Naturviterne: Et naturtap ute av kontroll

NRK har gjort en grundig jobb med å dokumentere bit-for-bit-nedbygging av norsk natur. Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er satellittbilder analysert for å kartlegge endringer fra ubebygd natur til bebyggelse fra 2017 til 2022. Tallene som algoritmene har kvernet ut kan ta pusten fra enhver:

• 44.000 inngrep på kun fem år
• 79 kvadratmeter forsvinner i minuttet

Merk deg at størrelsen på de reelle inngrepene godt kan være større. I metodevedlegget understreker statskanalen at de «kun har beregnet hvor ofte den kunstige intelligensen bommer når den sier at noe er bebygd, ikke hvor ofte den overser noe. Det betyr at tallene våre er minimumstall, og at den reelle nedbyggingen er større».

Ingen hensyn til helheten

Naturen forsvinner i et tempo uten sidestykke, og det eksisterer ingen overordnet plan. Arealpolitikken er i dag utformet slik at hver enkelt kommune gjør sine beslutninger, uten å måtte ta hensyn til helheten eller sumkonsekvenser.

Det naturen trenger, er politisk handlekraft

Anders Skrede
Politisk rådgiver i Naturviterne

Det er dessverre ikke første gang man forsøker å belyse omfanget av arealinngrep. Tidligere har statskanalen prøvd å finne ut hvor mye areal som forsvinner til hyttebygging. Ingen har en total oversikt, men NRK sine beregninger anslo at planene for fremtidig hyttebygging tilsvarte et område på størrelse med Mjøsa. 327.850 dekar. NINA fulgte opp statskanalens arbeid, og kom frem til et enda større tall: Fire ganger størrelsen av Mjøsa.

Hvordan står det til med myra da? Viktig både for naturmangfold og flomdemping. Avisa Nationen kontaktet de største hyttekommunene for to år sider. Den gang var det kun én kommune, Ringsaker, som hadde noen tall. Så kanskje er det bare mangelen på statistikk som gjør at naturen forsvinner, uten at vi helt forstår omfanget?

Det er ikke nødvendig å vente på et naturregnskap før vi bremser dagens bit-for-bit-nedbygging, slik klima- og miljøministeren vil. Til NRK sier Bjelland Eriksen at han «tror folk i kommunene er opptatt av å ta vare på sin egen natur. Hovedutfordringen er at de ikke har god nok oversikt». Han setter først og fremst sin lit til et nytt naturregnskap.

Det naturen trenger, er politisk handlekraft. Her er noen forslag som kan gjennomføres raskt.