Kjernekraft-forskere ber om Hoel-svar: «Forskningsrådet etterlever ikke sine egne kriterier»
Det er svært problematisk når Forskningsrådet velger å godta eksterne panelvurderinger av søknader som er direkte i strid med deres egne vurderingskriterier, mener forskere ved NTNU og Smart Innovation Norway, som mener forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel må svare på om Forskningsrådets opptreden er i samsvar med Regjeringens forskningspolitikk.
Iliana Ilieva
Seksjonsleder for Energy Markets og Koordinator for vitenskapelig arbeid, Smart Innovation NorwayEmil Wingstedt
Seniorforsker, Energy Markets, Smart Innovation NorwayMartin Nødland Hjelmeland
Postdoktor, Intitutt for Elektrisk energi, NTNUJonas Kristiansen Nøland
Førsteamanuensis, Institutt for elektrisk energi, NTNU, Førsteamanuensis II, Institutt for elektro, IT og kybernetikk, USNNylig ble Forskningsrådet utfordret på at kompetanse ikke er nok om man søker om midler til kompetanseprosjekter innen kjernekraft.
Bakgrunnen var søknaden om midler til kompetanseprosjektet NiNAR – «Nuclear in Norway: Analysis of Requirements» fra Smart Innovation Norway 15. februar 2023, i samarbeid med blant annet Institutt for energiteknikk (IFE), Østfold Energi, Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) og Norsk Kjernekraft.
Flere har i ettertid spurt Forskningsrådet om vurderingen av den avslåtte søknaden er i strid med deres egne kriterier for vurdering av kompetanse.
Forskningsrådet skriver selv i utlysningen at kvalitet i gjennomføringen handler om «i hvilken grad prosjektdeltakerne utfyller hverandre, og i hvilken grad prosjektgruppen innehar den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv måte».
Men i vurderingen av forskningsprosjektets kompetanse skriver Forskningsrådets eksterne vurderingspanel at «..., det er usannsynlig at offentligheten vil oppfatte NiNAR som et upartisk prosjekt, og mange vil kanskje vurdere konsortiet som forutinntatt og i stor grad kjernekraftvennlig. Det uttalte målet om å gi objektiv og nøytral faktabasert kunnskap virker derfor til en viss grad illusorisk og urealistisk.»
Spør om søkernes objektivitet
Vi ser her at de som har vurdert søknaden stiller spørsmålstegn ved søkernes objektivitet. Men vurderingspanelet klarer ikke å forholde seg til Forskningsrådets objektive vurderingskriterier, som vektlegger kompetanse, og ikke å være en uttalt motstander av en bestemt energiform.
Det er en skam at kjernekraftforskere blir behandler på denne måten og ikke blir kreditert for sin kompetanse til å utvikle objektiv, faktabasert kunnskap innenfor et felt det finnes store kunnskapshull.
Fire kjernekraftforskere
- Hvordan kan en motstander av en energiform kvalifisere seg for sin kompetanse til å delta i et energiforskningsprosjekt?
- Hvordan kan ulike partnere av et prosjekt bli kvalifisert som nøytrale aktører i vurderingen av deres kompetanse?
- Gjelder kravet til motstandere også andre energiformer, eller kun kjernekraft?
Det er uvisst hvorfor Forskningsrådet ikke krever at deres egne vurderingspaneler etterlever objektive kriterier. Mangelen på å etterleve disse kriteriene stiller også spørsmålstegn ved objektiviteten som ligger bak vurderingen av søknader hos Forskningsrådet.
Store kunnskapshull
Det er en skam at kjernekraftforskere blir behandler på denne måten og ikke blir kreditert for sin kompetanse til å utvikle objektiv, faktabasert kunnskap innenfor et felt det finnes store kunnskapshull.
Vårt forslag er at Forskningsrådet snarest endrer sine vurderingskriterier i årets utlysning om deres panelvurderinger ikke er i stand til å etterleve de. En passende omformulering kunne kanskje vært at vurderingen tar hensyn til «i hvilken grad prosjektgruppen ikke bare innehar den nødvendige kompetansen, men også har de rette holdningene til ulike energikilder».
Til slutt vil vi også utfordre Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel på å ta stilling til om Forskningsrådets opptreden i denne saken er i samsvar med Regjeringens forskningspolitikk.