Klage- og ankeutvalget ønsker å formalisere Trygderettens status som særdomstol

Klage- og ankeutvalget leverte i dag sin utredning til Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i form av en NOU. Utvalget ble nedsatt i august 2021, og har blitt ledet av førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, Roald Hopsnes.

Utvalgets mandat pekte på to utfordringer: lang saksbehandlingstid og et stadig økende antall klager- og ankesaker. Mandatet ble senere utvidet for å legge sørlig fokus på brukernes rettssikkerhet.

– Vi ser at dagens system bør forbedres. Kvaliteten på saksbehandlingen er ikke god nok og det tar for lang tid. Vi foreslår derfor konkrete tiltak for å øke kvaliteten i saksbehandlingen og få ned saksbehandlingstiden. Praksis bør endres. Da kan man få et system som blir raskt og riktig, sier utvalgsleder Roald Hopsnes. 

Kvaliteten på saksbehandlingen er for dårlig

Utvalget skriver i utredningen sin at noen av årsakene til den lange saksbehandlingstiden er at loven legger opp til at samme sak ved klage skal vurderes i flere omganger. De påpeker at klageinstansen og Trygderetten opphever mange vedtak, og dermed sender sakene tilbake til ny behandling i førsteinstans.

Den høye klagefrekvensen, etter utvalgets mening, skylder at kvaliteten på saksbehandlingen og førstegangsvedtakene er for dårlige. De løfter frem at sakene er for dårlig når vedtak treffes, kommunikasjonen mellom saksbehandler og bruker er for dårlig og at vedtakene ikke har tilstrekkelig begrunnelse. 

Utvalget poengterer også at gode rammevilkår gjør det enkelt og billig å klage og anke, og at tilliten til Nav er for lav blant dem som velger å klage og anke.

Dette foreslår utvalget

Her er utvalgets forslag for å redusere saksbehandlingstiden:

Endringer i Nav:

• Klagefristen skal være tre uker.
• Klager på førsteinstansens vedtak skal fremsettes direkte for klageinstansen og behandles der.
• Klageinstansen skal alltid treffe nytt vedtak i en klagesak.
• Saker som sendes tilbake når Trygderetten opphever et vedtak, skal behandles og avgjøres av det organet som traff det opphevede vedtaket.
• Lovregulere og begrense Nav plikt til å realitetsbehandle en anmodning om å omgjøres et vedtak utenfor klagesak til de tilfeller hvor parten påviser relevante feil.
• Departementet og Nav bør øke styringsfokus mot kvaliteten i saksbehandlingen, og at effektivitet vurderes samlet.
• Det bør lovfestes et krav til internkontroll i nav, og at Nav utvikler et helhetlig kvalitetssystem for bedre oppfølging av kvalitetsavvik.
• Nav bør iverksette tiltak for å øke brukernes tillit ved bedre samhandlingen mellom veileder på Nav-kontoret og saksbehandler i Nav Arbeid og ytelser for arbeids- og helseytelser, samt bedre brukers muligheter for rask avklaring av spørsmål.

Endringer i Trygderetten:

• Krav om overprøving av klageinstansens vedtak skal fremsettes for Trygderetten, som skal pålegge klageinstansen å levere tilsvar innen en fastsatt frist som normalt skal være tre uker.
• Trygderetten som hovedregel setter rett med én juridisk kyndig dommer.
• Trygderetten som hovedregel skal avgjøre saken innen seks måneder.
• Trygderetten må tilpasse begrunnelsens utforming og innhold til sakens karakter.
• Trygderettens adgang til å oppheve et vedtak og sende saken tilbake begrenses.
• Trygderetten gis status som særdomstol underlagt Domstolsadministrasjonen.
• Det etableres et eget prosjekt for å redusere restansene i Trygderetten.

Utvalget anbefaler også at brukere gis krav på fri sakførsel dersom staten krever overprøving av Trygderettens avgjørelse i lagmannsretten.

– Vi har fokusert på tiltak som gjør systemet bedre for brukerne, Nav og samfunnet. Dagens overordnede struktur i klage- og ankesystemet foreslås videreført, mens Trygderettens status bør formaliseres som en særdomstol, sier utvalgsleder Roald Hopsnes.

For å begrense antallet klager og anker forslår utvalget å klargjøre gjennom lovverket navs plikt til å opplyse saken ved å etablere et skille mellom avvisning og avslag i søknadssaker avhengig av hvor prosessen man er. 

De løfter frem at det bør være et klart, lovfestet skille i hvor hovedansvaret ligger. Utvalget ønsker at hovedansvaret for sakens opplysning i saker tatt til behandling legges på Nav, men med en adgang til å pålegge bruker å komme med opplysninger og til å medvirke til sakens opplysning. Hovedansvaret for søknad legges på bruker, men da med en skjerpet veiledningsplikt for Nav.

Utredningen på høring

Den offentlige utredningen vil bli sendt ut på alminnelig høring i løpet av våren.

– Vi vil nå gå grundig inn i utvalgets vurderinger og forslag. Jeg er særlig interessert i å ta tak i områder hvor tiltak kan iverksettes raskt, og vil gå i dialog med Nav om  hvordan forslagene kan følges opp. Høringen vil gi viktige innspill til det videre arbeidet hvor hensynet til brukerne skal stå sentralt. Jeg tar sikte på å komme til Stortinget med konkrete forslag til hvordan vi kan få saksbehandlingstiden ned og kvaliteten opp, sier Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.