«Makta» viser hvor sentral abortsaken var for Brundtlands politiske engasjement

Norske velgere endret holdning til selvbestemt abort i løpet av 1970-tallet, en holdningsendring som i betydelig grad var ledet an av Ap. I nyere tid har abortsaken igjen dukket opp, men kommer likevel ikke i nærheten av det engasjementet som saken vekte i 1970-årene.

Arbeiderpartiet programfestet selvbestemt abort, eller «fri abort» som man gjerne sa den gangen, på landsmøtet i 1969.

Dette var altså ikke en vinnersak for Ap, og utsiktene til å endre folks holdninger var tilsynelatende små.

I valgundersøkelsen i forbindelse med stortingsvalget samme år stilte forskerne et spørsmål til velgerne om deres holdninger til abort, som har vært gjentatt ved alle stortingsvalg siden da. Kun 17 prosent av alle velgere ønsket «fri abort» i 1969. Oppfølgingsspørsmålet var «Har De en meget bestemt mening i denne saken, eller føler De Dem mer usikker?». 76 prosent svarte at de hadde en «meget bestemt» oppfatning. Dette var altså ikke en vinnersak for Ap, og utsiktene til å endre folks holdninger var tilsynelatende små. 

Som figuren under viser endret holdningene seg likevel drastisk i løpet av de neste 12 årene, særlig blant Aps velgere, men også i befolkningen generelt. Holdningsendringene i denne saken er et eksempel på politisk lederskap. Selv om det også var et stort folkelig engasjement i saken, er hovedbildet at velgerne fulgte etter politikerne, og da særlig Arbeiderpartiet og venstresiden.

Abortsaken var den viktigste saken for velgerene i 1977 

Det kan være lett å tenke at Ap i denne perioden forlot tradisjonelle arbeidervelgere, og at det var middelklassevelgerne som var tilhengere av selvbestemt abort. Det er ikke tilfelle. Ap var fremdeles i stor grad et parti for arbeidere. Eksempelvis stemte bare 15 prosent av personer med høyere utdanning på Ap i 1977 (mot 42 prosent av alle velgere). Holdningsendringene i abortsaken gjorde seg gjeldende både blant arbeidere og andre, og blant både kvinner og menn. 

Abortsaken var den viktigste saken for velgerne ved stortingsvalget i 1977. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti hadde en form for sakseierskap, ved at 35 prosent av velgerne sa at Aps politikk lå nærmest deres eget syn, mens 27 prosent sa det samme om KrF. 

Abortsaken var den viktigste saken for velgerne ved stortingsvalget i 1977.

Snarere enn selvbestemt abort, ønsket sistnevnte parti en lov som sikret vern av ufødt liv. KrF hadde en tillit i denne saken som gikk langt utover egne velgere.

Knappest mulig margin

Som de som har sett Makta vet, ble valget i 1977 avgjort med knappest mulig margin. De borgerlige partiene ble først utnevnt til valgvinnere med ett mandats flertall på Stortinget. I et stemmelokale i Nordland fant man så en konvolutt med avgitte, men ikke opptalte stemmesedler. De nye stemmene vippet ett mandat over til venstresiden: SVs Hanna Kvanmo. Arbeiderpartiet og SVs knappe flertall på Stortinget gjorde mulig å fremme et forslag om en lov om selvbestemt abort, som ble vedtatt med én stemmes overvekt i 1978.

Siden tidlig på 1980-tallet har abortsaken vært lite viktig for norske velgere. Ikke ved noe valg etter 1981 har mer enn 2 prosent av velgerne oppgitt abortsaken som viktig for deres stemmegivning. Temaet har likevel kommet opp i nyere tid, knyttet til en diskusjon om å øke grensen for selvbestemt abort utover de 12 ukene av svangerskapet som ble vedtatt i 1978. Arbeiderpartiet ønsker i dag å øke grensen til 18 uker, mens SV går lenger, de vil tillate selvbestemt abort frem til fosteret er levedyktig; i praksis 21 uker.

De fleste støtter selvbestemt abort

Oppslutningen om selvbestemt abort har aldri vært større enn den er i dag. Ifølge valgundersøkelsen 2021 gjelder det 82 prosent av alle velgere og 90 prosent av Aps velgere.

Siden tidlig på 1980-tallet har abortsaken vært lite viktig for norske velgere. 

Blant de som ønsker selvbestemt abort svarer kun 15 prosent at de støtter forslaget om å øke grensen til 21 uker. Arbeiderpartiets programfestede politikk om en grense på 18 uker får støtte av 36 prosent. Til sammen er det altså et knapt flertall blant tilhengerne av selvbestemt abort om å heve grensen, men det er uenighet om hvor grensen skal gå. De resterende velgerne, 45 prosent, ønsker å beholde 12-ukersgrensen.

Selv om disse debattene fortsetter, er ønsket om selvbestemt abort er ikke lenger gjenstand for særlig uenighet. Det er en bemerkelsesverdig endring fra da saken først kom på dagsorden i norsk politikk.