Kjerkol – dette kan du ikke la Helse Sør-Øst slippe unna med
Det er forståelig at helseforetakene skal ha et visst spillerom for å løse de oppgavene de er satt til. Men de kan ikke innføre en praksis som er stikk i strid med Stortingets ønske og regjeringens politikk, slik Helse Sør-Øst gjør i anbudsrunden for rusbehandling, skriver Inger Lise Hansen (Actis), Jon Storaas (Foreningen for en helhetlig ruspolitikk) og Åse Irene Williksen (Ja, det nytter).
Inger Lise Hansen
Generalsekretær, ActisJon Storaas
Daglig leder, Foreningen for en helhetlig ruspolitikk (FFHR)Åse Irene Williksen
Daglig leder i Ja, det nytterDen pågående anbudsrunden for rusbehandling i Helse Sør-Øst vil med sine rigide krav og føringer strupe mangfoldet og rasere det ideelle rusbehandlingstilbudet. Stadig mer ansvar skal ligge i det kommunale helsetilbudet som allerede mangler økonomiske ressurser. Taperne er de rusavhengige.
Det er forståelig at helseforetakene skal ha et visst spillerom for å løse de oppgavene de er satt til. Men et sted går grensen. De kan ikke innføre en praksis som er stikk i strid med Stortingets ønske og regjeringens politikk. Det er dette Helse Sør-Øst gjør i anbudsrunden for rusbehandling, hvor fristen for å levere tilbud nylig gikk ut.
Det mest graverende, slik vi ser det, er hvordan anbudet bryter med Kjerkol og regjeringens uttalelser om å styrke de ideelle aktørene. Senest under spørretimen i forrige uke trakk Kjerkol frem at de regionale helseforetakene skal bruke handlingsrommet sitt til å kjøpe tjenester fra ideelle leverandører.
Kjære Kjerkol – ikke si at vi skal vente på den nye forebyggings- og behandlingsreformen. Det har vi ikke tid til.
De regionale helseforetakene fremstår som et voksende helsebyråkrati som gjør som de selv vil. De forholder seg i liten grad til politiske styringssignaler og vedtak i Stortinget. Økonomisk effektivitet og produksjonsdøgn trumfer kvalitet og resultater. Målet om at rusbehandling skal bidra til at mennesker kan bli rusfrie, er tilsynelatende underordnet.
Med anbudet sitt tvinger Helse Sør-Øst også de ideelle aktørene inn i en streng mal. «Unisex» og «One-size-fits-all» er kanskje billigere konsepter, men alle rusavhengige er ikke like. Når rusbehandlingsinstitusjoner må fjerne det som gjør dem unike, forsvinner mangfoldet. Det begrenser muligheten for den rusavhengige til å velge en behandling som passer for seg. Vi sitter igjen med en blåkopi av det offentlige tilbudet.
Det er særlig disse grepene i anbudet vi som er avsendere av denne kronikken, er bekymret for:
Færre medikamentfrie tilbud
Anbudet til Helse Sør-Øst har krav om at institusjonene ikke lenger kan reservere seg mot medikamentell behandling. Resultatet kan være at det ikke vil finnes rene medikamentfrie tilbud igjen, og at valgfriheten i realiteten er redusert for de som ikke vil være i nærheten av «rus».
Ingen økt bruk av kjønnsdelt behandling
I det nye anbudet er kjønnsbasert behandling fjernet. Dette er strikk i strid med anbefalingene fra blant annet Kvinnehelseutvalget. Det gjør blant annet at Kvinnekollektivet Arken står i akutt fare for å måtte legge ned. Dette er det eneste tilbudet her til lands som kun driver kvinnespesifikk behandling.
Hver institusjon sin spesialist
Kravet om at hvert behandlingssted skal ha sin egen psykologspesialist og lege vil være umulig å oppfylle for de mindre institusjonene. Før kunne man ha denne typen spesialister «på deling», en ordning som har fungert bra. Og hvor skal man finne disse spesialistene, som det fra før er stor mangel på?
20 prosent færre behandlingsplasser
Helse Sør-Øst har i dag avtale med 23 ideelle aktører om å levere 739 døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). I den pågående anbudsrunden er antall døgnplasser kuttet til 605 plasser. Kortere behandlingstid kan ikke kompensere for reduksjonen i antall behandlingsplasser. For å kompensere for dette, må det gjennomføres en tilleggsutlysning på langtids døgnbehandling (12 måneder). Denne skal være reservert ideelle aktører. Det må stilles krav til at det offentlige ikke bygger opp konkurrerende tilbud til de ideelle.
Kutt i langtidsbehandling
Helse Sør-Øst har endret definisjonen av langtidsbehandlingen fra 9–12 måneder til 6–9 måneder. Ni måneder kan virke lenge, men når en skal bli rusfri kan det for noen føles ut som om man knapt har kommet inn i behandling før man må ut igjen. Helse Sør-Øst mener at den reduserte behandlingstiden fører til at flere blir behandlet og at køene blir kortere. Det hjelper lite hvis de som har blitt behandlet, ikke får hjelpen de trenger og kort tid senere stiller bakerst i behandlingskøen.
Har toget gått for de ideelle som sliter med å oppfylle kravene i anbudet?
Ikke hvis helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er villig til å bruke makten hun har som sjefen over alle sjefer i helsesektoren, og instruerer Helse Sør-Øst om å prioritere de ideelle når tilbudene skal vurderes.
Og kjære Kjerkol – ikke si at vi skal vente på den nye forebyggings- og behandlingsreformen. Det har vi ikke tid til.