Oppvaskmøte i EU om fiskerisamarbeid med Russland: Flere land spør om Norge er til å stole på

På et EU-møte i denne uken ble det signalisert stor skepsis over flere land i Nord-Atlanteren og deres forhold til russerne når det gjelder fiskeri. Særlig Norge er i søkelyset, i følge Altingets kilder. Samspillet med Russland er under lupen i et sammenstøt mellom storpolitikk og fiskeripolitikk som ikke kunne kommet på et vanskeligere tidspunkt.

Norge har møtt krass kritikk fra EU-kommisjonen på grunn av fiskerisamarbeidet med Russland. Det har spisset seg til de siste ukene, erfarer Altinget.
Norge har møtt krass kritikk fra EU-kommisjonen på grunn av fiskerisamarbeidet med Russland. Det har spisset seg til de siste ukene, erfarer Altinget.Foto: Emil Bremnes / Nærings- og fiskeridepartementet
Rikke AlbrechtsenVeslemøy Hedvig Østrem

Norge fikk solid verbal juling under et EU-møte denne uken for sin pardans med Russland i Nordøstatlanteren. Færøyene har møtt samme kritikk. 

Altinget er kjent med at det på et møte tirsdag med representanter fra de 27 EU-medlemmene som er med i å utforme forholdet til EFTA-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, ble reist sterk kritikk. Stridstemaet er nordmennenes felles fiskeripolitikk med russerne i en tid der EU har lagt forholdet til nabolandet i øst på is.

Etter et møte i november har det vært uttrykt stor bekymring fra EU-kommisjonen, som forhandler på vegne av EU-landene i Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC). Der tok både nordmennene og Danmark på vegne av Færøyene og Grønland parti med russerne – mot EU – i en rekke saker.

Stemte sammen med Russland

Etter det Altinget erfarer poengterte EU-kommisjonen hvordan EU-delegasjonen hadde forsøkt å råde Færøyene, Norge, Island og Storbritannia bort fra å stemme med russerne i lys av det spente geopolitiske klimaet.

Kommisjonen la vekt på at mens EU fullstendig har avbrutt samarbeidet med Russland etter den fullskala invasjonen av Ukraina i februar, har både Færøyene og Norge nylig inngått nye fiskeriavtaler med russerne – til Brussels store forferdelse.

På møtet tirsdag ble det fra flere lands delegater uttrykt skepsis til om Norge fortsatt er til å stole på for EU. Andre land mante til ro, og mente det fortsatt var mulig å ha dialog med Norge om de betente spørsmålene.

Danmark, uenig med Det danske kongeriket

Først tok Danmark ordet og forklarte deres todelte posisjon. For kongedømmet Danmark stemte rett nok mot EU på vegne av Færøyene og Grønland, sammen med russerne. Men dette skyldes at fiske er et saksområde der de to andre delene av det danske riket har selvråderett. Nasjonen Danmark var 100 prosent med EUs linje.

Færøyske kilder har tidligere forklart til Altinget at de ikke betrakter det som at de stemmer med russerne. De stemmer for sine egne posisjoner, som ikke nødvendigvis er i tråd med EUs. Og noen ganger sammenfaller de med russernes. Færøyingene har for eksempel i flere år vært imot bruk av oppsamlingsposer til rekefiske, noe som er en av de konkrete sakene som har utløst EU-sinne.

Også den norske regjeringen avviser at Norges stemmemønstre i fiskerikommisjonen skulle ha noe med samarbeidet med russerne å gjøre. Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) påpeker at Norge i flere år har forsøkt å forby oppsamlingsposer. Norske fartøy har forbud mot å bruke dem, mens EU fortsatt har tillatt bruken i internasjonalt farvann i Barentshavet. 

– Bruken av oppsamlingsposer i dette fisket motarbeider kyststatenes bærekraftige forvaltning av bestandene i Barentshavet, sier Skjæran. 

Likevel er denne fiskemetoden nå blitt katalysatoren for en stor strid om hva som er fiskeripolitikk og hva som er storpolitikk når Europa er i krig, etter at EU ble nedstemt på dette punktet på fiskerikommisjonens møte i London i forrige måned.

Saken har nådd helt til topps i EU-kommisjonen. De norske og britiske ambassadørene har blitt innkalt til samtaler i Brussel for å understreke viktigheten av felles grunnlag mot russerne på alle områder.

Ifølge Altingets kilder er saken også «en elefant i rommet», som truer pågående fiskeriforhandlinger med Norge for 2023. De pågår i disse dager og er svært viktige for EU-baserte fiskere, som er avhengige av tilgang til norske farvann.

Norge: Krevende forhandlinger

– Disse forhandlingene er ofte krevende, sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) til Altinget.

Skjæran poengterer at det meste av Norges bilaterale samarbeid med russiske myndigheter er stilt i bero, men med noen viktige unntak, som samarbeid om søk og redning i Barentshavet og fiskerisamarbeid mellom Norge og Russland.

– Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Norge har hatt et fiskerisamarbeid med Russland i snart 50 år. Dette sikrer en bærekraftig forvaltning, men har også bidratt til dialog og stabilitet i nordområdene, sier han.

Forvaltningssamarbeidet inkluderer forskning, regulering og kontroll. Skjæran mener dette er bærende elementer for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning.

– En videreføring av samarbeidet har stor betydning også for andre land som får kvoter for sine fartøy basert på avtaler med Norge og/eller Russland. Dette gjelder for eksempel EU og Storbritannia. En bærekraftig forvaltning krever samarbeid, og det står vi fortsatt ved, sier Bjørnar Skjæran.

Viktig partner

Fiskestriden setter EU-landene i en knipe i en tid der Europa er sterkt avhengige av norsk gass, der Norge er en av EUs viktigste partnere på sanksjoner mot Russland, og når alle sprekker i samarbeidet mellom vestlige land blir sett på som en gevinst for Russlands president Vladimir Putin.

Møtet tirsdag avslører uansett at det er stor misnøye med Norges fiskeripolitiske oppførsel, helt uavhengig av forholdet til russerne. Spenningen har økt de siste årene, etter at britene trakk seg ut av EU, har Norge fått nok en motpart i kampen om fisken i Nordøst-Atlanteren.

Både EU-kommisjonen og en rekke land kritiserte Norge for å ville redusere EU-landenes tilgang til Nordsjøen, mens landet selv kan fiske mer i EUs farvann. Samtidig har en samarbeidsavtale om fiskeri mellom Norge og EU strandet på ubestemt tid.

Altingets kilder hevder at Norge skal ha insistert på at EU må akseptere de norsk-russiske fiskeriavtalene før de vil inngå en avtale med EU. Dette har blitt oppfattet som utilbørlig press fra Norges side av flere land. 

– Det er ikke en beskrivelser jeg kjenner meg igjen i, svarer Skjæran på de påstandene, og utdyper:

– Det er kyststatene (Norge og Russland) som i fellesskap fastsetter en totalkvote for blant annet nordøst-arktisk torsk i nordlige farvann i Barentshavet. Det er en forutsetning at kyststatenes forvaltningsregime som skal sikre bærekraftig utnyttelse av bestandene respekteres av tredjeland som tildeles kvoter på disse bestandene. Norge fastsetter og tildeler kvoter til tredjeland i fiskevernsonen i norske jurisdiksjonsområder i nordlige farvann, blant annet i fiskevernsonen ved Svalbard, til EU, Færøyene og Storbritannia. Disse kvotetildelingene er for øvrig et separat tema som ikke er gjenstand for forhandlinger, og faller dessuten utenfor det bilaterale fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge.

Mer fisk for EU i norske farvann enn omvendt

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran fremholder at samarbeid om fiskeriforvaltningen gir ro og forutsigbarhet i nord, ikke bare for norske fiskere men også for alle andre som driver fiske i nord.

– Norge er en stabil og konstruktiv partner innen fiskeriforvaltning. Vi deler opp mot 90 prosent av fiskeressursene vi høster av med andre land og inngår årlig bilaterale avtaler med Russland, EU, Færøyene, Island og Grønland. Avtalene med Russland og EU er de mest omfattende avtalene og gjelder felles forvaltning av bestandene vi deler i henholdsvis Barentshavet og Nordsjøen. I tillegg avtales det gjensidig soneadgang og kvotebytte, sier Skjæran, som også påpeker at fiskeriforvaltningen i nord er av stor betydning også for andre land som får kvoter for sine fartøy basert på avtaler med Norge, inkludert EU-fartøy.

Skjæran sier at fartøy fra EU-land fisker omtrent 450–500 ganger så mye fisk i norsk økonomisk sone i Nordsjøen som norske fartøy fisker i EUs farvann, og gir et eksempel:

– Fra norsk side har vi også i år bedt om at den tradisjonelle adgangen for norske fartøy til å fiske kolmule i EU-farvann (irsk økonomisk sone) videreføres. Dette er en ordning vi har hatt med EU siden 2007, men i år har EU avslått og foreslår å redusere den norske adgangen med hele 60 prosent. 

Omtalte personer

Bjørnar Skjæran

Stortingsrepresentant (Ap), medlem, finanskomiteen

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00