Krever at helseministeren tar grep: – Styret i Helse Nord er ikke i stand til å gjøre jobben sin

Den eneste med garanti på 85 prosent

I likhet med samtlige av direktørene i de andre helseregionene, har Lind rett på etterlønn i inntil 12 måneder, dersom styret velger å avvikle arbeidsforholdet hennes. 

Det som skiller Linds avtale fra de andre direktørenes avtaler, er tilleggsbestemmelsen om fast jobb og en garantert lønn på 85 prosent av det hun tjener på tidspunktet hun fratrer frivillig:

«Dersom administrerende direktør på eget initiativ ønsker å tre ut av stillingen etter fylte 62 år, tilbys administrerende direktør annen fast stilling i helseforetaket med lønnsbetingelser tilsvarende 85 prosent av lønn ved avslutningstidspunktet», heter det i Linds avtale. 

Ber Vestre komme på banen

Eilertsen som selv er valgt inn fra Troms, har tidligere jobbet med helsepolitikk i Nord-Norge på lokalnivå, da han satt i helsekomiteen i kommunestyret i Harstad.

Nå ber han ansvarlig statsråd, Jan Christian Vestre (Ap), komme på banen og rydde opp. Eilertsen mener styret i Helse Nord ikke klarer å levere på de oppgavene det er satt til å gjøre. 

– Her må helseminister Vestre gripe inn, for styret i Helse Nord viser at de ikke er i stand til å gjøre jobben sin, sier han.

Senterpartiet: – Lite tillitsvekkende 

Frp får støtte fra Senterpartiets helsepolitiske talsperson, og leder av helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp). Hun sier Sp har foreslått at regjeringen pålegger å følge statens lederlønnssystem i helseforetakene.

– Vi mener at helseministeren burde ha grepet inn mot alle foretak, og sørget for en annen lønnsutvikling enn det vi ser nå, sier Toppe.

Hun påpeker Senterpartiet under behandlingen av trontalen har foreslått at Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene følger statens lederlønnssystem ved framtidige direktøransettelser.

– Vi mener at både lederlønningene og etterlønnsavtalene må gjennomgås, sier Toppe.

Uhørt

I likhet med Frp er Senterpartiet blant partiene på Stortinget som ønsker å gå bort fra en foretaksmodell for sykehusene i Norge.

Toppe sier dagens modell er den som gjør at lederlønninger og særavtaler blir for omfattende. Det mener hun svekker tilliten til hele systemet. 

– Sp mener at lederlønningene i helseforetakene er uhørte, og bidrar til svekket tillit til helseforetakene. Det endelige oppgjøret med slike høye lederlønninger og ekstremt gode tilleggsavtaler, er å fjerne hele foretaksmodellen, sier Sp-politikeren.

– Når man har vedtatt å drive sykehus som butikk etter markedsøkonomiske prinsipp, får vi også en slik ledelse. 

– Forventer moderasjon

– Vi forventer at Helse Nord følger prinsippene om moderasjon, og forutsetter at Helse Nord har gode svar på hvilke vurderinger de har gjort. Samtidig kan ikke vi kommentere på enkeltansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Det skriver statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen (Ap), i e-post til Altinget. 

– Vi har god dialog med alle styrene i de regionale helseforetakene, også Helse Nord, svarer Rønning-Arnesen.

Hun understreker at styrene skal vise moderasjon, men at de også skal ha handlefrihet.

– Vi er opptatt av at styrene skal ha tilstrekkelig handlefrihet til å kunne ansette de lederne de mener er best egnet til å lede virksomheten, samtidig som de skal tilstrebe moderasjon, sier statssekretæren.