Norge rigger seg for å få EU-penger til å bekjempe kreft

25 prosent av krefttilfellene i verden er i Europa, men europeerne utgjør bare ti prosent av verdens befolkning. Det vil EU gjøre noe med, og har utpekt kreft som ett av fem samfunnsoppdrag eller «missions» som skal prioriteres frem mot 2030.

Norge er EØS-medlem, og den norske regjeringen har bestemt at Norge skal delta gjennom EU-kommisjonens forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa. 

EUs samfunnsoppdrag om kreft skal forbedre livet til mer enn tre millioner mennesker som er berørt av sykdommen. Både pasienter, men også pårørende skal gjennom forebygging og behandling få lengre og bedre liv.

Halvert tid på utvikling av medisiner

Norske forsknings- og innovasjonsmiljøer posisjonerer seg nå for å få mest mulig av EU-potten på 40 milliarder euro. Gjennom Cancer Mission Hub Norway skal samarbeid sørge for penger til forskning og innovasjon som skal hjelpe kreftsyke og deres pårørende.

«Missions» eller samfunnsoppdrag er en ny måte å tenke på i Norge. Daglig leder i Oslo Cancer Cluster, Ketil Widerberg, er begeistret for metoden.

Starten på missions var at USA bestemte seg for å dra til månen.

Ketil Widerberg
Daglig leder Oslo Cancer Cluster

– Starten på missions var at USA bestemte seg for å dra til månen. Hvordan koordinerer du et samfunn av private og offentlige aktører for å få til noe som aldri har vært gjort før? forteller han.

Det er det EU nå skal gjøre med sine fem samfunnsoppdrag, hvorav kreft er ett. Widerberg mener at Norge både har mye å bidra med, og at vi kan få mye ut av det:

– I Norge har vi helseregistre, personnumre og en digital befolkning som gjør at vi kan ta den kliniske delen av utviklingen ned fra ti til fem år, sier han.

Lovprises av regjeringen

Tirsdag var medlemmene i Cancer Mission Hub Norway samlet til toppledermøte i Oslo. Til stede var alt fra landets beste kreftforskere, til brukerorganisasjoner, byråkrater og politikere. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) var imponert over hvor mye nettverket allerede har fått til, og hun priste alle former for europeisk samarbeid.

– Norge støtter fullt ut EUs kreftplan, og regjeringen har besluttet at Norge skal delta i samfunnsoppdraget til EU. Det er også understreket i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sa hun under møtet.

– Dette kan gi Norge en unik mulighet til å være med i et viktig internasjonalt arbeid.

Kjerkol opplyste også at regjeringen skal lage en ny kreftstrategi som skal legges frem i 2024. Den skal sørge for at norske kreftpasienter får diagnostisering, behandling, oppfølging og rehabilitering på høyt internasjonalt nivå. Deler av kreftbehandlingen skal desentraliseres, og Kjerkol vil sikre tilstrekkelig kapasitet til blant annet gentesting.

– De som overlever skal få et godt liv etter kreften, lovte statsråden.

Norge har hatt god uttelling

Med 40 milliarder euro i spill og samtlige EU- og EØS-land involvert, kan det høres komplisert ut å få alle til å dra i samme retning for å løse samfunnsoppdraget.

– EU legger penger i potten, også er det opp til landene å løse det. Norske helsepolitikere har et ansvar for å holde befolkningen frisk. Nå kan de subsidiere noe av den innsatsen vi gjør for å utvikle fremtidens behandling i samarbeid med EU, sier Ketil Widerberg.

Han mener Norge kan få betydelig midler fra EU til norsk forskning, innovasjon og pasienter, potensielt større summer enn Norge selv bidrar med. Så langt har Norge hatt gode resultater i konkurranse med noen av verdens beste miljøer.

– Vi må bygge og utvikle de fortrinnene vi har i Norge for å kunne bidra til oppdraget. Vi har blant annet nasjonalt kreftregister, biobanker som gjør vi kan følge pasienter over tid. Norge har gode kvalitetsdata og muligheter som ikke så mange andre land har, sier Widerberg.

Mener penger må øremerkes

Kreft koster det norske samfunnet flere hundre milliarder årlig. Samtidig har Norge flere ledende forskningsmiljøer på kreftfeltet, og vi har mer penger enn mange andre EU-land kan drømme om. For at EUs samfunnsoppdrag om kreft skal lykkes, må likevel politikerne på banen.

Widerberg mener de bør sette av øremerkede midler.

Her er det snakk om investeringer som kan holde befolkningen frisk.

Ketil Widerberg
Daglig leder Oslo Cancer Cluster

– Det investeres allerede betydelig i andre missions, som vindkraft og batteriindustri. Her er det snakk om investeringer som kan holde befolkningen frisk, og helsenæringen er jo naturlig grønn. Men det vil kreve omstilling, sier han.

– Kreft er jo den største samfunnsutfordringen vi har. Politikerne bør prioritere dette både for befolkningen i Norge, men også fordi dette er ett av verdens største markeder.