Kvalitet koster, kompetanse må lønne seg
Skal den norske befolkningen få tilgang til helsetjenester av den kvaliteten de forventer i fremtiden, vil rekruttering av kvalifisert fagpersonell til spesialisthelsetjenesten være alfa og omega. En rimelig avlønning av kompetanse vil være en forutsetning for å sikre gode tjenester.
Carl Christian Grue Solberg
Forhandlingssjef i Norsk RadiografforbundHva ønsker vi å vie karrierene våre til, hva oppleves meningsfylt?
Å jobbe i spesialisthelsetjenesten vil for de aller fleste intuitivt oppleves som meningsfylt. Her vier man tiden sin til å redde liv og til å forbedre folks livskvalitet. Man hjelper mennesker i svært sårbare situasjoner.
Det er det stas å kunne slå seg på brystet med i samtale med svigermor.
Spesialisthelsetjenesten er en høyteknologisk tjeneste, og er i besittelse av fagmiljøer det for utviklingsorienterte arbeidstakere vil være svært attraktivt å ta del i. Den muligheten for faglig utvikling spesialisthelsetjenesten tilbyr, vokser ikke på trær, og det representerer i seg selv en stor tiltrekningskraft.
Det er bare et problem: Jobbene betaler relativt sett ikke spesielt godt.
Spesialisthelsetjenesten er en høyteknologisk tjeneste
Carl Christian Grue Solberg
Forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund
SSB presenterte for et snaut år siden en rapport utarbeidet på oppdrag fra hovedsammenslutningen Unio. Byrået undersøkte her sammenhengen mellom utdanning og samlede inntekter gjennom yrkeskarrieren, den såkalte livsløpsinntekten.
Funnene viser at enkelte utdanninger gir negativ innvirkning på livsløpsinntekten, da sammenliknet med de som har fullført videregående opplæring som høyeste oppnådde utdanning. Yrkene som kommer dårligst ut er typisk å finne i offentlig sektor, blant annet universitets- og høyskoleyrker som ergoterapeuter, sykepleiere og radiografer.
Utallige offentlige utredninger peker på eldrebølgen som en stor utfordring for oss. Helsepersonellkommisjoner peker på at færre arbeidstakere skal løse flere oppgaver, og serve flere pasienter enn tilfeller er i dag.
Det blir åpenbart krevende, men ikke umulig.
De jeg selv representerer, norske radiografer, er et godt eksempel på en yrkesgruppe som har både kompetanse og pågangsmot til å løse flere oppgaver enn de gjør i dag. De er fremoverlente og kunnskapstørste, lærevillige og offensive. Bruk av kunstig intelligens i bildediagnostikken åpner eksempelvis for en rekke spennende løsninger som kan gi gode og effektive tjenester. De er mer enn villige til å påta seg et større ansvar for å beskrive bildene, ikke bare ta dem, og stiller seg gjennomgående positive til å ta etter- og videreutdanning for å kunne bidra enda mer.
Folk er oppegående, og vil ikke over tid søke seg til yrker med relativt sett lav livsløpsinntekt
Carl Christian Grue Solberg
Forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund
Men: Det er selvsagt ingen ved sine fulle fem som blir med på en slik reise dersom det er like attraktivt å ta seg like godt betalt arbeid innenfor sektorer som ikke krever helge- og nattarbeid og/eller årevis på skolebenken.
Folk er oppegående, og vil ikke over tid søke seg til yrker med relativt sett lav livsløpsinntekt. Det vil igjen gjøre det umulig å tilby befolkningen helsetjenester av en kvalitet og et omfang de forventer, og da står selve samfunnskontrakten i fare. Vilkårene i kontrakten er at man betaler skatt og bidrar etter evne, mot at man får god hjelp ved behov.
Det er en forsikringsordning, og en grunnpilar i den norske velferdsmodellen.
Ingen forventer at offentlig sektor skal være lønnsledende, men at lønn må stå i et rimelig forhold til kompetanse, ansvar og belastning burde være selvsagt. Vi må stålsette oss for større konkurranse om arbeidskraften, og da kan ikke relativt sett lav livsløpsinntekt være spesialisthelsetjenestens innsalg.
Vi må stålsette oss for større konkurranse om arbeidskraften
Carl Christian Grue Solberg
Forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund
Min frykt er at vi som samfunn skyver disse utfordringene foran oss for lenge, og da vil en mulig konsekvens være at vi ikke blir i stand til å kunne yte helsehjelp av den kvalitet vi ønsker til alle vi søker å ivareta.
Finnes det politisk handlekraft og mot til å tak i utfordringene?
Løsninger finnes, men det krever kløkt, vilje, og selvsagt også en rimelig avlønning av livsviktig kompetanse å realisere dem.