Lanserer tenketank for politikk som ser lenger
Aksel Braanen Sterri, Eirik Mofoss og Jakob Graabak lanserer en ny tankesmie, Senter for langsiktig politikk. − Det er vanskelig å vinne stemmer på investeringer som ikke gagner velgere kortsiktig.
Nora Didriksen
JournalistSenter for langsiktig politikk er en politisk uavhengig organisasjon som skal utvikle og fremme politikk som tar mer hensyn til fremtidige generasjoner og langsiktige utfordringer. De vil bidra i samfunnsdebatten og være en møteplass for forskere, politikere og alle som er interessert i langsiktig og kunnskapsbasert politikk.
Konseptet har vært i utvikling i omtrent et år. De har hatt en myk lansering siden mars, men har nå offisielt lansert.
Senteret er startet som et ideelt prosjekt og med frivillige økonomiske bidrag fra ulike privatpersoner og stiftelser. Eirik Mofoss, som til daglig er fagdirektør i Norad, er styreleder i senteret og har vært største drivkraft for å få det i gang.
− Norsk politisk debatt handler stort sett om det som skjer her og nå, og om tema som skiller høyre- og venstresiden, som skatt, privatisering og sentralisering. Dette kan være viktige spørsmål, men det er også en fare for at de fullstendig overskygger mer langsiktige utfordringer. Det gjelder spesielt de som ligger fram i tid, som klimaendringene, eller de som er lite sannsynlige å forekomme et enkeltår eller en valgperiode, som pandemier og andre eksistensielle trusler, sier Mofoss i en e-post til Altinget.
Mofoss sier vi må unngå situasjoner der kortsiktigheten gjør oss selv en bjørnetjeneste. Som eksempel nevner han koronapandemien, som har kostet samfunnet mange menneskeliv og store tap, og som uavhengige evalueringer (for eksempel koronakommisjonen) mener kunne vært mye mindre alvorlig om vi hadde vært bedre forberedt.
− Likevel, straks krisen er over, er det lett for politikerne å prioritere tid og penger på utfordringer som er mer sannsynlige å skje de neste fire årene. Dermed får man den absurde situasjonen at regjeringen mottar kritiske evalueringer av tidligere beredskapsnivå og samtidig kutter FHIs budsjett til nivået før pandemien, forteller den ferske styrelederen.
Senteret viser til tre prioriterte områder på sine nettsider; eksistensielle trusler, framtidige generasjoner og global velferd.
− Det er vanskelig å vinne stemmer på investeringer som ikke gagner velgere kortsiktig, selv om de er av enorm betydning på sikt. Både klimatiltak og pandemiberedskap er slike eksempler. Vi vet at forebygging er billigere enn reparasjon, men det krever modige, ansvarlige og langsiktige politikere. Vi i Langsikt vil bidra med det vi kan, gjennom nye politiske forslag, argumenter og som en langsiktig stemme i samfunnsdebatten, forteller Mofoss.
For å bidra til positiv politisk endringer legger to grunnleggende metodiske prinsipper; Problemanalyser må være kunnskapsbaserte og foreslåtte tiltak velbegrunnede, og alle valg har en alternativkostnad. Når vi velger å bruke ressurser på noe blir noe annet nedprioritert. I tillegg benytter de kriteriene skala, løsbarhet, neglisjerthet, og politisk egnethet, for å velge problemer å fokusere på.