Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

Langt mellom bompengepartienes politiske seire

«Bompengepartiet» har de siste fire årene skapt flere overskrifter på grunn av personkonflikter og eksklusjoner enn  politiske seire. Men partiets oppstandelse og eksistens bør være en nyttig påminnelse for tradisjonelle partier om at de ikke må glemme å høre etter når velgerne protesterer.

Cecilie Lyngby er i dag partileder for Folkets Parti FNB, bedre kjent som «bompengepartiet». For fire år siden skapte partiet furore i valgkampen, og fikk også betydelig innflytelse flere steder. Nå har partiet nærmest forsvunnet fra velgernes bevissthet. 
Cecilie Lyngby er i dag partileder for Folkets Parti FNB, bedre kjent som «bompengepartiet». For fire år siden skapte partiet furore i valgkampen, og fikk også betydelig innflytelse flere steder. Nå har partiet nærmest forsvunnet fra velgernes bevissthet.  Foto: Terje Pedersen / NTB
Veslemøy Hedvig Østrem

For fire år siden, i januar 2019, så landskapet før lokalvalget i september ganske velkjent ut. Mange trodde kommunesammenslåinger og distriktspolitikk skulle bli utslagsgivende ved valget. Så kom bompengeprotesten og stjal oppmerksomheten. 

Det er lett å trekke på smilebåndet når man ser oversikten Altinget har gjort over tillitsvalgte fra Folkets Parti FNB, tidligere Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB). Det folkelige uttrykket «opp som en bjørn, og ned som en skinnfell» kan være en passende beskrivelse. At protesten mot mer bompenger skulle ende opp som et politisk parti med betydelig innflytelse flere steder, er ganske unikt og egentlig litt vanskelig å fatte i dag. For hvordan kunne en sak skape så sterk misnøye at velgerne flokket seg til partilister med et tilfeldig sammensatt lag, som langt ifra var enige om hva de skulle mene om alle andre saker enn bompenger?  

Det er lettere å etablere et protestparti enn å få det til å fungere.

Bompengesaken går rett inn i folks lommebok og pirker også borti spørsmål om hvordan vi velger å leve livene våre. Det er dyrt å kjøre til jobb hvis du må passere en bomring. Mange opplever heller ikke at de har noe alternativ. Høyere priser for å passere en bomring ble dessuten et virkemiddel for to ting: Å få mer penger i kassa til andre utgifter og å endre folks atferd i mer klimavennlig retning. Bompengespørsmålet vekker altså følelser, men er også en politisk sak som skiller partier som tyr til pisk fra de som tror mer på gulrot: Skal vi gjøre det litt verre å forurense, eller skal vi gi en premie for dem som endrer atferd. 

I Altingets gjennomgang av de folkevalgte for FNB blir det tydelig at det er lettere å etablere et protestparti enn å få det til å fungere. 

Det kan bli traurig for engasjerte aktivister å møte den langsomme lokalpolitikk-kverna. 

«Utover bompengesaken hadde folk ulik motivasjon for å bli med», sier Cecilie Lyngby til Altinget. Hun forteller at Folkets Parti FNB i Oslo har fremmet 12 forslag mot økte bompenger i hovedstaden, men de har ikke fått flertall for noen. Alle som har vært i nærheten av et kommunestyremøte, vet at 12 forslag på fire år, ikke er spesielt massivt. Det har vært andre problemer å løse. Og hva gjør en lokalpolitiker fra FNB med alle forslagene til reguleringsplaner, sykehjemsoppussing, pris på kulturskolen og kostnader til kloakkrensing?