mer enn en heltidsjobb.
– Jeg vet dette vil skuffe mange. Og det er en beslutning som gjør meg ulykkelig, skrev Kari Elisabeth Kaski på sin egen Facebookside mandag ettermiddag. Beskjeden hennes har vakt oppsikt i det politiske Norge. SU er særlig lei seg for at det ble konklusjonen. Internt i partiet har Kaski hatt stor støtte, særlig blant unge og urbane SV-velgere som har klima som en av sine viktigste saker.
«Kaski-sjokket» kaller politisk redaktør i DN, Fritdjof Jakobsen denne omdreiningen. Han viser til at Kaskis avgjørelse vil gjøre Jonas Gahr Støres opprinnelige regjeringsdrøm tilnærmet urealistisk.
Men selve Kaskis avgjørelse er ikke et sjokk. Det er en varslet beslutning og et signal om at topp-politikerlivet er eksepsjonelt krevende og har en tålegrense.
Det ville ikke ha blitt noen åpenbar walkover for Bergstø i en lederduell mot Kaski.
Det er ikke et demokratisk problem at Kaski sier nei til å stille som kandidat til et ledervalg. Men det er et varsko hvis stadig flere småbarnsforeldre forsvinner fra politiske toppverv eller blir så slitne at de trenger år på hente seg inn igjen. Da mister politikken viktige perspektiver.
Kaskis beslutning om å si nei til et lederverv som virket innen rekkevidde, skaper allerede uro i SV. For Kirsti Bergstø, den eneste kandidaten som nå står igjen, hvis ikke valgkomiteen finner en joker i skuffen, har ikke hele partiorganisasjonen bak seg. Kanskje bare halve. Det ville ikke ha blitt noen åpenbar walkover for Bergstø i en lederduell mot Kaski.
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver: