Debatt

Løvdal: Om bærekraft og enhjørninger - regulering av kunstig intelligens

Ved å forstå årsakene bak EUs reguleringer vil det både bli enklere å forholde seg til dem, og man vi se at det å etterleve dem vil gi økt konkurransedyktighet på sikt, skriver styreleder og fagansvarlig jurist i Egalia som et motsvar til Widmes spaltistinnlegg om EUs regulering på området kunstig intelligens.

Linda Løvdal jobber både med å overvåke implementering av
EU-direktiver i norsk rett på på likestillingsfeltet, og med å bygge kompetansesenter på sosial bærekraft. Hun er uenig med Nils-Ola Widme i at EUs regelverk på kunstig intelligens kan bli for omfattende. 
Linda Løvdal jobber både med å overvåke implementering av EU-direktiver i norsk rett på på likestillingsfeltet, og med å bygge kompetansesenter på sosial bærekraft. Hun er uenig med Nils-Ola Widme i at EUs regelverk på kunstig intelligens kan bli for omfattende. Foto: Privat
Lene Løvdal
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Abelias Nils-Ola Widme advarer mot mengden og kompleksiteten i lovkrav fra EU når det gjelder europeiske bedrifters konkurransedyktighet, særlig direktivet om regulering av kunstig intelligens. Visst er det krevende med så mye regulering som vi har eller som er på vei. Men om man forstår årsakene bak reguleringene vil det både bli enklere å forholde seg til dem, og man vi se at det å etterleve dem vil gi økt konkurransedyktighet på sikt, så vel som mer bærekraftige samfunn.

Bruk hjelm

Det er en enorm omstilling på gang, og motoren i denne er lovkrav, først og fremst fra EU. En kjent historie fra atferdsøkonomifeltet, er bruk av hjelm i ishockey. Man taper noen millisekunder her og der på å bruke hjelm, noe som gjorde at ingen brukte hjelm selv om man visste om risikoen for skader – før det ble påbudt. EU gir nå risikoreduserende regelverk på en rekke felt. Først når mange land har samme krav, vil det være mulig å unngå risiko for potensielt stor skade uten å miste for mye av konkurranseevnen. I tillegg til natur- og miljøvern har vi hele bredden av sosial bærekraft, fra tradisjonelt vern av arbeidstakere via likestilling til ivaretakelse av demokrati, personlig integritet og rettsvern, på arbeidsplassen og i samfunnet.

Teknologi, særlig algoritmer og kunstig intelligens har en tendens til å forsterke eksisterende svakheter både i hjernene våre og i samfunnsstrukturene våre om vi ikke er svært oppmerksomme. Stereotypier, vanetenkning, bekreftelsesfelle – alt dette svekker kvaliteten på beslutningene som tas, og vi må dyttes om vi skal klare å bygge mer bærekraftige bedrifter og vaner enn vi har i dag.

Les også
Kompensere for svakheter

En helt essensiell del av det grønne skiftet, så vel som arbeidet for sosial bærekraft, er å kompensere for disse svakhetene i hjernen og verden, og snu blikket til bedriftsbyggere og andre beslutningstakere. Fra neste år blir prinsippet om dobbelt vesentlighet gjennomført for store bedrifter i Norge og EU, gjennom retningslinjene for rapporteringene etter EUs bærekraftsdirektiv. Det innebærer en ny måte å beregne lønnsomhet på: Den økonomiske bunnlinja skal nå vurderes sammen med bærekraft, både når det gjelder miljø og sosial bærekraft. Internt i bedriften, i leverandørkjeder og i etterfølgende salgsledd og kunder. Aktsomhetsdirektivet er på vei, og gjør enda flere retningslinjer for et bærekraftig næringsliv om til lovkrav. Da er det ikke nok å rapportere, du må være føre var.

I Norge har vi allerede åpenhetsloven som krever nye tanker om omdømme: Ingen er perfekte, men nå kreves det at du jobber med bedriftens selvinnsikt og evne til å ta grep der man har størst negativ effekt når det gjelder sosial bærekraft – og forteller åpent om hva du gjør for å minimere denne. Investorer, offentlige anskaffere og kunder skal kunne vite mer om de reelle kostnadene og gevinstene enn de gjør i dag. Åpenhet, selvinnsikt og kontinuerlig forebygging og stans av negative effekter er det som vil gi sunn konkurranse og bærekraftige samfunn. Det kommer dessuten til å svi om du ikke gjør jobben – erstatningsansvar og opprydning etter skade er tatt med i mye av dette lovverket.

Vi trenger bedre koordinering

Widme har likevel et viktig poeng: Det er definitivt potensiale for bedre koordinering. Sosial bærekraft handler for eksempel også om likestilling, men retningslinjene for rapportering etter bærekraftsdirektivet er foreløpig ganske tynne når det gjelder å innarbeide eksisterende krav om likestillingsarbeid. Dette fikk jeg også etterlyst i møte med kommisjonens likestillingsbyråkrater i forrige uke, under det årlige møtet i European Equality Law Network. Nettverket av uavhenige eksperter rapporterer til kommisjonen om implementeringen av likestillingsdirektivene i EU, EØS og søkerland.

Også i Norge har vi tilsvarende potensiale for å koordinere regler og rapporteringskrav. Generelt ser det ut til å være mer gjennomført og koordinert når det gjelder miljø, mens sosial bærekraft er et lappeteppe som langt på vei blir liggende i veikanten. Plikten til å forebygge diskriminering og trakassering i likestillingsloven er innenfor åpenhetslovens og bærekraftsdirektivets virkeområder. Men plikten ser ut til å være lite kjent, i alle fall utover kjønnslikestilling og likelønn.

Hva med offentlige anskaffelser?

Når det gjelder offentlige anskaffelser, ser jeg få tegn til krav om likestillingsarbeid noe sted. I den grad sosial bærekraft er omfattet, handler det nesten utelukkende om forsvarlige arbeidsvilkår ved bruk av utenlandsk arbeidskraft. Og prinsippet om dobbelt vesentlighet bør definitivt innarbeides i dette regelverket, sammen med rutiner for oppfølging av de kravene man da har stilt. Det blir lite bærekraft om de som bare er best på papiret vinner anbudene.

EU-reglene og åpenhetsloven har enormt potensiale for å kombinere lønnsomhet og bærekraft, om de brukes. For å få det til trenger vi formidling av kunnskap om reglene til offentlig sektor, privat sektor og sivilsamfunnet. Vi trenger også møteplasser hvor man ha dialog mellom alle sektorer om hvordan man kan og bør gjøre dette i praksis, både nasjonalt og lokalt. Da kan vi få til den omstillingen og nytenkningen som trengs. Og bærekraftige enhjørninger.

Les også

Omtalte personer

Nils-Ola Widme

Næringspolitisk direktør, Abelia, styremedlem, Lovdata og Næringslivets Sikkerhetsråd
Jurist, Universitetet i Oslo, Executive MBA i strategisk ledelse, Norges handelshøyskole

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024