Spaltist:  
Umar Ashraf

«Minoritetsprofiler» kan gi Rødt mer makt i Oslo

Partienes evne til å mobilisere minoritetsstemmer kan være avgjørende for å styre hovedstaden etter neste års valg. Rødt viser vei med historisk kandidatliste som kan styrke partiets oppslutning og politiske innflytelse i Oslo, skriver spaltist i Altinget, Umar Ashraf.

Siavash Mobasheri er toppkandidat for Oslo Rødt til neste års kommunevalg. 
Siavash Mobasheri er toppkandidat for Oslo Rødt til neste års kommunevalg. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Umar Ashraf

«Jeg har nettopp trukket meg som gruppeleder for Rødt Oslo, med umiddelbar virkning», skrev Eivor Evenrud på Facebook. Meldingen ble lagt ut rett etter at Siavash Mobasheri og Sofia Rana ble nominert som toppkandidater til neste års kommunevalg. Evenrud gikk hardt ut mot nominasjonskomiteen, en uventet reaksjon da hun tidligere i år meldte at hun ikke tar gjenvalg til bystyret i 2023.

«Jeg mener at vi har fornyet partiet og fått gjennomslag ved å ha en konstruktiv og pragmatisk tilnærming», sa hun til Avisa Oslo. På slik måte ble vi overlatt til å anta at Mobasheri både er lite konstruktiv og upragmatisk.

Hun fikk også støtte av byrådsleder Raymond Johansen, Eivind Trædal og Sunniva Holmås Eidsvoll som alle ropte «ulv ulv», uten at det helt kom fram hva de fryktet. «Jeg merker meg nå en mer konfronterende linje fra Mobasheri», sa sistnevnte tre dager etter at bråket i Rødt startet. Hvordan dette merkes sa hun ingenting om.

Ombestemte seg

Ylva Holm Torsteinson varslet kamp om førsteplassen på Oslo Rødt-lista, hun sa at det handler om å være et feministisk parti. Hvis Torsteinson var oppriktig i dette, hvorfor foreslo hun ikke at kvinnen som nominasjonskomiteen hadde innstilt høyere enn henne, burde stått helt på topp?

Det hele har kulminert på følgende vis: Evenrud har nå ombestemt seg, både når det gjelder å stille til gjenvalg i bystyret og egen partitilhørighet. Oslo Rødt har ikke latt seg skremme av medieoppslagene og Evenruds exit – og Siavash Mobasheri og Sofia Rana er nå partiets toppkandidater. Torsteinson ble nærmest skvist inn på femteplass selv etter å ha tapt en omkamp, da en annen kandidat trakk seg. 

Eivor Evenrud skiftet parti, og stiller nå til valg for Oslo Ap, der hun har fått en sikker plass på listen. 
Eivor Evenrud skiftet parti, og stiller nå til valg for Oslo Ap, der hun har fått en sikker plass på listen.  Foto: Fredrik Hagen/NTB

«Vi i er stolte a å kunne stille til valg med en så sterk og mangfoldig liste, dette er historisk i Oslo-politikken, og langt på overtid», ble det sagt ved kunngjøringen. Det historiske er da at et større og etablert parti til kommunevalget i Oslo stiller med to listekandidater på topp som har minoritetsbakgrunn. 

Mangfold og representasjon er viktig for minoritetsvelgerne

Det er kanskje noe spissformulert, men ikke helt urimelig å si at Oslo kan få en pilotutgave av det svenske innvandrerpartiet Nyans. Nei, helt likt er det jo ikke, men det er i ferd med å skje noe banebrytende i Oslo-politikken. Topp to på lista har minoritetsbakgrunn, begge er synlige og aktive antirasister og rettighetsaktivister med «street-cred». Det er ikke et helt vanlig syn i politikken. Det interessante her blir å se hvordan disse to vil trekke til seg velgerne til neste års kommunevalg. 

Topp to på lista har minoritetsbakgrunn, begge er synlige og aktive antirasister og rettighetsaktivister med «street-cred».

Umar Ashraf

Johannes Bergh, forskningsleder i Institutt for Samfunnsforskning og spaltist i Altinget, gjorde nylig en spennende analyse av minoritetsvelgeres flukt fra Arbeiderpartiet. Han kunne konkludere at de ellers så Arbeiderparti-lojale minoritetsvelgerne har forlatt partiet til fordel for hjemmesittergruppen og partier lenger til venstre: Rødt og SV.

Det førstnevnte er en demokratisk utfordring, nemlig hjemmesitterne. Det er et tverrpolitisk ansvar å mobilisere til økt valgdeltakelse, og der har samtlige partier en jobb å gjøre.

Det sistnevnte derimot, bør ikke komme som en overraskelse. I et ellers etnisk homogent byråd, utgjør minoritetsrepresentasjonen SV-er Omar Samy Gamal, som er byråd for kultur, idrett og frivillighet. Også på nasjonalt plan har SV fremmet og profilert minoritetspolitikere som Marian Hussain. Dette er ikke ulikt Rødt, som i tillegg til Mobasheri og Rana, også kan vise til stortingspolitiker Seher Aydar. Sammenlignet med Arbeiderpartiet er dette relativt små partier, men som fortsatt ser ut til å lykkes bedre med mangfold og representasjon. Og det ser ut til å gi resultater. 

Rødt kan bli mer uunnværlige for de rødgrønne

Det sittende byrådet i Oslo må passe på å ikke gjøre det til en vane å rope «ulv ulv» altfor tidlig når det gjelder Rødt, forhandlingene og kompromissene kan bli hardere og mer krevende med partier som tilhører den borgerlige siden.

Det hviler også et stort ansvar på Rødt i Oslo hvis et rødgrønt byråd skal bestå i årene fremover, også etter neste år, slik Mobasheri og Rana ønsker seg. Det handler om ikke å bli så firkanta og spisse at Raymond Johansen setter seg ned ved forhandlingsbordet med det borgerlige partiet Venstre, med tanker som kan formuleres som noe så;

Vi gir dere gjennomslag på miljø, for der må vi uansett gi etter for MDG. Så gir vi dere gjennomslag for barnehagepolitikk, og la oss enes om enda en viktig sak som dere setter høyt. Bare hold dere unna alt som angår familiepolitikk, arbeidsliv og fagforeninger, så får vi til dette.

Det er et noe langstrakt kompromiss, men ikke helt umulig.

Sofia Rana har fått andreplassen på Oslo Rødts liste ved neste års valg. 
Sofia Rana har fått andreplassen på Oslo Rødts liste ved neste års valg.  Foto: Annika Byrde / NTB

Det gjenstår å se om Rødt blir uunnværlige for byrådet etter valget i 2023. De blir høyst sannsynlig det eneste partiet som har to toppkandidater med minoritetsbakgrunn, i landets mest innvandrertette kommune hvor litt over hver tredje velger tilhører minoritetsbefolkningen. Med et slikt utgangspunkt kan de faktisk overgå resultatene fra forrige valg når hovedstadens befolkning går til stemmeurnene neste år. 

Spørsmålet er om Rødt vil klare å identifisere kampsaker som vil mobilisere helt nye velgere, og kanskje også «sofasitterne».

Umar Ashraf
Spaltist

Spørsmålet er om Rødt vil klare å identifisere kampsaker som vil mobilisere helt nye velgere, og kanskje også «sofasitterne». Men nøkkelfaktoren kan bli innvandrede, som har en lavere valgdeltakelse enn majoritetsbefolkningen. Det kan Rødt utnytte med sine kandidater, hvis de makter å mobilisere nye velgere kombinert med at de også fremmer saker som engasjerer den øvrige Oslo-befolkningen.

Utfordringen er stor, for Evenrud er en populær skikkelse, og valgresultat i 2019 kan i relativ stor grad krediteres hennes personlighet og politiske teft. Men mye kan skje på fire år. Tiden vil vise om Mobasheri og Rana har vokst seg ut av skyggen til Evenrud, og om de neste år også kan kapre hjertet til flere velgere, og ikke bare til nominasjonskomiteen i Oslo Rødt.

Et annet spørsmål er hvordan de øvrige partiene vil kjempe om de samme minoritetsstemmene som kan være av stor betydning for valgresultatet i 2023?

Omtalte personer

Eivor Evenrud

Bystyremedlem (Ap) i Oslo, leder av Kultur- og utdanningsutvalget
barnehagelærer (Høgskolen i Oslo og Akershus)

Siavash Mobasheri

Leder, Rødt Oslo, bystyrerepresentant (R)

Raymond Johansen

Generalsekretær, Norsk folkehjelp
Rørlegger (Sogn Videregående skole, Oslo, 1983)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00