Når vi ber kvinner om å jobbe mer, prøver vi å fikse kvinnen i stedet for systemet

Ønsker vi en reell endring, må vi anstrenge oss for å forstå hvorfor det er slik, i stedet for bare å gjøre kvinnenes manglende deltakelse på arbeidsmarkedet til et problematisk faktum som vi kan kaste i ansiktet deres som en skamplett. 

For det første gjelder dette ikke alle kvinner, men hovedsakelig mødre.

Claudia Goldin har nettopp vunnet Nobels økonomipris for sin forskning, som baserer seg på 200 års historiske data, og viser at morskap straffer kvinner på arbeidsmarkedet. Dette er en viktig anerkjennelse av et faktum som mange steder i Danmark fortsatt stilles under tvil og undervurderes.

Når det politiske systemet ber oss om å jobbe mer for å sikre velferden, er dette «vi» ikke et kollektivt «vi». Det er hovedsakelig rettet mot kvinner

Natalia Anna Rogaczewska

For det andre skaper kjønnsbasert lønnsforskjell en økonomisk logikk i mange hjem, hvor det lønner seg mer for kvinner å jobbe mindre, slik at mannen kan jobbe mer, eller opprettholde arbeidstiden sin. Forskjellen i lønn mellom kvinner og menn i samme jobb er i gjennomsnitt syv prosent i Danmark. Dette gjelder både i offentlig og privat sektor, og tallene er justert for faktorer som blant annet at kvinner oftere jobber deltid og at menn oftere er ledere.

Når det politiske systemet ber oss om å jobbe mer for å sikre velferden for barn, eldre og syke i fremtiden, er dette «vi» ikke et kollektivt «vi». Men det er hovedsakelig rettet mot kvinner, til og med kvinner som allerede bærer velferden vår i dag, og som ofte er mødre. Nesten 80 prosent av de ansatte i kommuner og regioner er kvinner. Disse kvinnene sier at de ikke har mer tid å gi. De jobber allerede så mye de kan, fordi de også må ha tid til barna sine, foreldre, familiemedlemmer og andre oppgaver hjemme. Det er en catch-22. 

Her kommer mitt egentlige poeng: Når vi ber kvinner om å jobbe mer, gir vi dem en del av skylden for den dårlige velferden, og ansvaret for fremtiden, og det er uforholdsmessig. Med andre ord gjør vi et stor «fix-the-woman»-grep i stedet for å fokusere på et «fix-the-system»-grep.

Vi gjør et stor «fix-the-woman»-grep i stedet for å fokusere på et «fix-the-system»-grep

Natalia Anna Rogaczewska

Kan egentlig kvinner endre systemet vi ber dem om å sikre, ved å jobbe mer? Hvem prioriterer økonomien som blant annet bestemmer kvalitet, lønn, arbeidsvilkår og bemanning i velferden der kvinnene er ansatt, og der barna våre, eldre og syke er plassert? Systemet der kvinnedominerte yrker har lavere lønn enn mannsdominerte, og der kjønnsfordelingen blant regionsledere, ordførere og kommunedirektører er omtrent 80 prosent menn.

Siden ministerreformen i 1848, hvor tittelen finansminister offisielt ble skapt, har Danmark hatt 51 finansministre, fordelt over 67 perioder som minister. Av disse 51 ministrene har det vært én kvinne, Pia Gjellerup fra Socialdemokratiet, som var finansminister fra desember 2000 til november 2001.

Kan vi virkelig diskutere innholdet av en samfunnskontrakt uten å forholde oss til manglende likestilling?

Natalia Anna Rogaczewska

Kan vi virkelig diskutere innholdet av en samfunnskontrakt uten å forholde oss til manglende likestilling og representasjon av kvinners virkelighet i de mannsdominerte beslutningsorganene som legger rammene for det systemet vi ber kvinner jobbe mer i?

Dette gjelder for kvinner som allerede jobber halvannen til to heltidsjobber når deres lønnede og ulønnede arbeid legges sammen. Kvinner som jobber på et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden, der lønnsforskjellen i 2022 er beregnet til 18 prosent på tvers av arbeidsmarkedet.

Kvinner i et land der alle 15.000 personer som i 2021 jobbet ufrivillig deltid og oppga barnepass og familie som årsak til at de jobber deltid, var kvinner – og der familiære årsaker også i 2022 oppgis som den hyppigste årsaken til at kvinner jobber deltid.

Kanskje er ikke problemet at kvinner ikke vil jobbe heltid. 

Kvinnenes ansvar for fremtidens velferd er ikke større enn alle andres

Natalia Anna Rogaczewska

Kanskje er det virkelige problemet at menn og vårt – kjønnsdelte – arbeidsmarked fortsatt er avhengig av at kvinner jobber deltid og ubetalt hjemme?

Kvinnenes ansvar for fremtidens velferd er ikke større enn alle andres. Vi har et felles ansvar for det.

Hvis velferden også i fremtiden skal være vårt felles privilegium, bør vi også be menn om å ta mer ansvar hjemme, og vi bør be politikere og arbeidsgivere om rammer som gjør det lettere å jobbe heltid for både mødre og fedre.

Ting henger sammen, som Lønnsstrukturkomiteens endelige rapport også klart beskriver:

«Arbeidsfordelingen i familien, og spesielt i forbindelse med foreldreskap, påvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – og det er gjensidig avhengighet og samspill mellom menns og kvinners utdanningsvalg, familieplanlegging, normer på arbeidsmarkedet og institusjonelle forhold.»

La oss i stedet fikse systemet ved å øke kjønnsdiversiteten på toppen av beslutningsmyndigheten 

Natalia Anna Rogaczewska

Så la oss droppe verdens eldste triks i utdaterte og giftige maskuline sirkler, når ting går dårlig: Å gi kvinner skylden og rope «fiks kvinnen».

La oss i stedet fokusere på et «fiks systemet»-grep ved å øke kjønnsdiversiteten på toppen av beslutningsmyndigheten og inkludere kvinner i utformingen av fremtidens velferd med reell innflytelse.

Det tjener bedre vår fremtidige velferd.

Dette innlegget ble først publisert som et spaltistinnlegg i den danske utgaven Altinget, og er oversatt om tilpasset av Hans Andreas Starheim