Presset på Europas grenser stiger igjen: EU-kommisjonen har innkalt ministre til hastemøte

Økningen i antall asylsøkere og stadige forsøk på å krysse grensene til Europa illegalt skaper bekymring i EU. Kommisjonen har innkalt til et hastemøte om situasjonen fredag. Her er tiltakene som skal vurderes.

Det økende antallet flyktninger og migranter i EU har skapt bekymring blant medlemslandene og er en av grunnene til at det fredag ble innkalt til et hastemøte mellom EUs asylministre. Bildet er fra grensen mellom Ungarn og Serbia fra oktober 2022.
Det økende antallet flyktninger og migranter i EU har skapt bekymring blant medlemslandene og er en av grunnene til at det fredag ble innkalt til et hastemøte mellom EUs asylministre. Bildet er fra grensen mellom Ungarn og Serbia fra oktober 2022. Foto: Darko Vojinovic / AP Photo / NTB

Etter flere år med mindre migrasjon til Europa, øker den nå igjen.

Det ser man både i at det totale antallet asylsøkere over hele EU har vokst relativt raskt etter et drastisk fall under koronakrisen ogved at Frontex har opplevd økende press på grensene. Stadig flere forsøker å ta seg ulovlig inn i unionen.  

Bare fra juli 2021 til juli 2022 har antallet asylsøkere vokst fra 44.760 til 66.545. Sammenlignet med tidligere år er dette det høyeste antallet siden  utgangen  av 2016.

Den siste rapporten fra EUs grensebyrå, Frontex, viser at Vest-Balkan-regionen har registrert det høyeste antallet ulovlige grensepasseringer siden toppen av migrasjonskrisen i  2015, og at det har vært  en samlet økning på 77 prosent i  ulovlige  grenseoverganger fra 2021 til 2022.

Det økende antallet flyktninger og  migranter i  EU har skapt bekymring blant medlemslandene og er en  av grunnene til at det fredag ble innkalt til et hastemøte mellom EUs asylministre. De skal blant  annet diskutere handlingsplanen som ble lagt fram av Kommisjonen 21. november, med tiltak for å håndtere  situasjonen i Middelhavet.

Ifølge Hans Lucht, migrasjonsforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, Diis, er det grunn til å se på tallene med et visst forbehold. 

– Det er ikke alltid en logisk sammenheng mellom antall flyktninger og migranter og panikken de skaper i europeiske hovedsteder, skriver han i en e-post til Altinget.

Han erkjenner at det er en økning i antall flyktninger og migranter, men understreker at det må tas forbehold når man sammenligner utviklingen under migrantkrisen i 2015, selv om tallene er iøynefallende – spesielt for Balkan-regionen.

– Grensene har generelt blitt sterkere og vanskeligere å krysse på Balkan. Vi bør være bekymret, men ikke fordi det er en ny flyktningkrise. Snarere fordi det er et uttrykk for stor menneskelig desperasjon og lidelse, skriver han.