Nord universitet: Denne urolige tiden avdekker behovet for mer kompetanse om sikkerhet og beredskap

F.v. forsvarsminister Bjørn Arild Gram, utenriksminister Anniken Huitfeldt, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og olje- og energiminister Terje Aasland under regjeringens redegjørelse om gasslekasjen i september 2022.
Foto: Javad Parsa/NTB
Hanne Solheim Hansen
Rektor, Nord universitet, medlem, Universitets- og høgskolerådets representantskap
Gry Agnete Alsos
Leder for Regelrådet dekan for Handelshøgskolen ved Nord universitet, professor i entreprenørskap og innovasjon
Nord universitet ønsker å etablere et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke for å sikre relevant ledelseskompetanse til et voksende sivilt og militært beredskapsapparat.
Nylig ble to viktige dokument for norsk sikkerhet og beredskap presentert. Regjeringens statsbudsjett for 2023 innebærer en betydelig vekst innenfor den sivile og militære beredskapen. Regjeringen vil styrke beredskapen på alle nivåer og i alle deler av landet. Den tilfører Forsvaret midler til betydelige investeringer.
En stor utfordring er imidlertid personell med riktig kompetanse for å ivareta sikkerhet og beredskap, og som kan ta godt vare på de investeringer som nå gjøres i avansert forsvarsutstyr.
Kraftig økning av søkende til sikkerhets- og beredskapsstudier
Ved Nord universitet opplever vi å ha en kraftig økning i søkningen til studiene innenfor sikkerhet og beredskap, og en makter bare å ta opp en liten del av de som søker etter- og videreutdanning.
Koronapandemien, dagens energikrise og krigen i Ukraina har vist betydningen av et tett samarbeid.
Hanne Solheim Hansen og Gry Agnete Alsos
Nord universitet
Universitetet har samfunnssikkerhet og beredskap som en av fire hovedsatsingsområder og har investert betydelige midler i undervisnings- og treningsplattformer, blant annet gjennom NORDLAB, Nord universitet sitt laboratorium for sikkerhets og beredskapssamvirke. Vi arrangerer også Øvelse Nord, en unik storskala samvirkeøvelse i samarbeid med nødetater, frivillige organisasjoner, næringsliv og Forsvaret.
I de satsinger som er gjort har universitetet bygd spisskompetanse i et fagmiljø som har et «360 graders perspektiv» på kriser, og som arbeider intenst med å utvikle skreddersøm innen utdanning, trening og øving.
Mangel på relevant kompetanse
Mangelen på relevant kompetanse i beredskaps-Norge understrekes av et annet viktig dokument som kom samme dag som Statsbudsjettet, nemlig Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Her understrekes betydningen av en kraftsatsing på forskning og utdanning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det står blant annet: «Vi lever i en urolig tid med store endringer i samfunnet. Regjeringen ønsker derfor å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap også gjennom forskning, innovasjon og utdanning.»
Norge har relativt små forskningsmiljøer på området, og samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter har fått en sentral plass.
Et nasjonalt innovasjonssenter skal styrke regionene når det gjelder beredskapssamarbeid og bidra til å bedre samhandling og kompetanseutvikling på tvers av offentlige og private aktører.
Hanne Solheim Hansen og Gry Agnete Alsos
Nord universitet
Regjeringen har erkjent at det foreligger en mangel på relevant kompetanse, og har satt ned både en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon, der kompetanse er en viktig del av mandatene.
Etter 22. juli har samvirke blitt et svært sentralt beredskapsprinsipp. Koronapandemien, dagens energikrise og krigen i Ukraina har vist betydningen av et tett samarbeid, både med privat næringsliv, som står for svært mange sentrale samfunnsfunksjoner, med offentlig forvaltning og beredskapsaktører, og med sivilsamfunnet og Forsvaret. Samvirke er helt sentralt med utgangspunkt i de nye totalforsvarskonseptene.
Nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke
For å lykkes med dette, er det behov for mer kompetanse på beredskapssamvirke. Det er behov for brede undervisningstilbud som dekker spekteret av kriseområder, og som er koblet til de sentrale beredskapsaktørene nasjonalt, og i samarbeid over landegrensene. Det er behov for mer forskning om utfordringer for å lykkes med beredskapssamvirke, og om ulike metoder for å trene på samhandling mellom beredskapsaktørene, og på samspill mellom ledelse, organisasjon og teknologi.
Et nasjonalt innovasjonssenter vil sikre kompetanseutvikling i kommuner, bedrifter og andre virksomheter gjennom et bredt, forskningsbasert utdannings- og videreutdanningstilbud.
Hanne Solheim Hansen og Gry Agnete Alsos
Nord universitet
Nord universitet mener derfor at det er maktpåliggende å få etablert et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke. Et slikt innovasjonssenter skal bidra til den nødvendige nyskaping når det gjelder samspillet mellom ledelse, organisasjon og teknologi.
Gjennom etablerte fagnettverk må det bygges kompetanse basert på en bred kriseforståelse og innsikt i både lokale og geopolitiske utfordringer. Et nasjonalt innovasjonssenter skal styrke regionene når det gjelder beredskapssamarbeid og bidra til å bedre samhandling og kompetanseutvikling på tvers av offentlige og private aktører.
Regjeringen må bidra med ressurser – snarest
Dette understrekes også i Justisdepartementets budsjettframlegg hvor det blant annet heter: «Samansett verkemiddelbruk utfordrar evna styresmaktene har til å fange opp trusselaktørar. Desse utfordringane er eit døme på at arbeidet med nasjonal tryggleik krev eit breitt samarbeid på tvers av sektorane i Noreg.»
Et nasjonalt innovasjonssenter vil sikre kompetanseutvikling i kommuner, bedrifter og andre virksomheter gjennom et bredt, forskningsbasert utdannings- og videreutdanningstilbud innen sikkerhet og beredskap. Et slikt senter skal ikke minst bidra til å utvikle kunnskap som kan gjøre oss bedre i stand til å forutsi fremtidige kriser og bygge motstandsdyktighet.
Det er viktig at Regjeringen snarest bidrar med ressurser til et kompetanseløft innenfor sikkerhets- og beredskapsfeltet. Nord universitet ønsker gjennom sitt brede fagnettverk og sin tette relasjon til både næringsliv, offentlig forvaltning og beredskapsaktørene å stå sentralt i dette arbeidet.
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
- Stor oversikt: Slik presterte partier, departementer og underliggende etater i Holmenkollstafetten
- Avgrunn på rødgrønn side før revidert budsjett legges frem
- Sterk faglig kritikk av kutt for flyktninger: «Skaper et B-lag av innbyggere»
- Den avgåtte statssekretærens bok er LinkedIn-vennlig, men ingen page-turner
- Staten vil ta over atomanlegg raskere enn planlagt. Kan skje neste år


















