Debatt

Nord universitet: Denne urolige tiden avdekker behovet for mer kompetanse om sikkerhet og beredskap

Mangelen på relevant kompetanse i beredskaps-Norge understrekes av et viktig dokument som kom samme dag som Statsbudsjettet, nemlig Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Det kompetansegapet må tettes, skriver ledelsen i Nord universitet.

Den urolige tiden avdekker behovet for mer kompetanse om sikkerhet og beredskap, skriver ledelsen i Nord universitet. <br>F.v. forsvarsminister Bjørn Arild Gram, utenriksminister Anniken Huitfeldt, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og olje- og energiminister Terje Aasland under regjeringens redegjørelse om gasslekasjen i september 2022.<br>
Den urolige tiden avdekker behovet for mer kompetanse om sikkerhet og beredskap, skriver ledelsen i Nord universitet.
F.v. forsvarsminister Bjørn Arild Gram, utenriksminister Anniken Huitfeldt, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og olje- og energiminister Terje Aasland under regjeringens redegjørelse om gasslekasjen i september 2022.
Foto: Javad Parsa/NTB
Hanne Solheim Hansen
Gry Agnete Alsos
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Nord universitet ønsker å etablere et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke for å sikre relevant ledelseskompetanse til et voksende sivilt og militært beredskapsapparat.

Nylig ble to viktige dokument for norsk sikkerhet og beredskap presentert. Regjeringens statsbudsjett for 2023 innebærer en betydelig vekst innenfor den sivile og militære beredskapen. Regjeringen vil styrke beredskapen på alle nivåer og i alle deler av landet. Den tilfører Forsvaret midler til betydelige investeringer.

En stor utfordring er imidlertid personell med riktig kompetanse for å ivareta sikkerhet og beredskap, og som kan ta godt vare på de investeringer som nå gjøres i avansert forsvarsutstyr.

Kraftig økning av søkende til sikkerhets- og beredskapsstudier

Ved Nord universitet opplever vi å ha en kraftig økning i søkningen til studiene innenfor sikkerhet og beredskap, og en makter bare å ta opp en liten del av de som søker etter- og videreutdanning. 

Koronapandemien, dagens energikrise og krigen i Ukraina har vist betydningen av et tett samarbeid.

Hanne Solheim Hansen og Gry Agnete Alsos
Nord universitet

Universitetet har samfunnssikkerhet og beredskap som en av fire hovedsatsingsområder og har investert betydelige midler i undervisnings- og treningsplattformer, blant annet gjennom NORDLAB, Nord universitet sitt laboratorium for sikkerhets og beredskapssamvirke. Vi arrangerer også Øvelse Nord, en unik storskala samvirkeøvelse i samarbeid med nødetater, frivillige organisasjoner, næringsliv og Forsvaret.

I de satsinger som er gjort har universitetet bygd spisskompetanse i et fagmiljø som har et «360 graders perspektiv» på kriser, og som arbeider intenst med å utvikle skreddersøm innen utdanning, trening og øving.

Mangel på relevant kompetanse

Mangelen på relevant kompetanse i beredskaps-Norge understrekes av et annet viktig dokument som kom samme dag som Statsbudsjettet, nemlig Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Her understrekes betydningen av en kraftsatsing på forskning og utdanning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det står blant annet: «Vi lever i en urolig tid med store endringer i samfunnet. Regjeringen ønsker derfor å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap også gjennom forskning, innovasjon og utdanning.» 

Norge har relativt små forskningsmiljøer på området, og samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter har fått en sentral plass.

Et nasjonalt innovasjonssenter skal styrke regionene når det gjelder beredskapssamarbeid og bidra til å bedre samhandling og kompetanseutvikling på tvers av offentlige og private aktører.

Hanne Solheim Hansen og Gry Agnete Alsos
Nord universitet

Regjeringen har erkjent at det foreligger en mangel på relevant kompetanse, og har satt ned både en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon, der kompetanse er en viktig del av mandatene.

Etter 22. juli har samvirke blitt et svært sentralt beredskapsprinsipp. Koronapandemien, dagens energikrise og krigen i Ukraina har vist betydningen av et tett samarbeid, både med privat næringsliv, som står for svært mange sentrale samfunnsfunksjoner, med offentlig forvaltning og beredskapsaktører, og med sivilsamfunnet og Forsvaret. Samvirke er helt sentralt med utgangspunkt i de nye totalforsvarskonseptene.

Nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke

For å lykkes med dette, er det behov for mer kompetanse på beredskapssamvirke. Det er behov for brede undervisningstilbud som dekker spekteret av kriseområder, og som er koblet til de sentrale beredskapsaktørene nasjonalt, og i samarbeid over landegrensene. Det er behov for mer forskning om utfordringer for å lykkes med beredskapssamvirke, og om ulike metoder for å trene på samhandling mellom beredskapsaktørene, og på samspill mellom ledelse, organisasjon og teknologi. 

Et nasjonalt innovasjonssenter vil sikre kompetanseutvikling i kommuner, bedrifter og andre virksomheter gjennom et bredt, forskningsbasert utdannings- og videreutdanningstilbud.

Hanne Solheim Hansen og Gry Agnete Alsos
Nord universitet

Nord universitet mener derfor at det er maktpåliggende å få etablert et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke. Et slikt innovasjonssenter skal bidra til den nødvendige nyskaping når det gjelder samspillet mellom ledelse, organisasjon og teknologi.

Gjennom etablerte fagnettverk må det bygges kompetanse basert på en bred kriseforståelse og innsikt i både lokale og geopolitiske utfordringer. Et nasjonalt innovasjonssenter skal styrke regionene når det gjelder beredskapssamarbeid og bidra til å bedre samhandling og kompetanseutvikling på tvers av offentlige og private aktører.

Regjeringen må bidra med ressurser – snarest

Dette understrekes også i Justisdepartementets budsjettframlegg hvor det blant annet heter: «Samansett verkemiddelbruk utfordrar evna styresmaktene har til å fange opp trusselaktørar. Desse utfordringane er eit døme på at arbeidet med nasjonal tryggleik krev eit breitt samarbeid på tvers av sektorane i Noreg.»

Et nasjonalt innovasjonssenter vil sikre kompetanseutvikling i kommuner, bedrifter og andre virksomheter gjennom et bredt, forskningsbasert utdannings- og videreutdanningstilbud innen sikkerhet og beredskap. Et slikt senter skal ikke minst bidra til å utvikle kunnskap som kan gjøre oss bedre i stand til å forutsi fremtidige kriser og bygge motstandsdyktighet.  

Det er viktig at Regjeringen snarest bidrar med ressurser til et kompetanseløft innenfor sikkerhets- og beredskapsfeltet. Nord universitet ønsker gjennom sitt brede fagnettverk og sin tette relasjon til både næringsliv, offentlig forvaltning og beredskapsaktørene å stå sentralt i dette arbeidet.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00