Norge er på fregattjakt – Frankrike viser fram FREMM-fregatten

I november kunngjorde forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at de har besluttet å gå i dialog med Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA om et mulig strategisk partnerskap når Norge skal kjøpe minst fem nye fregatter. Dette beskrives som Norges største forsvarsinvestering i moderne tid.

Som følge av dette ble Altinget nylig invitert til å besøke den franske fregatten «Auvergne», mens den lå til kai i Oslo etter å ha seilt i Østersjøen. Der fortalte kommandør Guilhem Desvignes og kommandørkaptein og militærattaché ved Frankrikes ambassade i Norge, Sébastien Chatelain, om hvorfor de mener at franske fregatter vil være et godt alternativ for Norge.

Norge skal vurdere om de vil kjøpe fregatter fra FDI-klassen, som er etterfølgeren til FREMM-klassen som fregatten «Auvergne» er en del av. Fregattene produseres av det franske selskapet Naval Group, som bistås av kommunikasjonsselskapet Geelmuyden Kiese i Norge.

– Hvor sammenliknbare er FREMM-fregattene med FDI-fregatter?

– FDI og FREMM er skipstyper som utfyller hverandre godt, men FDI er en mer moderne utgave. De militære egenskapene er ganske like. Det er en flerbruksfregatt, så den er laget for krigføring under vann, til sjøs og i lufta, sier kommandør Desvignes til Altinget og fortsetter:

– FDI og FREMM har samme antiubåtvåpen og luftvern – et luftvernsystem som er kamptestet i både Nord-Atlanteren og Rødehavet. I Rødehavet har det blitt avfyrt over 20 Aster-missiler mot droner, ballistiske missiler og sjømålsmissiler. FDI vil imidlertid være utstyrt med bedre radar enn FREMM, samt være bedre rustet for elektronisk krigføring.

Russland i Nordområdene

Regjeringen skrev i langtidsplanen for forsvarssektoren at Nordområdene har fått økt strategisk betydning som følge av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og at havisen i Arktis smelter.

Videre skrev de at regionen har stor verdi for Russland, siden de har plassert vesentlige deler av atomvåpenarsenalet sitt på Kola-halvøya. Norge vurderer at det er svært viktig for Russland å beskytte sine atomvåpenkapabiliteter. De vurderer også at det er svært viktig for Russland å beskytte operasjonsområdet for de strategiske ubåtene, slik som den isfrie seilingsruta ut i Norskehavet og Nord-Atlanteren.

På bakgrunn av denne sikkerhetsforståelsen, stilles det som krav fra norsk side at de nye fregattene skal ha evne til å gjennomføre antiubåtoperasjoner.

Kommandør Desvignes trekker fram at FREMM er kjent for sine antiubåtkapabiliteter, noe som skyldes sonarene om bord på skipet.

– Hvor viktig vil antiubåtkapabilitet være for en fregatt som skal seile i Arktis?

– Det meste av vårt antiubåtarbeid gjøres i Norskehavet eller i Nord-Atlanteren. Russerne seiler fra Murmansk, langs Nord-Norge og til Atlanterhavet. Så nordlige breddegrader er strategiske områder for fregatter med antiubåtkapabiliteter, sier kommandøren og fortsetter:

– Russlands ubåtkapabiliteter på Kola-halvøya er det eneste som ikke har blitt svekket under krigen i Ukraina. Det er grunnen til at vi som allianse er svært opptatt av å overvåke russiske ubåter som er på vei til Nord-Atlanteren.

Mannskap og tilgjengelighet

Når det har blitt snakket om forsvarsinvesteringer i Norge, har det blitt uttrykt bekymring knyttet til hvordan man skal få tak i nok folk til å drifte alt det nye utstyret. Når det gjelder fregattene, vil noen helt sikkert mene at man bør begynne med å endre pensjonsordningen i Forsvaret, hvor man ikke får pensjonsopptjening på såkalte variable tillegg, for eksempel ved seiling.

Kommandør Desvignes sier at automatisering har ført til en halvering av behovet for mannskap om bord på FREMM-fregattene, sammenliknet med den forrige generasjonen fregatter.

– Nå seiler vi med et mannskap på omkring 150 personer, hvorav 12 er helikopteransatte. Vi har nylig økt størrelsen på mannskapene våre for å bli enda mer robuste, så jeg synes vi har en bedre balanse nå som vi har mer folk, og kan seile i flere måneder uten å bytte mannskap, sier han.

Desvignes forteller at FREMM-fregattene kan seile i opptil ni måneder i strekk uten å gjennomføre omfattende vedlikeholdsarbeid. I tillegg sier han at produsentene, blant andre Naval Group, har tilgang på nødvendige reservedeler over hele verden, i tilfelle det oppstår tekniske problemer.

– Utfordringen med denne fregatten er ikke vedlikeholdsarbeidet, men mannskapet. Fire av fregattene våre har to mannskaper, slik at man kan bytte mannskap etter fire måneder. Men når man seiler til Stillehavet, for eksempel, bør man være der i åtte måneder. Det er ikke verdt det å seile helt til Stillehavet for å være der i bare fire måneder. Derfor er det en fordel å ha to mannskaper, sier han.

Arktis og Middelhavet

Både Hellas og Frankrike har forpliktet seg til å kjøpe de nye FDI-fregattene.

– Hvordan kan det ha seg at FDI-fregattene, som vurderes som nyttige til bruk i Middelhavet, også skal være nyttige til bruk i Arktis?

– Frankrike har fire FREMM-fregatter som seiler inn til marinebasen i Toulon, og fire FREMM-fregatter som seiler inn til marinebasen i Brest. De førstnevnte fregattene opererer hovedsakelig i Middelhavet, Indiahavet og Rødehavet, mens de sistnevnte fregattene hovedsakelig opererer i Østersjøen og Norskehavet, sier kommandøren og fortsetter:

– Men det er akkurat de samme skipene, slik som dette skipet for eksempel, som ble flyttet fra Toulon til Brest i 2023. Disse fregattene er bygget for å operere like effektivt i både kaldt og varmt vann.

Kommandørkaptein Sébastien Chatelain sier at de er glade for at Norge inkluderte Frankrike på kortlisten over mulige strategiske partnere for fregattanskaffelsen.

– Dette med strategisk partnerskap er ikke noe nytt, for vi har samarbeidet tett i dette området i årevis, sier Chatelain til Altinget og fortsetter:

– Det er heller ikke noe nytt for oss å samarbeide militært og operasjonelt med Norge. At vi besøker Norge med denne fregatten, illustrerer hvor forpliktet Frankrike er til arbeidet med maritim sikkerhet i Nord-Europa.

Chatelain legger til:

– I tillegg har Norge en svært skarp og kompetent industri, som vi har stor nytte av å samarbeide med. For eksempel har Kongsberg Gruppen utarbeidet utstyr til brua på denne fregatten, samt utstyr til mer hemmelige deler av fregatten.

Aktivitet i norsk industri

Sterke krefter på Stortinget, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene er svært opptatt av at Norges anskaffelse av fregatter skal sørge for økt aktivitet for norsk industri.

Kommandørkaptein Chatelain sier at dette først og fremst avhenger av politisk vilje. Videre sier han at store franske våpenprodusenter som Naval Group, Thales og MBDA ønsker å bygge videre på sine samarbeid med norske selskaper.

– For eksempel bygges propeller til FDI-fregatten allerede i Norge. I tillegg har vi til hensikt å opprette samarbeid som skal sikre levetidsvedlikehold i Norge, dersom Norge velger å kjøpe FDI-fregattene.

– Den franske marinen og Naval Group har etablert et tett samarbeid, som sikrer at fregattene er tilgjengelige 80 prosent av tiden, noe som er svært mye. Det betyr at dersom Norge kjøper fem FDI-fregatter, vil fire fregatter være tilgjengelig 80 prosent av året, mens tre fregatter vil være tilgjengelig for seiling hele året.

Chatelain legger til at de også ønsker å styrke samarbeidet om innovasjon og digitalisering, særlig når det gjelder undervannsdroner.

– Bør Norge velge Frankrike som strategisk partner for fregattanskaffelsene?

– Frankrike er allerede en strategisk partner for Norge, og når det gjelder fregattene, vil det være en god løsning for Norge. I tillegg haster det med å anskaffe fregatter, siden Russland lærer fort. Vi kan levere fem FDI-fregatter innen utgangen av 2034, men jeg er ikke så sikker på at konkurrentene våre kan levere like raskt, sier Chatelain.