Stort forskningsprosjekt: – Mannlige politikere kommer seg raskere inn i det gode selskap

Menn har gjennomgående lengre politiske karrierer enn kvinnene. Ifølge professor Ragnhild Muriaas opplever mange kvinner ulike barrierer som gjør at de forsvinner «ganske fort» ut av de politiske organene etter at de er valgt inn. Dermed mister kvinner tilgang til formell og uformell makt.

– Vi ønsker å forklare politisk utholdenhet og kjønnsforskjellene bedre.
Hver gang en kvinne gir seg i politikken blir det et veldig stort fokus på at
kvinner ikke er like tøffe som menn eller at det tynget familielivet for mye.
Det blir ikke den samme debatt når menn gir seg, sier Ragnhild Louise, professor i
statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i
Bergen.
– Vi ønsker å forklare politisk utholdenhet og kjønnsforskjellene bedre. Hver gang en kvinne gir seg i politikken blir det et veldig stort fokus på at kvinner ikke er like tøffe som menn eller at det tynget familielivet for mye. Det blir ikke den samme debatt når menn gir seg, sier Ragnhild Louise, professor i statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen.Foto: Atle Kold Hansen
Christina Guldstad

– Det er større sjanse for at kvinner forlater politikken enn menn, og vi ser at det er kjønnsforskjeller når det kommer til politisk utholdenhet, sier professor Ragnhild Muriaas til Altinget.

Hun er professor i statsvitenskap og tilknyttet institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen. Hun er i gang med et forskningsprosjekt om kjønn, representasjon, valg og demokratisering – og altså om hva som skal til får å holde ut i politikken. 

– Dersom vi ser på kjønnsfordeling etter hvor mange stortingsperioder etter krigen en representant har sittet, ser vi at det er en kjønnsforskjell på 20 prosent blant dem som har vært representant i en periode, men kjønnsgapet stopper ikke der. Blant representanter som har erfaring fra fem stortingsperioder er kjønnsforskjellen på 45 prosent, legger Muriaas til.

Mange kvinner forsvinner raskt ut igjen

Ifølge Muriaas har kjønnskvotering, blant annet i Frankrike og Spania, vært et av tiltakene som har bidratt til å redusere skillet mellom antall kvinner og menn i folkevalgte organer, og at det har ført til at en «stor mengde» kvinner kom inn i parlamentene, men at mange forsvinner raskt ut igjen av politikken.

Politikken har alltid vært en arena der menn har dominert, også i Norge, og mannlige politikere kommer seg raskere inn i det gode selskap.

Ragnhild Muriaas
Professor i statsvitenskap

Hun mener derfor at det trengs mer forskning på hva som skal til for at kvinnelige parlamentarikere fortsetter å være politisk aktive utover den første valgte stortingsperioden.

– Politikken har alltid vært en arena der menn har dominert, også i Norge, og mannlige politikere kommer seg raskere inn i det gode selskap, sier Muriaas og fortsetter:

– Vi ser at det er mange kvinner som opplever ulike barrierer som gjør at de forsvinner ganske fort ut av de politiske organene etter at de er valgt inn.

Stoppet opp på 1990-tallet

Hun legger samtidig til at det har vært en endring til det bedre.

– På 1980-tallet var kjønnsforskjellen i Norge veldig stor blant dem som satt mer enn to stortingsperioder. Den var på 80 prosent i favør mannlige stortingspolitikere. På 90-tallet gikk den ned til 20 prosent. Men etter det har det stoppet opp og kjønnsforskjellen har vedvart, sier Muriaas.

To av spørsmålene hun stiller seg er «hvorfor forsvinner ikke kjønnsgapet blant politikerne som har sittet lengst?» og «hvorfor blir vi ikke kvitt kjønnsforskjeller i politikken?».

Tallet er høyt siden det har betydning for hvem som får formell og uformell makt. Dersom du har sittet en stund får du visse privilegier. Det gir deg tilgang til visse type posisjoner, både formelt og uformelt og du kan spillet bedre.

Ragnhild Muriaas
Professor i statsvitenskap

Akkurat nå leder professoren et forskningsprosjekt som skal undersøke politisk utholdenhet nærmere. Prosjektet vil løpe de neste tre-fire årene. Med på laget har hun postdoktor Torill Stavenes som blant annet jobber med å utvikle og analysere datasettet om politisk utholdenhet for parlamentarikere i forskjellige land.

– Vi skal også undersøke om senioritet har noe å si for makt i politikken, sier Muriaas.

– Regnes 20 prosent som et høyt eller lavt tall?

– Tallet er høyt siden det har betydning for hvem som får formell og uformell makt. Dersom du har sittet en stund, får du visse privilegier. Det gir deg tilgang til visse type posisjoner, både formelt og uformelt, og du kan spillet bedre, sier Muriaas.

– Kjønnsforskjellene er der fortsatt, de er bare bedre kamuflert, men tallet er høyt når det har en konsekvens for arbeidet du får gjort på Stortinget. Det er også et høyere tall enn vi forventet. Kjønnsgapet burde egentlig forsvinne.

Hvor mye har det å si at kvinnene faller fra?

Professoren sier at de nå vil forske videre for å finne ut hva denne forskjellen betyr.

– Hvis de som er seniorer i politikken ikke har politisk innflytelse, så betyr det ikke noe, men dersom det følger med makt, privilegier og hvilke føringer som legges, så har det mye å si at kvinnene faller fra.

Ni land er så langt blitt gransket nærmere, inkludert Norge, og Muriaas forteller at menn har gjennomgående lengre politiske karrierer enn kvinnene.

– I Norge og i Spania er det minst forskjell mellom hvor lenge kvinner og menn sitter, men det er fortsatt forskjeller og kvinnene sitter kortest, sier Muriaas og fortsetter:

– Studier viser at kvinner har like stor sjanse for å bli gjenvalgt, dersom de stiller til valg på nytt, sier Muriaas.

– Stiller kvinner til gjenvalg?

– De stiller gjerne en gang og kanskje en gang til, men ikke tre, fire eller frem ganger. De fleste gir seg lenge før sine mannlige kollegaer, sier Muriaas.

– Familie påvirker kvinners karriere spesielt

Professoren forteller at de har sett nøyere på perioden stortingspolitikerne sitter, for når faller de kvinnelige parlamentarikerne fra?

– Vi har sett at det ikke er så store forskjeller på menn og kvinner som sitter en eller to perioder, men så skjer det noe etter andre periode og fremover. Det blir større forskjeller og det er flere menn som blir sittende. Vi finner en klar overvekt av menn som sitter mellom tre og åtte perioder.

– Hvorfor forsvinner kvinner tidligere ut av politikken i Norge?

– Familie påvirker kvinners karriere spesielt. Internasjonale studier viser at når kvinnene stifter familie og får barn er det større sjanse for at de forlater sin politiske karriere.

Familie påvirker kvinners karriere spesielt. Internasjonale studier viser at når kvinnene stifter familie og får barn er det større sjanse for at de forlater sin politiske karriere.

Ragnhild Muriaas
Professor i statsvitenskap

Dette påvirker ikke menn i like stor grad, sier Muriaas og fortsetter:

– Kvinner kommer gjerne inn i politikken i tidlig alder og kan få en effektiv karriere først, men så stopper det. Det tar lengre tid for kvinner å komme til i viktige posisjoner, og det har en effekt på ønsket om å være i politikken. Kvinner føler oftere på en håpløshet om de ikke får utrettet det de ønsker.

– Kvinner blir mer utålmodige

Hun trekker frem at selv i velferdsstaten Norge der menn også blir sett på som gode omsorgsperioder, har kvinner likevel en sterkere omsorgsrolle i familien.

Det er også enkelte studier som viser at kvinner i større grad er utsatt for skittent spill og lettere mister posisjonen sin.

Ragnhild Muriaas
Professor i statsvitenskap

– At det ikke er like enkelt og tar lengre tid for kvinner å komme til de politiske maktposisjonene, er problematisk. Kvinner blir mer utålmodige om de ikke opplever fremgang i behandlingen av en sak. De stiller seg spørsmålet om hvorfor de er der og ikke på en danseoppvisning eller fotballtrening. Menn gir lettere avkall på slike ting, sier Muriaas.

– Det er også enkelte studier som viser at kvinner i større grad er utsatt for skittent spill og lettere mister posisjonen sin, legger hun til.

– Ambisjoner påvirker

Også det politiske kommunenorge skal sees nærmere etter i sømmene, for hvordan står det til med den politiske utholdenheten og kjønnsgapet lokalt.

– Vi vil finne ut hva som kjennetegner kommunene der kvinnene har en lengre politisk karriere, sier Muriaas og fortsetter:

– Ambisjoner påvirker hvor mye tid du setter av til å jobbe politisk. Det er enklere å gi seg hvis du mangler oppmuntring fra dem rundt deg. Mange tenker også selv på hvordan de ønsker å bruke tiden sin. Vi tror det er enklere å bruke mer tid på politikken om du er innvalgt på Stortinget kontra å sitte i kommunestyret.

Vi tror det er enklere å bruke mer tid på politikken om du er innvalgt på Stortinget kontra å sitte i kommunestyret.

Ragnhild Muriaas
Professor i statsvitenskap

– En annen debatt når menn gir seg

Først tok de tak i tallene, og så skal de bruke tid på å finne ut av hva som ligger bak tallene i Norge. Til sommeren begynner arbeidet med å forklare forskjellene i politisk karriere mellom menn og kvinner i Norge og betydningen av senioritet for politisk formell og uformell makt her til lands.

– Vi ønsker å forklare politisk utholdenhet og kjønnsforskjellene bedre. Hver gang en kvinne gir seg i politikken blir det et veldig stort fokus på at kvinner ikke er like tøffe som menn eller at det tynget familielivet for mye. Det blir ikke den samme debatt når menn gir seg, sier Muriaas og legger til:

– Jeg er overrasket over hvor lite det er forsket på dette.

Omtalte personer

Ragnhild Louise Muriaas

Professor, institutt for politikk og forvaltning (UiB)
Ph.D. i komparativ politikk (Universitetet i Bergen, 2008)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00