Debatt

Naturviterne: Et naturtap ute av kontroll

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen trenger ikke vente på et naturregnskap før han utviser politisk handlekraft, skriver Anders Skrede, politisk rådgiver i Naturviterne.

Nye E18 på Sørlandet er årsaken til flere betydelige naturinngrep de siste årene. Norsk natur bygges ned bit for bit, og ingen har oversikt. Nå trenger naturen politisk handlekraft, skriver politisk rådgiver Anders Skrede i Naturvernerne.
Nye E18 på Sørlandet er årsaken til flere betydelige naturinngrep de siste årene. Norsk natur bygges ned bit for bit, og ingen har oversikt. Nå trenger naturen politisk handlekraft, skriver politisk rådgiver Anders Skrede i Naturvernerne.Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Anders Skrede
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

NRK har gjort en grundig jobb med å dokumentere bit-for-bit-nedbygging av norsk natur. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er satellittbilder analysert for å kartlegge endringer fra ubebygd natur til bebyggelse fra 2017 til 2022. Tallene som algoritmene har kvernet ut kan ta pusten fra enhver:

  • 44.000 inngrep på kun fem år
  • 79 kvadratmeter forsvinner i minuttet

Merk deg at størrelsen på de reelle inngrepene godt kan være større. I metodevedlegget understreker statskanalen at de «kun har beregnet hvor ofte den kunstige intelligensen bommer når den sier at noe er bebygd, ikke hvor ofte den overser noe. Det betyr at tallene våre er minimumstall, og at den reelle nedbyggingen er større».

Ingen hensyn til helheten

Naturen forsvinner i et tempo uten sidestykke, og det eksisterer ingen overordnet plan. Arealpolitikken er i dag utformet slik at hver enkelt kommune gjør sine beslutninger, uten å måtte ta hensyn til helheten eller sumkonsekvenser.

Det naturen trenger, er politisk handlekraft

Anders Skrede
Politisk rådgiver i Naturviterne

Det er dessverre ikke første gang man forsøker å belyse omfanget av arealinngrep. Tidligere har statskanalen prøvd å finne ut hvor mye areal som forsvinner til hyttebygging. Ingen har en total oversikt, men NRK sine beregninger anslo at planene for fremtidig hyttebygging tilsvarte et område på størrelse med Mjøsa. 327.850 dekar. NINA fulgte opp statskanalens arbeid, og kom frem til et enda større tall: Fire ganger størrelsen av Mjøsa.

Hvordan står det til med myra da? Viktig både for naturmangfold og flomdemping. Avisa Nationen kontaktet de største hyttekommunene for to år sider. Den gang var det kun én kommune, Ringsaker, som hadde noen tall. Så kanskje er det bare mangelen på statistikk som gjør at naturen forsvinner, uten at vi helt forstår omfanget?

Det er ikke nødvendig å vente på et naturregnskap før vi bremser dagens bit-for-bit-nedbygging, slik klima- og miljøministeren vil. Til NRK sier Bjelland Eriksen at han «tror folk i kommunene er opptatt av å ta vare på sin egen natur. Hovedutfordringen er at de ikke har god nok oversikt». Han setter først og fremst sin lit til et nytt naturregnskap.

Det naturen trenger, er politisk handlekraft. Her er noen forslag som kan gjennomføres raskt.

Les også

Gjenbruk, fortetting og forbud

Regjeringen kan begynne å stramme inn arealpolitikken gjennom tildelingsbrev til statsforvalterne. De kan gi tydelige styringssignal til kommunene om å starte en økonomisering i arealpolitikken med gjenbruk, fortetting og bruk av allerede utbygde områder. Regjeringen kan hurtig tilrå Miljødirektoratets nylige anbefaling om å forby nedbygging av myr. Den kan stramme inn på statens egne store og arealkrevende veiprosjekter gjennom Nasjonal transportplan.

Selvfølgelig trenger vi nye skoler og barnehager i fremtiden. Sykehus og sykkelvei. Forretningsbygg og industriparker. Men vi er også avhengig av en intakt natur både for å bremse klimaendringene og bevare naturmangfold. Matjord, gammelskog, fornybar energi. Alt må ha sin plass et sted.

Skal arealpolitikken kunne evne å håndtere naturkrisen, må vi prioritere langt bedre hvor vi bygger og hvordan vi utnytter de arealene som allerede er nedbygd.

Gi naturen mer plass

Vi er også forpliktet til å gjøre noe. Norge var en pådriver bak den internasjonale naturavtalen, som ble signert i Montreal. I avtalen står det i klartekst at vi må «påskynde, muliggjøre og oppildne til en umiddelbar og gjennomgripende innsats fra regjeringer samt regionale og lokale myndighet» for å «stanse og reversere tapet av naturmangfold».

Skal arealpolitikken kunne evne å håndtere naturkrisen, må vi prioritere langt bedre

Anders Skrede
Politisk rådgiver i Naturviterne

Et hovedmål i avtalen er at den økologiske tilstanden til «alle økosystemer er oppretthold, forbedret eller restaurert, slik at arealene med naturlige økosystemer økes betydelig». Skal vi lykkes med dette, må vi starte med å si ja til den naturen vi har, før vi forsøker å restaurere og reparere det som allerede er ødelagt.

Oppfølgingen av naturavtalen og de nylige anbefalingene fra Klimautvalget 2050 spores nå inn mot to kommende stortingsmeldinger om klima og natur. I mellomtiden forsvinner et skogholt her, et beite der, en myr her. Er det allerede for sent?

Den gode nyheten er at naturen har en fantastisk evne til å hente seg inn igjen, bare vi gir den mulighet og plassen til det. Derfor må vi også gi naturen mer av plassen fremover.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024