Debatt

Lokallagsleder i Bonde- og Småbrukarlaget: Kjære landbruksminister, nå må du ta den rette avgjørelsen

Fortsetter denne politikken, som gjør at investeringer i næringa ikke blir lønnsomme, kan vi få alvorlige konsekvenser for jordbruket i landet. Nå haster det å innføre nødvendige tiltak, mener lokallagslederen i Rindal og Surnadal Bonde- og Småbrukarlag.
Fortsetter denne politikken, som gjør at investeringer i næringa ikke blir lønnsomme, kan vi få alvorlige konsekvenser for jordbruket i landet. Nå haster det å innføre nødvendige tiltak, mener lokallagslederen i Rindal og Surnadal Bonde- og Småbrukarlag.Foto: Emilie Holtet/NTB
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Kjære landbruks- og matminister Geir Pollestad,

På landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag uttalte du at kapitalavkastning i jordbruket vil bli som en «Listhaug politikk på speed».

Realiteten er at den største strukturdrivende faktoren er lav lønnsomhet, og prisen for lav lønnsomhet er redusert sjølvforsyningsgrad, som igjen gir redusert sjølvforsyningsevne.

I dag finansieres investeringer for bonden gjennom 3 faktorer: investeringsmidler (IBU og SMIL), lånt kapital og egenkapital. 

Fortsetter denne politikken, får vi lavere sjølvforsyning med mindre areal i bruk.

Ola Kvendset
Leder, Rindal og Surnadal Bonde- og Småbrukarlag

  • Investeringsmidler ble innført fordi lønnsomheten var for lav. Stort behov for investeringstilskudd betyr at lønnsomheten er veldig lav i investeringen.
  • Lånt kapital er penger bonden låner i banken. Dette har per i dag en avkastning lik lånerenten, da dette blir utgiftsført i totalkalkylen. Altså dekkes kapitalkostnaden på lånt kapital inn i det årlige jordbruksoppgjøret.
  • Så er det egenkapital. Dette er penger på bondens konto. Bonden kan velge å investere i næringa (gården sin), eller bruke disse pengene til andre ting. Bonden kan bruke dem på privatforbruk, eller investere dem i noe som gir avkastning som for eksempel aksjefond eller eiendom. Dette kaller vi alternativ verdi. Bonden kan velge å se etter alternativer til å investere egne penger i gården sin. Jo lavere avkastning, eller jo mindre av poengene bonden får igjen ved å investere i gården, desto mer fornuftig blir det å investere pengene sine i noe annet. 
Les også

Alvorlige konsekvenser

Så er det et viktig moment her. Hvilken gruppe i jordbruket finansierer mest med lånt kapital og hvilken finansierer mest med egenkapital? Jo, de største brukene finansierer mest med lån, og de små finansierer mest med egenkapital totalt sett. Her gjør mange bekker små en stor å: Her investerer bonden egne penger i nødvendige ting for å fortsette sin drift. 

Skal du som landbruksminister snu trenden om bruksnedlegging i Norge, må vi i næringa få avkastning for å kunne investere i drifta. Da får vi ingen Listhaug på speed.

Ola Kvendset
Leder, Rindal og Surnadal Bonde- og Småbrukarlag

Vi kan illustrere dette med et eksempel med to søsken som er vokst opp på gård:

  • Søsken 1 overtar gården etter foreldrene. Hen har 1 million på sparekonto. Denne millionen må hen investere i gården for kunne drive videre. Etter 5 år tjener hen 450 000 kr i året på gårdsdrifta. Dette skal dekke både betaling for timene hen jobber, og avkastning på den millionen som er investert i gården. Kanskje må hen på ny investere i gården, men da er sparepengene brukt opp, og hen må gå til banken for å ta opp lån.
  • Søsken 2 bor i egen bolig. Hen har også spart 1 million. Denne millionen settes i aksjefond som har en avkastning på 7 prosent i året. Hen tjener også 450 000 kr i året. Etter 5 år har millionen til søsken 2 blitt til 1,4 millioner.
  • Hvorfor bør søsken 1 sette sparepengene sine inn i gårdsdrifta, når det ikke gir noe avkastning? Bonden må ha nok avkastning til å dekke nødvendige investeringer for å fortsette drifta si, for å ikke legge ned. 

Uten avkastning på egenkapitalen tvinges bonden til enten å øke produksjonen – altså får vi færre, men større bønder – eller så må bøndene lånefinansiere alt av investeringer, noe bankene aldri vil gå med på. Eller legge ned. Vi har mange steder i Norge der antallet bønder er kritisk lavt, og noen steder er det kun én bonde igjen i bygda. Slutter denne bonden, går jorda ut av bruk. 

Det haster

Fortsetter denne politikken, uten avkastning på egenkapitalen, som gjør at investeringer ikke blir lønnsomme, får vi lavere sjølvforsyning med mindre areal i bruk. Skal du som landbruksminister snu trenden om bruksnedlegging i Norge, må vi i næringa få avkastning for å kunne investere i drifta. Da får vi ingen Listhaug på speed. Da snur skuta for norsk jordbruk, og mange velgere vil vende seg mot Senterpartiet igjen.

Så får man sammen med god virkemiddelbruk og tollvern nådd målet i Hurdalsplattformen om 50 prosent sjølvforsyning. Men da må landbruksministeren ta da rette avgjørelsen nå. For det haster. 

Les også

Omtalte personer

Geir Pollestad

Landbruks- og matminister (Sp), stortingsrepresentant for Rogaland
juridisk embetseksamen (Universitetet i Bergen, 2006), økonomi (Høgskolen i Stavanger, 1999)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00