Norsk industri har flere innvendinger mot EUs nye karbonavgift CBAM

Høyre mener EUs karbonavgift CBAM kan bli et kinderegg for norsk industri. Også klimaministeren er positiv. NHO, LO og Norsk Industri peker imidlertid på flere sider ved ordningen som skaper usikkerhet for norsk konkurransekraft globalt.

Hydro driver et av Europas største aluminiumsverk på Karmøy, og produserer blant annet lavkarbonaluminium. CBAM kan gi slike produkter en konkurransefordel i det europeiske markedet, men Norsk Industri frykter de kan tape konkurransefordeler utenfor EU med CBAM.
Hydro driver et av Europas største aluminiumsverk på Karmøy, og produserer blant annet lavkarbonaluminium. CBAM kan gi slike produkter en konkurransefordel i det europeiske markedet, men Norsk Industri frykter de kan tape konkurransefordeler utenfor EU med CBAM. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Elisabeth Bergskaug Christina Kullmann Five

Før jul ble EU enige om prinsippene for det som populært er kalt en karbontoll, med navnet Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Det gjenstår noen formelle avstemninger før mekanismen er vedtatt, men det er enighet om å innføre den fra 2026.

EU kaller ikke selv CBAM for en toll. Mekanismen fungerer ved at ikke-EU bedrifter som eksporterer til EU, kjøper karbon-sertifikater som koster det samme som EUs CO2-pris. Dersom bedriften kan vise at den allerede har betalt en like høy karbonpris hjemme, eller at varene de selger er produsert uten utslipp, slipper de å kjøpe sertifikater. 

Hvis industri med høye utslipp flagger ut fra Norge eller EU på grunn av høy CO2-pris, kalles det karbonlekkasje. Formålet med CBAM er å unngå at EU-bedrifter taper industri på denne måten, og at de generelt taper konkurransen mot bedrifter i andre land der det er gratis eller mye billigere å slippe ut CO2. CBAM er også et klimatiltak, da EU vil at det skal få flere land til å innføre CO2-prising for å slippe å kjøpe sertifikater. 

I første omgang er det kun jern, stål, aluminium, sement, mineralgjødsel, hydrogen og elektrisitet som er omfattet ordningen, men EU ønsker å utvide den på sikt. EU velger å starte med noen få varer fordi det er lettere å ilegge karbontoll på relativt homogene varer enn på mer sammensatte.

CBAM er en del av en større pakke (Klar for 55) som skal bidra til at EU oppfyller Paris-avtalens mål om klimanøytralitet innen 2050 og EUs mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030. Formålet med mekanismen er å hindre karbonlekkasje, det vil si at vareproduksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal være et supplement til EUs kvotesystem (EU-ETS).

Mekanismen skal gjelde ved import av varene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål og aluminium, til EUs tollunion. Mekanismen skal ikke gjelde for varer fra Island, Liechtenstein, Sveits og Norge. Det betyr at norske bedrifter ikke trenger å betale for karbon-sertifikater under CBAM når de selger produkter til EU.