Nå mangler «bare» 43.600 ansatte i norske virksomheter

Stramt i hele Europa 

Årets undersøkelse viser at mangelen på arbeidskraft nå er på 43.600 personer, som er 9250 færre enn i fjor, og 26.650 færre enn i 2022. Mangelen på arbeidskraft er nå tilbake på omtrent samme nivå som i 2018. 

Definisjonen på manglende arbeidskraft er enten at bedriftene ikke har lykkes med å rekruttere noen til en utlyst stilling, eller at de på grunn av manglende kvalifiserte søkere har ansatt en person med lavere eller annen kompetanse enn den som var søkt etter. 

– Det er en sterk nedgang i mangel på arbeidskraft, men vi ser samtidig at det er bransjer, sånn som sosial og helse, som fortsatt mangler veldig mange, sier Holte.

Også innen deler av industrien og i bygg- og anleggsbransjen mangler det mye arbeidskraft, til tross for at bransjen har vært preget av dårlige tider som følge av blant annet høye renter. 

– Bygg og anlegg har hatt kraftig nedgang i mangel på arbeidskraft, men samtidig så mangler det mange fagarbeidere, som elektrikere, tømrere og snekkere, som er høyt opp på lista av yrker hvor virksomhetene opplever at det er vanskelig å rekruttere. 

– Har dere merket noen endring i etterkant av pandemien når det gjelder tilgangen på utenlandsk arbeidskraft? 

– Det er nok en del av bildet. Det er ikke tvil om at den situasjonen som vi har på arbeidsmarkedet i Norge etter pandemien er en annen enn den vi hadde før pandemien, når det gjelder tilgangen på utenlandsk arbeidstakere som ønsker å jobbe i Norge. De aller fleste land i hele Europa har jo utfordringer med mangel på arbeidskraft i mange bransjer, og det betyr også at det ikke er så mange som kommer til Norge. 

Mindre optimisme 

– Det er færre som har rekrutteringsproblemer, og det er mindre mangel på arbeidskraft, men samtidig er det utfordringer innenfor det bildet. Når vi ser på sysselsettingsforventningene fremover, så er det lenge siden optimismen har vært lavere. Det er typisk for perioder som etter oljeprisnedgangen, etter finanskrisen og etter lavkonjunkturen tidlig på 2000-tallet, sier NAV-direktøren. 

NAV regner ut en netto sysselsettingsforventning ved å ta andelen virksomheter som forventer økt sysselsetting, og trekker fra de som forventer redusert sysselsetting. Tallene i år tilsvarer at det nå bare er én av 10 virksomheter som forventer høyere sysselsetting i året som kommer. Det er det laveste nivået siden 2016. 

Det er imidlertid store variasjoner. Innen deler av industrien er det stor optimisme, og i noen bransjenisjer forventer opp mot halvparten av bedriftene å øke bemanningen i året som kommer. Også innen kommunikasjon er det ventet stort rekrutteringstrykk fremover.  

På andre områder går det dårligere. Innen treforedlingsindustrien er det forventet en netto nedbemanninng. Også innen undervisning er det flere virksomheter som forventer nedbemanning enn oppbemanning neste år. 

Flyktninger påvirker ledighet 

I NAVs ferskeste prognoser for arbeidsledighet forventes det en svak økning i den registrerte ledigheten fra rundt 2 prosent nå, til 2,2 prosent neste år. 

– Det er fortsatt historisk sett ganske lavt, men årsakene til at vi mener at den vil krype oppover, er litt den lave aktiviteten i bygg og anlegg, og at vi forventer ganske svak utvikling i det private konsumet.  

I tillegg peker Holte på det store antallet ukrainske flyktninger som er kommet til landet. Av de nesten 75.000 som er kommet så langt, er rundt 40.000 mellom 20 og 66 år, det vil si i arbeidsfør alder. Bare én av fem av disse er kommet i jobb, viser tall fra SSB. 

– Vi har nå i overkant av 10.000 ukrainere som er registrert hos NAV, enten som helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak. Det begynner å bli såpass store tall at det også er en driver i arbeidsledighetsutviklingen. 

I april i år var det totalt 98.000 som var registrert som helt eller delvis arbeidsledig eller på tiltak i Norge. I overkant av hver tiende av disse er altså nå en ukrainsk flyktning.