Postkort fra Danmark: Et kollektivt farvel til tekoligarkene?

Lisa Reutter Larsen
Forsker og prosjektleder, Tænketanken Digital Infrastruktur
Signe Ravn Højgaard
Direktør, Tænketanken Digital Infrastruktur
Det er noe som rører seg i Danmark.
Folketingsvalget er avholdt, og et av temaene som har fått inntog i årets valgkamp, er teknologigigantenes makt i det danske samfunn. Mens teknologivalg og digitalisering har tidligere blitt sett på som lite politiske, får temaet kanskje for første gang noe oppmerksomhet i valgkampen. Hvorfor fungerer MitID (den danske ekvivalenten til BankID) for eksempel bare på mobiltelefoner med Apple eller Google sine operativsystemer, spør den danske allmenkringkasteren politikerne.
Kandidater på tvers av det politiske landskapet uttrykker bekymring og ønsker endringer. Hvordan endringene skal oppnås og hvem som har ansvar, er det derimot få som snakker om. Hva har vi egentlig å stille opp med i møte med teknologigigantene?
Mens politikerne diskuterer lovgivning og EU-samarbeid, har vanlige dansker fått nok og tatt saken i egne hender. Flere og flere tester og bytter til alternative digitale tjenester. Organisasjoner og enkeltpersoner deler kunnskap og oppskrifter på hvordan du for eksempel kan bytte e‑postleverandør til et europeisk alternativ, overføre menstruasjonsdata fra en kommersiell tjeneste som har tjent penger på opplysningene dine til et open source‑alternativ, eller ta i bruk alternative nettlesere og søkemotorer. Å diskutere teknologigiganter og dele erfaringer med alternative tjenester har blitt et populært tema rundt lunsjbordet og i landets podkaster.
Å diskutere teknologigiganter og dele erfaringer med alternative tjenester har blitt et populært tema rundt lunsjbordet.
Lisa Reutter Larsen og Signe Ravn Højgaard
Tænketanken Digital Infrastruktur
Denne økende interessen for alternativer har sin opprinnelse i flere parallelle debatter i den danske offentligheten. Her finner vi for eksempel den mangeårige kampen for å fjerne Chromebook-datamaskiner i den danske folkeskolen. En annen debatt knytter seg til de stadig økende utgiftene til Microsoft som mange kommuner har uttrykt misnøye med. De siste månedenes økende press på Grønland har dessuten fornyet danskenes oppmerksomhet rundt digitale avhengighetsforhold til store amerikanske selskaper.
Hvorfor bytte?
Begrunnelsene for å bytte ut teknologi er mange i Danmark. For noen handler det om geopolitikk og et ønske om å redusere avhengigheten av særlig amerikanske og kinesiske teknologiselskaper, og om å gjenvinne kontroll over kritisk digital infrastruktur. For andre er det først og fremst et spørsmål om databeskyttelse: Tanken på hvor mange hemmeligheter som ligger i dataen vi sender ut i verden, fører til ubehag. I andre argumenter spiller økonomien en sentral rolle, hvor markedsmonopoler fører til økende lisenskostnader og får både offentlige og private aktører til å vurdere alternativer.
Argumentene peker imidlertid ikke nødvendigvis i samme retning. En løsning som styrker databeskyttelsen, er ikke alltid geopolitisk uavhengig, og et økonomisk attraktivt alternativ kan innebære nye former for avhengighet eller svakere kontroll over data. Mange danske og europeiske apper er i tillegg bygget med tredjepartstjenester fra teknologigiganter eller behandler data i Amazon eller Microsoft sine datasentre.
Betyr dette at det ikke har noen reell effekt å bytte til alternative digitale tjenester i det hele tatt?
Byttedugnad
Det vi observerer i Danmark, er en slags kollektiv dugnad i «å bytte». Selv om den gjennomsnittlige danskes bytte av apper og søkemotorer i liten grad påvirker de strukturelle utfordringene som ligger i den stadig økende maktkonsentrasjonen i det digitale markedet, er fenomenet likevel interessant.
Byttedugnaden inngår i diskusjoner om digital suverenitet, men vi påstår ikke at individuelle valg av digitale tjenester har en reel effekt på Danmarks suverenitet. Det handler i stedet om å styrke og støtte borgernes evne til å velge annerledes gjennom å bytte ut apper, nettsider, søkemotorer eller digitale vaner. Hva om din digitale hverdag kunne se annerledes ut? Mange prøver å bli kjent med ulike plattformer og ønsker å bli bedre og mer nysgjerrige på å bytte. Dette bidrar til å øke vår bevissthet og kunnskap om teknologiske avhengighetsforhold, og løfter fram noen grunnleggende spørsmål om teknologigigantenes makt i samfunnet.
Byttedugnaden gjør teknologi til noe politisk, og viktigst av alt: noe som krever holdninger.
Lisa Reutter Larsen og Signe Ravn Højgaard
Tænketanken Digital Infrastruktur
Det handler om å øke vanlige menneskers evne til å stille spørsmål om digitaliseringens form og verdigrunnlag. Det handler også om å sette digital infrastruktur på den politiske dagsorden og stille krav til politiske aktører om å ta stilling til det digitale samfunnet og dets premisser. Selv om teknologi ikke var hovedtema i årets valgkamp, har det likevel fått noe plass mellom diskusjoner om formueskatt og svineproduksjon. Flere dansker ønsker et annerledes internett og vil ta mer aktive valg i sin digitale hverdag.
Teknologi = Politikk
Slike initiativ klarer selvfølgelig ikke å endre noe med maktkonsentrasjonen i digital infrastruktur eller Danmarks generelle avhengighet av få store teknologiselskaper, men byttedugnaden gir en praktisk forståelse av avhengigheten. Byttedugnaden gjør teknologi til noe politisk, og viktigst av alt: noe som krever holdninger.
Så, hvordan ser den norske byttedugnaden ut? Vil du vekk fra Gmail? Vil du få familiechatten over på en alternativ kommunikasjonsplattform? Teste Mistral sin chatbot? Navigere neste bytur ved hjelp av CoMaps eller si farvel til Meta?
Det er mulig å velge annerledes, det er ofte ikke så farlig å skifte ut digitale tjenester, og det ligger også mening i det å bytte ut en enkel applikasjon eller nettside. Vær nysgjerrig og prøv noe nytt!
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
- Stor oversikt: Slik presterte partier, departementer og underliggende etater i Holmenkollstafetten
- Vi brukte 40 år på å bygge opp fostermedisinen. Vestre bruker uker på å rasere den
- Klar beskjed fra Stoltenberg: – Fremover blir det tøffere prioriteringer
- Kutter i revidert budsjett
- Epstein-kommisjonen får 22 millioner ut 2026
























