Tolltrusler, bazooka-respons og danske muskler – 6 høydepunkt fra utenrikspolitisk drama-helg

Vi er ikke til salgs! Demonstrasjoner i Nuuk og København

Lørdag tok over 20.000 til gatene i København og i Nuuk var hele byen på bena for å vise sin avsky mot Donald Trumps trusler om å overta Grønland. 

Den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen ble rørt over samholdet. 

– Landsmenn her hjemme og i Danmark har i dag vist at vi står sammen. Gjennom demonstrasjoner for Grønland har mange gitt uttrykk for fellesskap og ansvar. Det gjør meg oppriktig stolt. Jeg deltok selv i demonstrasjonene her i Nuuk. Det var sterkt og verdig, skrev han på Facebook lørdag. 

Trumps utspill har skapt avsky og utrygghet på Grønland.

– Dette er et samfunn som har vært kolonialisert før. Og det er et samfunn som er veldig preget av tidligere dansk kolonisering. Mitt inntrykk fra folk jeg kjenner på Grønland, er at dette preger dem veldig mye, sier professor Rasmus Bertelsen til NRK lørdag.

Grønland var dansk koloni fra 1700-tallet og frem til 1953. 

Dramatisk vending: Trump tolltruer syv land

Omtrent samtidig med demonstrasjonene pågår, legger USAs president Donald J. Trump ut følgende beskjed til de syv landene som har støttet Danmark ved å sende militært personell til Grønland – på sitt eget sosiale medium, Truth Social: 

«Disse landene, som spiller dette svært farlige spillet, har brakt inn et risikonivå som ikke er holdbart eller bærekraftig. Det er derfor avgjørende at det, for å beskytte global fred og sikkerhet, iverksettes sterke tiltak slik at denne potensielt farlige situasjonen tar slutt raskt og uten forbehold. Med virkning fra 1. februar 2026 vil alle de ovennevnte landene (Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland) bli ilagt en toll på 10 prosent på enhver og all vare som sendes til Amerikas forente stater. Den 1. juni 2026 vil tollen bli økt til 25 prosent. Denne tollen skal betales og forfaller til betaling inntil det tidspunktet da det er inngått en avtale om fullstendig og total kjøp av Grønland.» 

Blant norske eksperter og industriledere ble meldingen møtt med hakeslipp. 

Norsk Industris direktør Harald Solberg kalte det for «tolltrusseldiplomati», mens direktør i fiskerinæringen, Tommy Torvanger, til NRK mente at «regelboken nå er kastet ut gjennom vinduet». 

Jonas Gahr Støre sendte lørdag kveld en kort kommentar til pressen, samkjørt med meldinger fra mange andre statsledere:

«Slike trusler er uakseptable og hører ikke hjemme blant allierte. Norges standpunkt i saken ligger fast». 

Fra andre land kom det enda sterkere meldinger. Emmanuel Macron tok til orde for «handelsbazooka» – altså en langt tøffere økonomisk respons fra EUs side.

Søndag kveld melder Financial Times at EU skal vurdere å ta i bruk et allerede vedtatt ad hoc tiltak, som kan gi en merkostnad for USA på over 93 milliarder euro, men dette er ikke bekreftet.

Støre møter pressen – vil ha diplomatisk løsning, men gir ikke etter for press

Jonas Gahr Støre inviterte søndag ettermiddag til pressetreff for å utdype Norges respons til USAs president om trusler om toll.

Han gjentok at trusler er uakseptable og at Grønlands skjebne bestemmes av grønlenderne. 

– Denne type spørsmål må løses politisk og diplomatisk, og særlig mellom nære allierte som kjenner hverandre godt og har tillit til hverandre i bunnen, sa Støre, som også understreket den brede enigheten om å styrke sikkerheten i Arktis blant alle Nato-land. 

– Også USA, påpekte han. 

Støre la til at sikkerhet i nordområdene har vært hans viktigste satsningsoppgave helt siden han ble utenriksminister i 2005.

– Nå er vi i 2026. Norge har arbeidet for at Nato skal ta et ansvar for alt Nato-territorium, også nordområdene, også Arktis.
For 20 år siden var dette upløyd mark. Det er gradvis blitt forbedret. Havretten gjelder i nord, havretten gjelder i Arktis, folkeretten gjelder, og Nato har gradvis tatt økt ansvar.

Støres beskjed til norsk næringsliv er at regjeringen jobber på spreng for å ivareta norske interesser.

– Samtidig så vil jeg si at talspersoner fra næringslivet og partene har vært tydelige i tilbakemeldingen til oss at Norge ikke kan la seg presse til å endre standpunkt. Og det er et budskap jeg deler. Norges holdning er og må være at trusler om toll ikke hører hjemme i denne saken, avsluttet Støre.  

Løkke vil flekse muskler – og se håndballkamp

Søndagen var ennå ikke over. Noen minutter over klokken 17 entret utenriksminister Espen Barth Eide og Lars Løkke Rasmussen podiet. Møtet hadde vært planlagt en stund, men fikk ekstra aktualitet. Også Jens Stoltenberg fikk lagt inn 40 minutters Løkke-snakk søndag. 

– Vi møtes i en svært dramatisk, og jeg vil nesten si historiske tider, åpnet Barth Eide med. 

Deretter kom det ros til Løkke og den danske regjering for måten de har håndtert krisen på. 

– Vi står sammen med våre danske og grønlandske venner. Norge står last og brast med Kongeriket Danmark i denne saken. 

Lars Løkke Rasmussen var enda klarere i sin tale. 

– Hvis man skal se på en høyere himmel over dette, så handler det om internasjonal folkerett, FN-charteret og en internasjonal regelbasert verdensorden. 

På spørsmål om hvilke verktøy han har i verktøy-kassen svarte han på dansk vis: 

– EU er en sterk union og en viktig handelspartner for USA. Det er Danmark også. USA er vårt største eksportmarked, men USA er også den største utenlandske investor i Danmark. Vi sørger for 200.000 amerikanske arbeidsplasser. Og det betyr også at vi har noe muskelkraft, altså når vi flekser våre muskler kollektivt, solidarisk. Og det skal vi selvfølgelig gjøre. 

Vi har noe muskelkraft, altså når vi flekser våre muskler kollektivt, solidarisk. Og det skal vi selvfølgelig gjøre. 

Lars Løkke Rasmussen
Danmarks utenriksminister

Løkke Rasmussen minnet også om «hvem som er den egentlige fienden». 

– Vi er på et enormt kritisk punkt i krigen i Ukraina. Og den den krigen som kjempes der, er også vår krig. Vi skal rett og slett holde orden på hvem som er våre egentlige fiender. Hvis Putin lykkes med at krigen slutter på en måte hvor hans maksimalistiske krav innfris, kommer det til å fortsette med utfordringer for de baltiske landene og de nordiske landene.

Så var det klart for håndballkamp for den engasjerte danske utenriksministeren. Søndag kveld fikk han være vitne til at bittelille Færøyene så definitivt flekset muskler mot Montenegro i EM – i en historisk triumf som endte 37-24.

Øygruppen er også med i Riksfellesskapet – men foreløpig ikke utsatt for Donald Trumps havesyke.