Nytt forslag til EU-forbud vil redusere PFAS-utslipp med 95 prosent

Et omfattende forslag om å forby alle de fryktede PFAS-stoffene har sett dagens lys. Noen få enkeltstoffer er allerede forbudt, men det utvikles stadig nye, og nå finnes det minst 10.000 av dem. 

Fem land – deriblant Norge – har utarbeidet forslaget som Det europeiske kjemikaliebyrå offentliggjorde tirsdag. Som Altinget tidligere har skrevet, ble forslaget levert i januar, men først denne uken ble innholdet offentliggjort. 

Forslaget vil – når det er fullt innfaset – føre til en markant reduksjon i utslippene av PFAS i naturen. 

– Det vil få stor betydning for miljøet, fordi effekten av disse restriksjonene vil bli en reduksjon av utslippene på omtrent 95 prosent, sa Richard Luit, som representerer det nederlandske nasjonale instituttet for helse og miljø. 

Miljøministeren: – Viktig milepæl 

Luit forklarte at risikoen for innbyggerne forventes å reduseres i tilsvarende grad. 

Richard Luit og hans tyske kollega Frauke Averbeck la frem forslaget om forbud under et møte i Brussel tirsdag. Det er også disse to landene som har vært primus motor i utarbeidelsen av forslaget til forbudet, som Danmark, Sverige og Norge også har bidratt til. 

– PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Et forbud i EU og EØS mot hele gruppen av PFAS vil være svært positivt for både mennesker og miljø. Det er en viktig milepæl når vi nå foreslår å forby hele gruppen samtidig – da vil ikke lenger en type PFAS kunne byttes ut med en annen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding. 

Dersom forslaget blir endelig vedtatt av EUs medlemsland, forventes det å kunne tre i kraft i enten 2025 eller 2026. Fra og med da vil PFAS-stoffer i de fleste produkter være forbudt. Det vil imidlertid være en innfasingsperiode på 1,5 år. 

Økende bevissthet om helseskadelige evighetskjemikalier 

PFAS, også kalt evighetskjemikalier på grunn av lang nedbrytningstid, brukes i en rekke forbrukerartikler, blant annet for å gjøre klær smuss- og vannavstøtende, og i stekepanner for å hindre at maten setter seg fast. De brukes også i produkter som kosmetikk, emballasje, brannskum, skismøring og i industrien. 

PFAS har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Dagbladet har i en gravende artikkelserie satt fokus på at de helseskadelige stoffene brukes i skismøring, noe som har ført til at Det internasjonale skiforbundet FIS har vedtatt totalforbud mot PFAS-smøring i alle sine grener. 

Nylig ble det kjent i Danmark at økologiske egg inneholder et høyt nivå av PFAS, som over tid blant annet mistenkes for å være kreftfremkallende og hormonforstyrrende (les mer i faktaboks). 

I Norge pågår det en stor opprydningsaksjon ved en rekke flyplasser. Hyppige brannøvelser med PFAS-holdig brannskum har ført til de største utslippene av PFAS i norsk natur. Utslippene skjedde for flere år siden, men stoffene sprer seg fortsatt, og Miljødirektoratet er bekymret for “stor årlig spredning, uakseptabelt høye konsentrasjoner i fisk og andre organismer rundt flyplassene, samt at det finnes risiko for forurensning av drikkevann ved 5-6 flyplasser”, slik Vårt Land tidligere har skrevet om. 

Som en konsekvens ga Mattilsynet i desember 2020 generell advarsel mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.

Unntak 

Richard Luit fortalte tirsdag at man under forberedelsene har vurdert fordeler og ulemper ved et forbud opp mot hverandre, og kommet frem til at et forbud er hensiktsmessig. 

– Hvis vi ikke gjør noe, vil de samfunnsmessige kostnadene overstige kostnadene ved restriksjonene som vi forslår, sa han. 

Men det er grenser for hvor raskt det kan gjøres, understreket han. Forslaget er dermed ikke et totalforbud fra dag én. Det inneholder også en rekke tidsbegrensede unntak. Konsekvensene av et totalforbud for all bruk vurderes nemlig å ha for stor negativ innvirkning på en rekke bransjer. 

– Kostnadene for noen sektorer vil være svært høye. For enkelte sektorer vil det være praktisk talt umulig å finne alternativer. Derfor vil det ta tid. Ellers vil det bety konkurser og tap av arbeidsplasser, sa Luit. 

Han pekte på en rekke produkter – blant annet medisinsk utstyr og fly – der forslaget gir dispensasjon til å fortsette 12 år etter at forbudet har tredd i kraft. Det betyr at forbudet ikke vil være endelig gjennomført for alle produkter før om 13,5 år.

Gjelder ikke sprøytemidler  

Forbudet omfatter også en mellombruksgruppe, hvor det gis dispensasjon til å forlenge forbudet med fem år, forklarte han. 

En vesentlig årsak til at alle PFAS-utslipp med dette forslaget ikke er helt borte før om 13,5 år, er fordi man fortsatt ser PFAS som en viktig kjemikalie i enkelte produkter. Det gjelder for eksempel i arbeidstøy hvor PFAS rent sikkerhetsmessig er viktig for å forhindre brannfare. Og så hører det med til historien at et PFAS-forbud ikke overstyrer all annen lovgivning. 

For eksempel vil ikke et forbud mot PFAS gjelde for sprøytemidler i landbruket, da de er regulert gjennom en spesifikk godkjenningsordning. 

I Danmark har det vært en stor debatt om å innføre et nasjonalt forbud, da det tar tid å få gjennom et europeisk forbud i EU-systemet. Den danske miljøministeren Magnus Heunicke (Socialdemokratiet) har i den forbindelse åpnet for å forby PFAS-stoffer i tekstiler. 

Det europeiske kjemikaliebyrå forventes å sende forslaget på en seks måneder lang høring fra 22. mars.  

--- 

Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget. Den er oversatt av Ingrid Skovdahl, med tilleggsrapportering av Elisabeth Bergskaug.