Langt mellom bompengepartienes politiske seire

«Bompengepartiet» har de siste fire årene skapt flere overskrifter på grunn av personkonflikter og eksklusjoner enn politiske seire. Men partiets oppstandelse og eksistens bør være en nyttig påminnelse for tradisjonelle partier om at de ikke må glemme å høre etter når velgerne protesterer.

Cecilie Lyngby er i dag partileder for Folkets Parti FNB, bedre kjent som «bompengepartiet». For fire år siden skapte partiet furore i valgkampen, og fikk også betydelig innflytelse flere steder. Nå har partiet nærmest forsvunnet fra velgernes bevissthet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Del
Del
Del
Print
Lagre

Veslemøy Hedvig Østrem

Sjefredaktør

For fire år siden, i januar 2019, så landskapet før lokalvalget i september ganske velkjent ut. Mange trodde kommunesammenslåinger og distriktspolitikk skulle bli utslagsgivende ved valget. Så kom bompengeprotesten og stjal oppmerksomheten.

Det er lett å trekke på smilebåndet når man ser oversikten Altinget har gjort over tillitsvalgte fra Folkets Parti FNB, tidligere Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB). Det folkelige uttrykket «opp som en bjørn, og ned som en skinnfell» kan være en passende beskrivelse. At protesten mot mer bompenger skulle ende opp som et politisk parti med betydelig innflytelse flere steder, er ganske unikt og egentlig litt vanskelig å fatte i dag. For hvordan kunne en sak skape så sterk misnøye at velgerne flokket seg til partilister med et tilfeldig sammensatt lag, som langt ifra var enige om hva de skulle mene om alle andre saker enn bompenger?

Det er lettere å etablere et protestparti enn å få det til å fungere.