Pasientombudet mener reelle ventetider skjules i dagens system

For frisk for sykehus, for syk for kommunen

Ombudet peker særlig på manglende samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Når tjenestene vurderer pasienters behov ut fra egne ansvarsområder, kan resultatet bli at pasienter faller helt utenfor.

– Du kan være «for frisk» for spesialisthelsetjenesten, men samtidig «for syk» for kommunen. Da står du i realiteten uten helsehjelp, sier Bruvik.

Konsekvensene rammer særlig pasienter med sammensatte og langvarige behov. Ifølge ombudet blir ansvaret ofte skjøvet over på pasienten selv, som må sørge for at informasjon følger med mellom fastlege, sykehus og kommunale tjenester.

– Viktig informasjon følger ikke pasienten videre. Endringer i behandling når ikke fram, nødvendig oppfølging uteblir, og undersøkelser eller behandling blir forsinket fordi helsepersonell mangler opplysninger, sier Bruvik.

Behandlingen lar vente på seg

Lange ventetider er fortsatt en av de vanligste årsakene til at pasienter tar kontakt med Pasient- og brukerombudet. En særlig utfordring er ifølge ombudet at frister kan registreres som overholdt, uten at pasienten faktisk har fått behandling.

Spesialisthelsetjenesten har plikt til å vurdere henvisninger innen ti virkedager. I praksis kan pasienter bli innkalt til en vurderingssamtale, før sykehuset registrerer at fristen for helsehjelp er holdt.

– Det betyr ikke at pasienten får den helsehjelpen som faktisk trengs for å bli bedre. Vi er i kontakt med mange som venter både måneder og år på behandling, uten at sykehusene registrerer fristbrudd, sier Bruvik.

Ifølge ombudet bidrar dette til at ventetidene framstår kortere enn de reelt er.

– Tallene som brukes i styringen av tjenesten må også vise tiden du faktisk venter på å få behandling, ikke bare tidspunktet for første kontakt etter vurdering, sier hun.

17.500 henvendelser i 2025

I Pasient- og brukerombudets årsmelding for 2025 kommer det frem at nesten 17.500 personer tok kontakt med ombudet i løpet av året. Det er omtrent på nivå med tidligere år.

Henvendelsene gjelder i stor grad de samme problemene år etter år: Lange ventetider, mangelfull informasjon og usikkerhet rundt retten til å velge annet behandlingssted for å få raskere hjelp.

– Når frister brytes, skal pasienter få informasjon om muligheten til å velge et annet behandlingssted. Mange opplever at dette ikke skjer, og flere som forsøker å bytte sykehus, blir avvist fordi sykehusene prioriterer pasienter i eget opptaksområde, sier Bruvik.

Tydelig sprik 

Regjeringen har flere ganger framhevet at ventetidene er på vei ned. I november i fjor sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at ventetiden for påbegynt helsehjelp var redusert med 15 dager det siste året, og på nivå med 2019.

Pasient- og brukerombudet mener likevel at pasientenes erfaringer peker i en annen retning.

– Pasienter, brukere og pårørende beskriver et tydelig sprik mellom de politiske ambisjonene og det de faktisk møter i helsetjenesten. Visjonen om en sammenhengende helsetjeneste er god, men virkeligheten er fortsatt preget av dårlig samhandling, lange ventetider og mangelfull pasientinformasjon, sier Bruvik.