Bli abonnent
Annonse
Analyse av 
Jette F. Christensen

USA og Storbritannia er degradert og kalles ikke lenger liberale demokratier – men samma det!

Forslag til caps på neste NATO-toppmøte: Make autocracy shameful again. Tirsdag morgen ble årets rapport fra V-dem lagt frem. Den viser at USA ikke lenger kan kalles et liberalt demokrati. 
Forslag til caps på neste NATO-toppmøte: Make autocracy shameful again. Tirsdag morgen ble årets rapport fra V-dem lagt frem. Den viser at USA ikke lenger kan kalles et liberalt demokrati. Foto: AP Photo/Julia Demaree Nikhinson
17. mars 2026 kl. 01:00

Søndag uttalte Danmarks statsminister Mette Fredriksen at USA ikke lenger er landes næreste allierte. Da Jonas Gahr Støre blir spurt om dette på Politisk kvarter i NRK på mandag morgen, kom det en ordlek om forskjellen på nærhet i geografi og verdier. Statsministeren dro et skille mellom viktig og nær.

For Norges del er USA nært både militært, geografisk og politisk. Samtidig står europeiske ledere under et økende press fra velgerne. Når skal det få konsekvenser for Donald Trump at han styrer landet sitt som en autokrat og går til krig som en diktator?

De samme velgerne er også avhengig av sikkerhetsgarantien vi håper USA fortsatt gir.  

Trump truer allierte 

Nato «fremmer demokratiske verdier og tilbyr en permanent struktur for medlemmene sine til å konsultere og samarbeide om forsvars- og sikkerhetsrelaterte spørsmål.», ifølge alliansen selv.

President Donald Trump brøt Nato-traktaten to ganger på en helg da han truet Grønlands territorium og brukte økonomi som våpen for å oppnå det han ønsket. Dette er bare to eksempler på hvor lite Nato betyr for Trump. Operasjon Epic Fury i Iran er et annet. Helgens trussel overfor allierte et tredje. USAs president uttalte til Financial Times at Nato står overfor en «veldig dårlig fremtid» dersom allierte ikke bidrar til å åpne Hormuzstredet og bidra i hans krig mot Iran. 

Å kreve bistand i en krig man selv har startet, uten klar lovhjemmel eller nødvendige forutsetninger for å legitimere et militært angrep, er en traktatsmessig umulighet. 

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Å kreve bistand i en krig man selv har startet, uten klar lovhjemmel eller nødvendige forutsetninger for å legitimere et militært angrep, er en traktatsmessig umulighet. Gjør ikke de allierte som Trump sier, er det et kollektivt svar på at USAs adjø til Nato blir tatt bokstavelig. Problemet er at Europa ikke er klar til å ta konsekvensen av valget. Kontinentets evne til å ta vare på egen sikkerhet er like mye i støpeskjeen som Støres forskjell på «nær» og «viktig» alliert. 

Les også

Hvorfor er demokrati verdt å forsvare?

Skulle man tatt Nato-traktaten alvorlig, ville USA for lenge siden blitt ekskludert fra alliansen. V-dem-rapporten for 2026 som ble offentliggjort tirsdag morgen, byr på enda ett problem. Hvordan skal man forholde seg til at det største landet i alliansen ikke holder seg med styresettet den skal forsvare? Svaret har vært og kommer til å forbli: ikke i det hele tatt. Med dét skaper de allierte seg en ny sikkerhetsutfordring. 

Fordi: Dersom det ikke er så viktig med demokrati i de allierte landene, hvorfor er det da verdt å forsvare? 

USA i demokratisk krise

USA gjennomgår sin mest dramatiske demokratiske nedgang i historien. Det skyldes konsentrering av makt på bekostning av domstolenes frihet, reduksjon av sivile rettigheter og svekkelse av prinsippet om likhet for loven, forsøk på å stilne media, opposisjonelle og akademia. Landet er i aktiv politisk styrt demokratisk tilbakegang.

USA har fortsatt, kan man kanskje si, status som «demokrati», men en minimumsvariant.

Forskjellen på å være «elektoralt demokrati» som USA, og «liberalt demokrati» som Norge, ligger i om et land har rettslige og lovgivende begrensninger på den utøvende makt, samt beskyttelse av sivile friheter og likhet for loven. 

  • Liberale demokratier er nå den minst vanlige regimetypen i verden. 31 land kan smykke seg med tittelen, mot 45 i 2009.
  • 7 prosent av verdens befolkning bor i et liberalt demokrati, og flere mennesker bor i lukkede autokratier enn i elektorale og liberale demokratier til sammen.
  • Slår man sammen begge demokrati-typene er de fortsatt i mindretall målt mot autokratier.

Det er en utvikling som er i direkte motstrid til Nato-lands interesser, og som USA er driveren av. 

Det finnes ikke snill autokratisering

Det er ikke bare USA som har mistet status som liberalt demokrati og befinner seg i en fase av autokratisering. Det gjelder og Storbritannia. I følge V-dems rapport er de i samme kategori som Slovakia og Slovenia. De deler status, men ikke årsak. De to førstnevnte har strategisk bygget ned sine egne maktregulerende strukturer. Ledelsen i landene er ideologisk allierte med Donald Trumps bevegelse. 

USA gjennomgår sin mest dramatiske demokratiske nedgang i historien. 

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

Serbia har under president Aleksandar Vučić i økende grad redusert kvaliteten på valgene. Slovakia har under statsminister Robert Ficos nasjonalistisk-populistiske koalisjon undergravd domstolens uavhengighet, angrepet det sivile samfunns organisasjoner og økt kontroll over media.

Storbritannias tap av tittel som liberalt demokrati vises i at de faller på indekser for ytringsfrihet og pressefrihet. Landet er målt på sitt laveste på årtier. Så kan Keir Starmer si at det er ikke sånn ment. At endringene er gjort er for å ta vare på demokratiet. Men det er ikke lenger noe som heter «det er greit så lenge det er i det godes hensikt». Han kan jo forsøke å fremføre den argumentasjonen til JD Vance.

Demokratiets overlevelse avhenger ikke bare av demokratiers evne til å stagge intenderte autokratier. Det avhenger av deres evne til å ta vare på sitt eget, også når det koster.

Ja til styresett-skam  

Demokratier bygges ned av politikere som er har fått stemmer fra velgere. Derfor er den beste måten å forsvare demokratier på, å få flest mulig til å stemme på mest mulig demokratisk anlagte politikere.

Måten å oppnå det på, er at demokrati fremstår som det beste alternativet. Og at ledere overholder demokratiske prinsipper og verdier. Det er bare slik man høster reelle sikkerhetsgarantier for demokratiet. 

Make autocracy shameful again.

Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget

For å være en legitim forsvarer for det styresettet, kreves det at de allierte stiller krav til også de som oppleves nære, som Storbritannia. Hvis ikke blir det vestlige liberale demokratiet som en kattunge i hendene på et barn som koser den til strupepunktet. 

Forslag til caps på neste NATO-toppmøte: Make autocracy shameful again. 

Les også

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026