Lill Sverresdatter Larsen: Får vi sykepleiere til å bli i jobben sin, er mye løst

De som er ansvarlige for å bemanne helsetjenesten i kommunene og på sykehusene, KS og Spekter, har sammen bestilt en rapport om ulike løsninger for å dempe veksten i bemanningsproblemene i helsesektoren.

Bemanningsproblemer har vi. Nav forteller at vi mangler 6600 sykepleiere og spesialsykepleiere i dag. SSB forteller at vi ligger an til å mangle 28.000 om 13 år. Samtidig blir vi flere og flere eldre som vil trene mer helsehjelp. Dette er bakgrunnen for rapporten som er utarbeidet av Menon Economics og Rambøl.

Rapporten peker ut fire hovedretninger for løsninger for å dempe veksten i bemanningsbehovet:

• Heltidsstillinger for å utnytte både kompetanse og arbeidskraft bedre
• Bedre oppgavedeling og samhandling mellom virksomheter og helsepersonell
• Investeringer i og implementering av teknologi i helse- og omsorgstjenestene
• Styrket helsekompetanse i befolkningen og tidlig innsats for å utsette behov for omfattende helsehjelp

Mye av dette kan Norsk Sykepleierforbund stille seg bak, og rapporten peker på noen viktige særnorske forhold om blant annet manglende investeringer i teknologi, sist demonstrert ved regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Hver femte sykepleier slutter innen ti år

Noen avgjørende forhold har derimot Menon Economics og Rambøl hoppet bukk over. Og da passer kartet deres dårlig til terrenget.

SSB har kartlagt sykepleieres vei inn i og ut av yrket. Det er dystre tall: 1 av 5 har sluttet i yrket før det har gått ti år. Legg også til at gjennomsnittlig avgangsalder for sykepleiere er 58 år.

Det er et kjempepotensial i å hente sykepleiere tilbake til yrket, og for at sykepleiere kan jobbe hele yrkeslivet ut.

Med andre ord: Det er et kjempepotensial i å hente sykepleiere tilbake til yrket, og for at sykepleiere kan jobbe hele yrkeslivet ut. Men da må vi gjøre noe med årsakene til at så mange gir seg i jobben som sykepleier, eller ikke klarer jobben som sykepleier et helt yrkesliv. Her svikter analysene i rapporten.

Problemet med «frivillig» deltid

Den er grundig på mange av årsakene til deltid. Verre er det med forslagene til tiltak for å redusere andelen «frivillig» deltid. Det er ikke ett forslag om tiltak som kan redusere belastninger i arbeidet, arbeidsmiljøet og ved turnusarbeid. Dette er pussig, all den tid rapporten også viser til forskning om at høy arbeidsbelastning som følge av manglende bemanning er en av årsakene til deltid.

Denne forskningen understøttes av Norsk Sykepleierforbunds medlemsundersøkelse: For høyt arbeidspress og belastning som følge av turnusarbeid er de viktigste grunnene sykepleiere oppgir til at de «ønsker» å jobbe deltid.

For øvrig er gevinstene av overgangen fra deltid til heltid betydelig overdrevet i rapporten. Den bruker gjennomsnittlig stillingsstørrelse 50% i sine gevinstberegninger. I KS er gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte i helse og omsorg 75%. I tillegg kommer alle ekstravakter og merarbeid som deltidsansatte jobber.

Overbemanning i helsesektoren?

Rapporten viser også til at sykehusene og kommunene overbemanner avdelinger for å fylle helgene, noe som gir overkapasitet på hverdagene. Vi er ikke kjent med at verken sykehusene eller kommuner overbemanner. Tvert om får vi tilbakemelding om det motsatte; turnusordningene tar ikke høyde for verken ferie eller sykefravær. Altså relativt forutsigbart fravær.

Vi er ikke kjent med at verken sykehusene eller kommuner overbemanner. 

Hvis avdelingene var overbemannet, så ville ikke underbemanning vært en av årsakene til at helsepersonell «velger» å jobbe deltid. Sykehusene og kommunene ville heller ikke hatt behov for å leie inn vikarer for vel 2 milliarder kroner hvert år hvis overbemanning faktisk var tilfellet.

Økt styringsrett som verktøy er en dårlig idé

Mer helgearbeid blir ofte beskrevet som løsningen på deltidsutfordringen, så også her. Veien dit er ifølge denne rapporten økt styringsrett for arbeidsgiver og et behov for «mindre rigide» arbeidstidsløsninger.

Vi er ikke uenig i at helgearbeid er en del av utfordringsbildet knyttet til heltid. Men å tvinge turnusarbeidere til enda mindre helgefri kommer til å skade rekrutteringen, og enda flere vil slutte. Det løser i hvert fall ingen bemanningsutfordringer. Vi sitter på mange gode eksempler for hvordan dette kan løses uten å måtte jobbe hver annen helg. Samarbeid mellom partene er en nøkkel. Økt tvang er det ikke.

Å tvinge turnusarbeidere til enda mindre helgefri kommer til å skade rekrutteringen, og enda flere vil slutte.

Til slutt er det to løsninger rapporten har sett bort fra:

• Økt grunnbemanning. Sykepleierne finnes der ute. Med det sykefraværet vi har i sektoren, bør bemanningen ta høyde for forventet fravær. Det er veien å går for redusere sykefraværet, hente inn igjen noen av dem som slutter, eller som blir syke av belastningen. De flerfoldige milliardene som brukes på vikarer, kunne blitt brukt på økt grunnbemanning i stedet.
• Lønn. Hvis kommune tilbyr mer i lønn for å tiltrekke seg kompetanse i helsesektoren, omtales det som «en ond spiral». Innenfor de fleste andre bransjer anses lønn som et virkemiddel for å rekruttere. Det burde være ukontroversielt å peke på at det er et virkemiddel i helse- og omsorgssektoren også.