Klimakrisen og naturkrisen må løses sammen og samtidig

Kartlegging av natur og miljø

Det som imidlertid har fått mindre oppmerksomhet fra Klimautvalgets rapport er anbefalingene knyttet til arealer og natur.

I dagens prosjekter er det samlet sett potensial til å lagre like mye CO2 på sokkelen som Norge slipper ut totalt sett.

Benedicte Solaas
Klimadirektør i Offshore Norge

Som kjent opplever verden et dramatisk og akselererende tap av naturmangfold forårsaket av menneskelige aktiviteter. Naturen og klimaet er gjensidig avhengig av hverandre, der klimaendringene truer sårbare arter og økosystemer samtidig som ødeleggelse av økosystemer forverrer klimaendringene. Klimakrisen og naturkrisen må derfor løses sammen og samtidig.

Klimautvalget mener at naturen må kartlegges bedre som grunnlag for en god arealpolitikk. Heldigvis gjøres det mye godt arbeid her allerede.

Vi representerer næringer som er aktive bidragsytere til å bygge kunnskap om miljøverdier og potensielle miljøskadelige effekter av aktivitet fra virksomheten på norsk sokkel. Miljøovervåking av havbunnen har vært gjennomført siden 70-tallet, inkludert overvåking av vannsøyle de senere år. Det finnes lange, unike dataserier, og konklusjonen fra det omfattende programmet er at utslipp fra boreaktivitet kun har begrenset påvirkning nær der utslippet skjer.

Videre har bransjen bidratt til kartlegging av miljøverdier som koraller og svamp på norsk sokkel, inkludert forskning for å bygge kunnskap om disse artenes sårbarhet. Bransjen har også vært med å finansiere og kartlegge gyteområder for flere fiskearter som brukes i forbindelse med planlegging av olje- og gassaktiviteter. Det gjøres omfattende kartlegging og overvåking av sjøfugl, i tillegg til at vi kjenner til utbredelsen av sjøfugl fra enkeltkolonier når de ikke befinner seg i hekkekoloniene. Denne kunnskapen tar vi med oss og bygger videre på når vi videreutvikle sokkelen og blant annet skal bygge opp havvindnæringen.

Forvaltningsplansystemet er et godt og demokratisk virkemiddel

Videre anbefaler Klimautvalget at det innføres et system for bindende, helhetlige arealplaner for bruk av havarealer for å avstemme interesser mot hverandre og for å stimulere til god sameksistens.

Norge har i mange år tatt en bærekraftig forvaltning av havområdene på alvor, der forvaltningsplanene spiller en sentral rolle. Her settes det blant annet forutsigbare rammer for næringsvirksomhet i havet som skal skje innenfor naturens tålegrenser.

Et bredere aktørbilde forsterker behovet for felles omforente rammer og spilleregler slik at næringer i størst mulig grad kan likebehandles og sameksistere

Benedicte Solaas
Klimadirektør i Offshore Norge

Klimautvalget peker på svakheter med forvaltningsplanene og viser til at ingen har myndighet til å ivareta en helhetlig forvaltning av havarealene.

Forvaltningsplanene er et godt og demokratisk virkemiddel for helhetlig forvaltning av norske havområder som skal bidra til å opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold, samtidig som vi kan fortsette å skape verdier fra havet. Likevel er vi enige i at et bredere aktørbilde forsterker behovet for felles omforente rammer og spilleregler slik at næringer i størst mulig grad kan likebehandles og sameksistere. I stedet for å utvikle noe nytt, tror vi det er hensiktsmessig å forsterke det arbeidet vi allerede gjør, slik at det blir enda mer robust.

Ingen enkle løsninger

Ødeleggende inngrep i naturen kan anses som nødvendige for å dempe klimakrisen, men det finnes også løsninger som kan være gode tiltak for både klima og natur. Og her er vi helt enige med Klimautvalget i at man bør unngå arealinngrep i områder der det er stor naturlig karbonlagring.

Likevel, dersom vi skal produsere nok kraft til å elektrifisere samfunnet og bygge ny industri, så trenger vi sannsynligvis å bruke mer areal både på land og til havs. Men det må gjøres på en så skånsom måte som mulig. Vår industri vil fortsette å være en aktiv bidragsyter til å bygge kunnskap om effekter av våre aktiviteter. Vi har vist at det er mulig å drive næringsaktivitet i havet med svært lav påvirkning på natur og miljø, og ønsker å være en pådriver for videre forbedring. Dette gjelder også for de nye næringene som vokser fram.

Så skal vi være en konstruktiv part som bidrar til å finne løsninger som er basert på dialog med både politikere, næringsliv, lokalsamfunn, urfolk og andre berørte aktører om hvordan vi skal løse dilemmaene vi kommer til å møte framover.