Nord-Norge kan få verdens største flytende vindturbiner: Dette unntaket i havenergiloven gjør det mulig
Nord-Norge er ikke del av regjeringens første havvindssatsninger. Men kysten utenfor Hammerfest kan likevel bli hjem til historiens største flytende vindturbiner. – Her går vi opp en ny løype, sier kraftutbyggeren.
Jakob Bjørnøy
Politisk journalistIngen utlysning. Ingen auksjon. Ingen konkurranse. Slik vil det europeiske energiselskapet Source Galileo føre opp verdens største flytende vindturbiner utenfor Hammerfest.
– Her går vi opp en ny løype. Dette er det første prosjektet til å følge denne nye konsesjonsprosessen i havenergiloven, sier leder for selskapets norske gren, Gunnar Birkeland til Altinget.
Sammen med Odfjell Oceanwind og den japanske energigiganten Kansai, jobber de for å få satt opp fem flytende vindturbiner som skal forsyne oljeplattformen Goliat med fornybar energi.
- Havenergiloven er tydelig på at områder som skal åpnes for produksjon av energi til havs som hovedregel skal lyses ut og tildeles gjennom konkurranse. Men i 2022 vedtok Stortinget at departementet «i særlige tilfeller» kan tildele et område etter søknad uten utlysning og konkurranse.
- I merknadene til bestemmelsen heter det at et slikt tilfelle kan tenkes å være etablering av testprosjekter eller mindre anlegg for fornybar energiproduksjon knyttet opp mot forsyning av petroleumsanlegg.
– Hvor trygge er dere på at prosjektet er innenfor hensikten til unntaksbestemmelsen?
– Det er vi veldig trygge på, sier Birkeland.
Største i verden
Får selskapene tommel opp fra Energidepartementet, vil turbinene produsere 75 megawatt fordelt på fem turbiner. Det finnes kun fire operative flytende vindparker i verden per i dag.
Den største er Equinors Hywind Tampen i Nordsjøen, med elleve turbiner som til sammen kan produsere 88 megawatt.
– Disse turbinene, som vil produsere 15 megawatt hver, vil være de største turbinene på flytende havvind, sier Birkeland.
For havvindsindustriens fremtid, mener Birkeland det er klokt å sette i gang mindre havvindprosjekter før større prosjekter.
– Man skal gjøre prosjektene «bankable», altså at investorer og banker skal føle seg trygge på at dette fungerer. Å gjøre mindre prosjekter før de store, tar ned risiko og gjør at finansiering av de større prosjektene blir billigere. I tillegg er det viktig for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt påvirkning av havvind, sier han.
En rekke nye teknologier skal testes ut for første gang: Norske Odfjell Oceanwind skal teste sine «deep star»-flytere, som er turbin-baser designet med selskapets erfaring med oljeborerigger. Undersjøiske transformatorer fra olje- og gassindustrien skal brukes. Nye sensorer skal kartlegge turbiners påvirkning på livet i havet.
– Det er veldig mye verdifull læring her, sier han og legger til at kunnskapen som hentes inn til prosjektet vil være åpent tilgjengelig.
Mener Melkøya-elektrifisering muliggjør havvind
Regjeringen har lansert store ambisjoner for havvind: Før 2040 skal det tildeles områder som skal produsere 30 GW havvind. Året etter varslet regjeringen at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II langs vest- og sørkysten skulle utlyses.
Fem aktører får delta i auksjonen om Sørlige Nordsjø II. For Utsira Nord er det ennå usikkert når utlysningen kommer. I neste omgang har regjeringen blinket ut tre nye områder aktuelle for utlysning i 2025. Også disse er langs vest- og sørkysten.
Birkeland mener det er viktig også for Nord-Norge å komme i gang med havvind.
– Vi vil nok være i manko på grønn kraft frem mot 2050. Det er noe vi må ta innover oss. Strømprisene i Nord har vært veldig lave, men de er på vei opp.
Det svenske teknologiselskapet AFRY lanserte nylig en rapport hvor de har sett på kraftbehovet i Nord-Norge. Deres dom er klar: Kraftbehovet i nord vil øke, og det samme vil strømprisen dersom det ikke tas grep for å øke energiproduksjonen frem mot 2028.
Havvind bør være del av energiproduksjonen, mener Birkeland, og regjeringens planer om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya vil gjøre det enklere.
– Det som er flott med Melkøya er at man styrker strømnettet med ny kraftlinje, og at det skaper oppmerksomhet rundt at vi må ha ny kraftproduksjon og at området er prioritert. Det hadde ikke blitt det ellers. Uten Melkøya-elektrifisering tror jeg det hadde gått mye saktere, og de hadde fått mye større problemer i nord.
– Ingen show-stoppere
Det er ennå et par steg til Energidepartementet kan ta en avgjørelse om eventuell igangsettelse av prosjektet GoliatVIND. Departementet må først ta stilling til prosjektets konsekvensutredningsprogram, deretter settes konsekvensutredningen av prosjektet i gang samtidig som selskapene kan søke om konsesjon parallelt.
Prosjektets konsekvensutredningsprogram har vært på høring til slutten av januar.
– Det er veldig kjekt å få masse høringsinnspill. De fleste var som forventet, og vi ser ingen show-stoppere her for GoliatVIND, sier Birkeland.