Lars Kolbeinstveit: Sykelønnsdebatt på høyresiden – Venstres forslag er ingen avsporing

Venstre skal ha ros for å fremme forslag til reform av sykelønnsordningen. Den samme viljen finner vi ikke hos Høyres Henrik Asheim når Altinget spør om Venstres forslag. Asheim sier at Rotevatn bidrar til å spore av debatten om sykelønn, og at «du ikke får mindre kreft av å gå ned i lønn.»

Det høres ut som Rødts argumentasjon og tar ikke argumentene for reform på alvor.  Poenget er selvsagt ikke at sykelønnsreform gjør folk friske, like lite som pensjonsreformen har gjort folk yngre.

Kan være fornuftig politikk

Høyre kan for øyeblikket bare lene seg tilbake, fremme tidligere standpunkter og se på at partiene på venstresiden ødelegger for hverandre. Men høyresiden kan ikke forvente at denne situasjonen vedvarer.

Riktig utformet kan kutt i sykelønnsordningen være fornuftig politikk. 

Lars Kolbeinstveit
Filosof og rågiver, Civita

Riktig utformet kan kutt i sykelønnsordningen være fornuftig politikk. Det finnes svært mange ulike forslag, utvalgsrapporter og forskjellig forskning som bør drøftes bredt, og tas i bruk for å fremme en reform. Skal det skje, bør ikke debatten spore av på grunn av enkel retorikk.

Poenget er at sykefravær koster, og at noen må ta regninga. I dag tar arbeidsgiver hele regninga helt i starten, før staten tar over. Det er en ubalanse som bør rettes opp, både for å spare penger og for å gi bedre incentiver.

Høyresiden må klare å prioritere

Slik er de aller fleste velferdsordninger utformet i dag: Arbeidsledighetstrygd er ikke lavere enn full lønn fordi vi tror det skaper jobber. Den er lavere fordi vi har balansert ulike hensyn i den velferdsstaten alle vil bevare: Utgiftene kan ikke være for høye, men samtidig er inntektssikkerhet avgjørende for innbyggernes trygghet. Og vi erkjenner at incentiver har en viss effekt. Høyresiden må klare å prioritere, og dempe veksten i offentlige utgifter hvis vi skal skatte mindre.

Da kan det igjen bli Vedums tur til å lene seg tilbake mens han stiger på målinger og ler av borgerlig kaos.   

Lars Kolbeinstveit

Asheim kan riktignok støtte seg til Høyres program, og det er bra at han åpner for diskusjon om en jevnere balanse i arbeidsgivers ansvar for sykelønnen. Men hovedreaksjonen inviterer ikke til debatt. Det er synd. For Venstres forslag er ingen avsporing. Hvis opposisjonen ikke makter å diskutere bedre, risikerer vi at Høyre i posisjon vil måtte fremme ugjennomtenkte kutt. Da kan det igjen bli Vedums tur til å lene seg tilbake mens han stiger på målinger og ler av borgerlig kaos.