Nei, norske sanksjoner mot India er ingen god idé

Dialog heller enn trusler om sanksjoner

Utenriksministeren følger egentlig bare gjeldende politikk forankret tverrpolitisk i Stortinget og med Norges Efta-partnere som vi forhandler sammen med mot tredjeland.

Gravd dypt nede på Efta-sekretariatets hjemmesider finnes den gjeldende strategien for handel og bærekraftig utvikling, inkludert menneskerettigheter. Når Efta-land ønsker å ta opp menneskerettigheter med sine handelspartnere, sier strategien det klart og tydelig at dialog fungerer bedre enn trusler om sanksjoner. Efta-landene påpeker også at handelsretten (som regulerer handelsavtaler) skiller seg fra miljø- eller menneskerettighetsretten (som Morken ønsker å diskutere) i folkeretten. 

Å ikke ha sanksjonsmuligheter innbakt i handelsavtaler for brudd på menneskerettighetsforpliktelser er ikke unikt for Norge.

Espen Emil Thygesen
Rådgiver, Tankesmien Agenda

Strategien eksemplifiserer dette ved at straffeutmåling i handelsretten begrenser seg til å kompensere for tallfestet skade opp mot forpliktelsene i avtalen. Å tallfeste dette er tilnærmet umulig for brudd på bestemmelser om bærekraftig utvikling, påstås det.

Norge kan kalkulere en sum dersom India ikke senker sine tollsatser på laks. Det samme kan ikke sies om kristne forfølges for sin tro. Derfor er de to feltene dekket av separate folkerettslige arenaer og traktater, som det henvises til i Efta-India-avtalen. Det er nettopp denne forskjellen utenriksministeren henviser til i brevet, som Morken viser til når han kritiserer regjeringen for å ikke svare på hans anklager.  

Vi har en sanksjonslov

Å ikke ha sanksjonsmuligheter innbakt i handelsavtaler for brudd på menneskerettighetsforpliktelser er ikke unikt for Norge. Som Morken påpeker, har heller ikke EU-India-avtalen en mekanisme for å sanksjonere menneskerettighetsbrudd.

Efta-strategien viser til at verken EU, USA eller Canada har slik mekanismer i sine handelsavtaler (USA og Canada har noen på miljø). Morken må også ha misforstått da han påstod at «EU-Pakistan» har en slik mekanisme, ettersom EU ikke har noen handelsavtale med Pakistan. Det er mulig Morken viser til EUs program for utviklingsland, hvor EU ensidig gir Pakistan fordeler gjennom programmet. Men gjennom dette programmet kan EU suspendere slike ensidige fordeler etter eget forgodtbefinnende. Det trenger ikke å ha noe med menneskerettigheter å gjøre. 

Hvis Morken ønsker at Norge skal reagere med straffetiltak, bør han ikke lete i Efta-India.

Espen Emil Thygesen
Rådgiver, Tankesmien Agenda

Samtidig er det ikke sånn at Norge likevel ikke kan reagere på menneskerettighetsbrudd utover å forfølge det i FN, ILO og andre folkerettslige fora. Norge har en egen lov kalt Sanksjonsloven, med tilhørende forskrift, for nettopp det.

Utenriksdepartementet har svart på hva som skal til for at Norge innfører sanksjoner direkte mot et annet land, nærmest til det kjedsommelige, siden 7. oktober 2023, da debatten fort gikk over på at Norge burde innføre sanksjoner mot Israel. Der Norge raskt fulgte etter EU om å innføre sanksjoner mot Russland, har EU holdt tilbake med å innføre sanksjoner mot Israel for deres brudd på folkeretten. Norges praksis er at vi kun sanksjonerer sammen med andre. Til nå har det betydd at med mindre EU eller FN innfører sanksjoner, gjør heller ikke Norge som stat det. Det har Barth Eide sagt her, her, her, her og ikke minst her.

Be om lovendring

Hvis Morken ønsker at Norge skal reagere med straffetiltak, bør han ikke lete i Efta-India, men be om lovendring av Sanksjonsloven. Om det er en god idé, er en annen sak. For at sanksjoner skal være effektive, bør de minst være multilaterale, noe ensidige norske tiltak ikke ville vært.

At India går i feil retning på flere fronter er bekymringsfullt. Der er jeg helt enig med Morken. At løsningen ligger i Efta-India, er jeg derimot uenig i.