Kim René Hamre: "Fordi vi basically er medlemmer gjennom EØS-avtalen, kan vi like godt melde oss inn"

Det norske folket sa nei til EU i 1972 og 1994, men til tross for det ble vi dratt inn i et slags EU-medlemskap gjennom EØS-avtalen. Dette er noe Europeisk ungdom bekrefter hver gang de bruker argumentet nevnt over, og det er ikke noe positivt med dette; etter mitt syn så bekrefter dette bare hvor udemokratisk EØS-avtalen har blitt.

Den gradvise oppvarmingen er farligst, for da reagerer ikke frosken på endringene.

Kim René Hamre
Leder, Ungdom mot EU Bergen

Hvordan koke en frosk

Den stadig tetter tilknytningen til et EU-medlemskap gjennom stadig nye pakker fra den europeiske unionen, som skal og har blitt en del av EØS-avtalen, kan sammenlignes med metaforen å koke en frosk.

"Legger du en frosk i kokende vann, vil den straks hoppe ut. Tar du derimot frosken oppi en gryte med kaldt vann og skrur varmen forsiktig på, vil du klare å koke frosken. Den gradvise oppvarmingen er farligst, for da reagerer ikke frosken på endringene."

Det er dette det norske folket blir utsatt for. Om du tenker over det, så skjer overgangen mot et EU-medlemskap langsomt, men sikkert, og flertallet av stortingspolitikerne, med Høyre og Ap i spissen, sørger for at vi fortsetter i den kursen. Dette er et stort demokratisk problem, mest av alt fordi folkets stemme ikke verken blir hørt eller akseptert av de som skal opptre som våre folkevalgte.

Gro Harlem Brundtland sa at inngåelsen av EØS-avtalen skulle ha som formål å være en avtale med et fremtidig mål om et fullverdig EU-medlemskap, og dette rett etter at det ble et "nei" i folkeavstemningen om et norsk medlemskap i EU. Kåre Willoch, som var tidligere statsminister for Høyre, har òg sagt at "Nei- siden vant denne gang, men tapte hver dag siden". I dette legger han at enten det norske folket ville det eller ikke, så kommer vi stadig nærmere et EU- medlemskap uansett, og dette selv om vi vant folkeavstemningen.

Hva er en folkeavstemning verdt når folkets stemme ikke respekteres?

Kim René Hamre
Leder, Ungdom mot EU Bergen

Et stort demokratisk problem!

Folkeavstemninger er vel den aller mest demokratiske måten å ta en stor avgjørelse på, og jo flere som deltar, jo mer demokratisk vil den være.

I folkeavstemningen om et norsk EU-medlemskap i 1994, så var valgdeltakelsen på ca. 89%, og det ble et "Nei til EU". Dette er en skyhøy valgdeltakelse, men likevel har vi aldri vært nærmere et medlemskap i EU enn hva vi er i dag.

Dette er også et av hovedargumentene til Europeisk ungdom, at når vi likevel følger alt EU kommer med, og i nesten enda større grad enn land som er EU- medlemmer, så kan vi jo bare melde oss inn vi også, for da får vi hvert fall stemmerett.

Dette er et stort demokratisk problem, for hva er en folkeavstemning verdt når folkets stemme ikke respekteres, og en bare kjører sitt eget løp uansett?

Personlig er jeg veldig tilhenger av sitatet "Makten skal utgå fra folket" og at våre folkevalgte skal tjene folket, men for å være helt ærlig så føler jeg ikke at vi blir lyttet til.