Spaltist:  
Hannah Gitmark

Norge vil være et godt land å bo i, også i framtida

Det er lite som tyder på at årets perspektivmelding vil friskmelde framtidas økonomi, men den viser tydelig hva som er rommet for politikk, skriver Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda og spaltist i Altinget.

Det er ikke alltid like lett å spå om framtida. Da forskerne på 1970-tallet skulle se inn i glasskula, tok de ikke høyde for at kvinner kom inn i arbeidsstyrken i så stor grad som de gjorde. Om kort tid kommer regjeringens perspektivmelding. 
Det er ikke alltid like lett å spå om framtida. Da forskerne på 1970-tallet skulle se inn i glasskula, tok de ikke høyde for at kvinner kom inn i arbeidsstyrken i så stor grad som de gjorde. Om kort tid kommer regjeringens perspektivmelding. Foto: Montasje: NTB/ Christian Hartmann og Tankesmien Agenda
Hannah Gitmark

Like etter sommeren kommer regjeringens perspektivmelding. Den kommer om lag hvert fjerde år og tar for seg overordnede spørsmål knyttet til økonomi og vår velferdsmodell i framtida.  

Bakteppet er kjent. Det blir ingen fest i tiårene framover. Inntektene fra olja vil gå ned, uavhengig om krana i Nordsjøen skrus av i morgen eller om vi pumper opp mer olje i tiårene framover. Årsaken er at verden skal bli grønn og markedsverdien av ikke-fornybare ressurser vil falle. Videre blir vi flere eldre. Det er jo hyggelig at folk lever lenger, men i regnearkene gir det både færre skatteinntekter og større utgifter til pensjon og helse. I 2021 var det fire i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder. I 2060 vil det være to. Anslaget i perspektivmeldingen Solberg-regjeringen la frem i 2021 var at de økte offentlige utgiftene og lavere inntekter fram mot 2060 vil øke underskuddet på statsbudsjettet med 5 milliarder kroner - hvert år. 150 milliarder kroner totalt i perioden 2030-2060. 

I tillegg skal vi jobbe med å integrere arbeidsinnvandrere, håndtere økt etterspørsel etter tjenester det offentlige i dag finansierer, møte økte ulikheter som både skaper dårlige samfunn og gir dårligere grobunn for vekst – og dessuten løse klimautfordringen der klar markedssvikt krever staten på banen.

Det er lite som tyder på at årets perspektivmelding vil friskmelde framtidas økonomi. Lykke til, fra Finansdepartementet til oss.

Viser rommet for politikk

Heldigvis er perspektivmeldingen nyttig for andre formål enn å ta fra oss nattesøvnen. Det fantastiske er nemlig at den viser oss hva som er rommet for politikk. Dagens politikk bestemmer framtidas muligheter. 

Stikkordet her er forutsetninger. Når byråkratene i departementet lager prognosene for framtida, legger de nemlig inn en del premisser som viser oss hvordan samfunnet vil se ut dersom vi ikke tar grep for å endre kurs. 

Det er jo hyggelig at folk lever lenger, men i regnearkene gir det både færre skatteinntekter og større utgifter til pensjon og helse.

Hannah Gitmark
Nestleder, Tankesmien Agenda

Dersom pensjonsalderen ikke øker, vi ikke klarer å integrere innvandrerne i arbeidsmarkedet, vi ikke klarer redusere ulikhetene, vi ikke svarer på klimautfordringen og vi ikke lykkes med å effektivisere offentlige tjenester ved hjelp av ny teknologi – da har vi en utfordring. Heldigvis er disse faktorene mulig å påvirke.

For litt over 10 år siden gjennomførte vi i Norge for eksempel en omfattende pensjonsreform. Utsiktene til statens fremtidige inntekter ble brått bedre, fordi mange nå vil stå i arbeid lengre. Også relativt små skruestikk vil gi store effekter. En kvart prosents effektivisering i ressursbruk per år vil ifølge Perspektivmeldingen som kom i 2017 redusere finansieringsbehovet i 2060 med 3,75 prosent. Med andre ord: Politikk fungerer.

To veier å gå

Perspektivmeldingen trenger altså ikke ta fra oss håpet. De valgene vi gjør i dag bestemmer hvilke inntekter og utgifter vi har i 2060 og dermed også hvilken velferd vi har råd til. Så hva skal man gjøre for å sikre gode samfunn for dem som kommer etter oss?

Lett karikert står vi overfor to ulike veier.

  • Vi kan sette ned skattene og kutte i offentlig velferd, med bakgrunn i en tanke om at det vil få fart på økonomisk utvikling.
  • Eller vi kan investere i fellesskap, en kompetent og frisk arbeidsstokk og i aktiv bruk av teknologi for å effektivisere der vi kan for slik å ruste oss for et godt og verdiskapende samfunn i framtida.

Ikke overraskende mener jeg det siste alternativet er det beste. Vi har fremdeles noe finansielt handlingsrom i offentlige budsjetter, selv om det allerede er kraftig innskrenket. Med andre ord haster det. 

Humankapitalen utgjør 74 prosent av vår nasjonalformue, mens petroleum og oljefondet står for 12 prosent.

Hannah Gitmark
Nestleder, Tankesmien Agenda

Store skatteletter vil bli vanskelige å reversere igjen, og svekker finansieringsgrunnlaget for velferdsstaten i framtida. Det øker dessuten ulikheten, som også vil påvirke økonomien vår negativt. Det vil også gi et dårligere samfunn å leve i for de fleste av oss.

Så hva bør vi gjøre?

Den aller viktigste faktoren på inntektssiden er arbeidstilbudet. Vi lever av hodene våre her i landet. Humankapitalen utgjør 74 prosent av vår nasjonalformue, mens petroleum og oljefondet står for 12 prosent.

Vi har høy grad av sysselsetting i Norge. Om lag 8 av 10 mellom 20 og 64 er i arbeid i dag. Men skillet mellom de innenfor og utenfor øker. Det er ikke snakk om at vi som jobber skal jobbe mer. Det største potensialet ligger i å hente inn flere av dem som står utenfor, i underkant av 700.000 mennesker. Ikke alle disse kan jobbe, men vi bør klare å hente inn langt flere enn i dag. Vi bør dessuten øke arbeidstilbudet blant dem som jobber deltid.

Enklere sagt enn gjort, tenker du kanskje?  Det finnes heldigvis ideer og forslag politikerne kan følge opp, blant annet fra det såkalte Sysselsettingsutvalget. På kort sikt vil mange av disse tiltakene gi økte utgifter for staten. På sikt vil det imidlertid gi oss økt sysselsetting. At folk jobber er bra den enkelte, for verdiskaping og for finansiering av fellesskapet. 

Flate ostehøvelkutt i offentlig sektor er imidlertid ikke svaret. 

Hannah Gitmark
Nestleder, Tankesmien Agenda

Vi må også se på hvordan skattesystemet er innrettet for å tilrettelegge for både verdiskaping, god utnyttelse av ressurser og ikke minst; omfordeling og rettferdighet. Heller ikke her mangler det gode forslag og tilrådinger fra fagmiljøer. For eksempel bør politikerne jobbe for å redusere skatten på arbeid og heller øke den på områder som arv og eiendom, slik for eksempel Torvik-utvalget nylig foreslo. Kanskje upopulært, men like fullt fornuftig.

Kontantstøtten undergraver 

Så må vi selvsagt også effektivisere der vi kan og kutte unødvendige ordninger som undergraver målet om høy sysselsetting. Kontantstøtten er et godt eksempel på det siste. Investeringer i teknologi og tydelige politiske prioriteringer er gode svar på det første. Flate ostehøvelkutt i offentlig sektor er imidlertid ikke svaret.  

Les også

Vi må også nyansere det bildet som ofte tegnes opp rundt diskusjonen om offentlig pengebruk, som helt riktig har økt de siste årene. Men hva brukes pengene på? Investeringer i veier og jernbane, overføringer til private – som  barnetrygd og alle andre ytelser fra det offentlige – og ikke minst strømstøtte og svært rundhåndet korona-støtte til et næringsliv som har ropt høyt om hjelp. Andelen ansatte i offentlig sektor har for eksempel vært overraskende stabil.

Dessuten: For BNP eller verdiskaping er det ikke avgjørende om det er privat eller offentlig sektor som leverer tjenesten. Det er i stor grad et ideologisk eller politisk spørsmål om hvorvidt velferd skal organiseres offentlig eller privat, og hvor mye man skal omfordele mellom offentlig og privat konsum. Det er minst like dyrt å betale gjennom egen lomme som over skatteseddelen – for samfunnet som helhet.

Regnestykkene påvirkes 

I år skal meldingen etter sigende inneholde mer bruk av scenariometodikk, altså mer leking med de innlagte premissene. For eksempel; må vi legge til grunn vekst i forbruk? Bør vi ta høyde for et ønske om reduksjon av arbeidstid? Hva skjer med veksten om forskjellene blir for store? Og hvis KI og digitalisering fører til enorm effektivisering av staten, kan alle offentlige byråkrater ta over jobbene i helsesektoren? (ok da, kanskje ikke dette siste).

Et eksempel på et slikt alternativt scenario er en rapport SSB utarbeidet på vegne av NRK i etterkant av perspektivmeldingen i 2008. I stedet for en tredobling av forbruksveksten slik perspektivmeldingen la til grunn, la man her til grunn en dobling, noe man anså som sannsynlig gitt store klimautfordringer. Det gav et regnestykke som ikke krever økt arbeidstilbud for å gå i balanse i statsbudsjettene i 2060, men derimot tillater en reduksjon av arbeidstiden til 6-timers dag. 

Det eneste som egentlig er sikkert er at framtida ikke blir akkurat sånn som perspektivmeldingen sier. 

Hannah Gitmark
Nestleder, Tankesmien Agenda

Det viser tydelig hvordan regnestykket påvirkes av hvilke faktorer man legger inn – og kan gi et svært godt grunnlag for gode politiske diskusjoner og synliggjøring av ulike veivalg inn i framtida.

Kvinners inntog var en overraskelse

Da 1970-tallets finansbyråkrater så for seg hvordan framtiden skulle bli, klarte de ikke overskue verdien av kvinners inntog i arbeidslivet, selv om flere kvinner utgjorde arbeidsgruppa. Likevel har kvinners arbeidsdeltakelse betydd mer for norsk verdiskaping enn oljeformuen. Siden den har vi også fått oljefondet, internett og mobiler. Datamaskinen Watson har vunnet Jeopardy. Med andre ord: det meste er usikkert. Akkurat står vi for eksempel overfor en revolusjon knyttet til KI vi ikke helt klarer overskue hvordan vil påvirke økonomien vår – eller livene våre mer generelt.

Det eneste som egentlig er sikkert er at framtida ikke blir akkurat sånn som perspektivmeldingen sier. Og at framtidas utfordringer må møtes med handlekraftige politikere med høye ambisjoner for et Norge i framtida.  Da er det ingen grunn til å tro at framtida ikke vil by på gode, trygge liv i et verdiskapende og omstillingsdyktig samfunn. 

Omtalte personer

Hannah Gitmark

Nestleder, Tankesmien Agenda, sakprosaforfatter
Statsvitenskap (bachelor), NTNU og Universitetet i Buenos Aires, master, økonomi og ledelse, BI

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00