Overlege langer ut mot ventetidsløftet: – Dette er nonsens!

Reell ventetid rapporteres ikke

Ifølge ventetidsforskriften slutter nemlig ventetiden den datoen helsehjelpen påbegynnes. Det innebærer at en pasient per definisjon ikke lenger står på venteliste hvis hen for eksempel har vært på undersøkelse på poliklinikken.

Likevel kan det gå lang tid før pasienten får den helsehjelpen hen trenger. En pasient som trenger en operasjon, kan dermed risikere å måtte vente lenge, uten at den reelle ventetiden registreres i den offisielle ventetidsstatistikken.

Å få gjennomført nødvendig helsehjelp, er det som betyr noe for pasienten.

Roald Baardsen
Avdelingsoverlege Stavanger universitetssjukehus

– Dette er nonsens! Intensjonen er god, men denne bruken av statistikk for å markere nedgang i ventelistene hjelper ikke pasientene, sier Baardsen.

– Jeg har pasienter med tilstander som ifølge de faglige retningslinjene bør behandles innen tre måneder, men som må vente kanskje ett år på en operasjon. Å få gjennomført nødvendig helsehjelp, er det som betyr noe for pasienten, ikke at de har fått «påbegynt helsehjelpen».

Ført bak lyset

Baardsen mener at både politikere og pasienter blir ført bak lyset med denne måten å registrere ventetider på:

–  Helseministeren kommer med et oppdrag til de regionale helseforetakene, også blir det opp til oss som sitter under der å være kreative for å få gjennomført det, sier han.

– Jeg tror at det er viktig for mange i de regionale helseforetakene å beholde sin stilling og rapportere at de får det til. Uten at vi som behandler pasientene faktisk får det til. Statistikken og rapportene skal se fine ut.

Helseminister Jan Christian Vestre sier til Altinget at han har tillit til at sykehusene ikke misbruker muligheten til å pynte på ventelistestatistikken. 

– Jeg kommer til å følge med på flere tall, også disse tallene. Og jeg er helt sikker på at sykehusene ikke misbruker dette og gjør det på en måte som går ut over den behandlingen som gis på sykehusene, sier han.

Brev til helseministeren

Baardsen har sendt e-post til både helseministeren og sentrale helsepolitikere på Stortinget. Der kommer han med konkrete forslag til tiltak:

• Gi kirurgiske pasienter garanti som gjelder tidspunkt for når kirurgisk inngrep skal gjennomføres. Ikke pynt på tallene med at vi har oppfylt garanti ved bekreftelse av behov for nødvendig helsehjelp.
• Foretakene må få tilstrekkelig med midler slik at vi som står nærmest pasientene ikke må sitte igjen med en stadig dårligere samvittighet og avtakende tro på at helsevesenet kan gi nødvendig helsehjelp innen faglige normer.
• Foretakene må pålegges å overføre pasienter til Helfo når behandlingene ikke kan gis innen medisinske anbefalte frister for effektiv behandling.

For lite penger i mange år

Da helseministeren presenterte ventetidsløftet, varslet han samtidig en styrking av sykehusene med to milliarder i 2024. Men da revidert nasjonalbudsjett kom dagen etter, viste det seg at bare 400 millioner var øremerket til ventetidstiltak. Resten var en varig økning i basisbevilgningen til helseforetakene.

Baardsen mener regjeringen har satt av altfor lite penger til å få ventetidene ned:

– Det må en del milliarder til, det nytter ikke å flikke på budsjettene. Vi greide å ta unna ventelistene i mange år, men til slutt stoppet det opp på grunn av mangel på bevilgninger, sier han.

– Når helseministeren skylder på pandemien for økningen i ventetider, er det feil. Dette er bare en fortsettelse av at helseforetakene som har for liten kapasitet, forsøker å unngå å straffes ved at de må betale for pasientene som får behandling via Helfo.

Etterslepet skyldes ifølge Baardsen en eldre og sykere befolkningen, som krever mer av sykehusene. I tillegg har samfunnet forandret seg slik at helsepersonell ikke lenger vil jobbe døgnet rundt sju dager i uka.

– På SUS har vi hatt 1600 flere pasienter innlagt de første fire månedene i år i forhold til for to år siden. Samtidig har vi ikke økt kapasiteten, og da går øker ventelistene, sier Baardsen.

Store konsekvenser for pasientene

Den erfarne overlegen mener at de offentlige sykehusene er gode på å gi øyeblikkelig hjelp, men at pasienter som trenger planlagte operasjoner må vente altfor lenge. Det fører til at de blir sykere enn de hadde trengt, og at de må være sykmeldt lenger enn nødvendig.

Det er mindre sjanse for at de blir friske.

Roald Baardsen
Avdelingsoverlege Stavanger universitetssjukehus

– Det er mindre sjanse for at de blir friske. De får større følgetilstander. Jo lenger en person er sykmeldt, jo større blir risikoen for at han fortsetter å være sykmeldt. En større del faller ut av arbeidslivet, sier Baardsen.

– Det offentlige har dessverre ikke stor nok kapasitet til å ta vare på helsetilstander som ikke er livstruende, men som har stor betydning for folks livskvalitet og funksjonsnivå. Det er sørgelig, og det er derfor jeg slutter i det offentlige.

Baardsen har sin siste dag som ansatt på Stavanger universitetssjukehus 30. juni, og han er ikke alene om å slutte. Minst 29 overleger sa opp sine faste stillinger fra januar 2023 til mai 2024, viser tall Stavanger Aftenblad har innhentet. I tillegg har 20 overleger som ikke var ansatt, men jobbet på timelønn ved sykehuset, valgt å slutte.

Baardsen sier at det er med tungt hjerte han slutter, men at han ikke lenger orker å fortelle pasienter at operasjonen de venter på nok en gang har blitt utsatt.

– Jeg har prøvd mange ganger å få politikerne til å forstå, men de vil ikke høre på oss som har skoene på og vet hvor de trykker. Nå tror jeg pasientene er i ferd med å gjennomskue de ulike narrativene, sier overlegen.

Begynner å jobbe privat

Nå blir privatsykehuset Aleris, hvor han har jobbet deltid på fritiden siden 2010, hans nye arbeidssted. Der skal han primært jobbe som rygg- og nakkekirurg. Baardsen mener at offentlige og private sykehus bør jobbe sammen for å utnytte den totale behandlingskapasiteten best mulig.

– Det bildet som tegnes av at de private bare skummer fløten, er feil. De siste årene har teamet mitt behandlet stadig sykere mennesker i det private. Politikerne må slutte å tro at man jobber privat kun for å melke penger ut av systemet, sier han.

– Vi stiller samme krav til kvalitet som når vi opererer i de offentlige sykehusene, og hovedmålet er å hjelpe flest mulig.

Jeg kan få dobbelt så mange pasienter igjennom i løpet av en dag.

Roald Baardsen
Avdelingsoverlege Stavanger universitetssjukehus

– Blir det bedre ressursutnyttelse av at du begynner å jobbe privat?

– Jeg får ikke utnyttet toppkompetansen min i det private, men en del av kompetansen min får jeg brukt. Samtidig kan jeg få dobbelt så mange pasienter igjennom i løpet av en dag, og det er et betydelig samfunnsbidrag.

Mange av dem Baardsen opererer på Aleris har helseforsikring, men noen bruker også sparepengene sine for å slippe å stå i kø på et offentlig sykehus. Dette er ifølge overlegen med på å bidra til et todelt helsevesen.

– Nåværende regjering har bidratt betraktelig til et todelt helsevesen ved å fjerne fritt sykehusvalg. Jeg mener dette er den regjeringen som har bidratt mest til et todelt helsevesen, sier han.