Psykologforeningen: Psykisk helse blir ofret i nord

Psykisk helsevern er den stygge andungen i helsevesenet. Det passer verken inn i målesystemene, diagnosegruppene eller de økonomiske styringsverktøyene. Resultat? Systematisk underprioriterte psykiske helsetjenester i årevis.  

Behandling av psykiske lidelser krever intervensjoner i flere aspekter av menneskers liv: Biologiske, psykologiske og sosiale. Det kreves tverrfaglig innsats, men særlig at man skaper endring i folks liv der de lever.

Med andre ord må sykehusene samhandle med kommunen, andre relevante tjenester, pårørende, skole og arbeidsplass.  

Sju prosent av innsparingsbehovet

Helse Nord foreslår nå å legge ned døgnbehandling i psykisk helsevern flere steder i landsdelen. De vil sikkert raskt påpeke at de øker kapasiteten i Tromsø og Bodø, noe som også øker den totale kapasiteten. Det er en mager trøst. Økningen i Tromsø og Bodø er nødvendig med hensyn til økningen i antall dømte til behandling, men det hjelper fint lite for pasienter med behandlingsbehov i Storslett eller Silsand, Tana eller Kjøllefjord.

De andre foreslåtte endringene i prosessen hadde langt større innsparingspotensial.

Det parodiske er at disse endringene foreslås som innsparingstiltak. Faktum er at nedbygging av lokalt psykisk helsevern svarer på kun sju prosent av innsparingsbehovet. De andre foreslåtte endringene i prosessen hadde langt større innsparingspotensial, men ble fjernet av regjeringens bakromsforhandlinger om å frede sykehusene i Lofoten og Narvik. 

Er vi i det hele tatt sikre på at tiltakene vil medføre reelle innsparinger? Risikoen for lengre innleggelser på grunn av forsinket kontakt med helsevesenet eller dårlig samhandling rundt utskrivelse er like sannsynlig. Med andre ord kan forslagene resultere i å være kostnadsdrivende. Det er ingen tvil om at det er behov for endringer i helsetjenestene i Nord- Norge, men er endringene de rette? 

Ikke risikovurdert tilstrekkelig

Disse betraktningene presenteres som spørsmål uten klare svar fordi prosessen som har ledet frem til forslagene overhodet ikke har risikovurdert dem tilstrekkelig. Hele omstillingsprosessen i Helse Nord ble satt i gang fordi kostnadene til innleie av personale og ny bygningsmasse medførte uakseptable underskudd.

Vil endringene gi en bedre bemanningssituasjon? Ingen vet.

Vil endringene gi en bedre bemanningssituasjon? Ingen vet. Trolig ikke, da fagfolk neppe rykker opp familien for å følge Helse Nords flyttelass. 

Vil de gi reduserte byggekostnader? Nei, nybyggene i Kirkenes er allerede ferdigstilt med påfølgende betalingskrav. Og Bodø – som skal øke døgnkapasiteten – har sykehusbygg fra 1917 som trenger renovering. 

Avstand mellom intensjoner og realitet

Forslagene i Helse Nord er svakt underbygd, har tvilsom nytte og går på tvers av de siste tiårs faglige utvikling innen et tjenesteområde som sykehusene har blitt eksplisitt beordret å prioritere høyt. 

I Stortinget debatteres Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Et av forslagene i innstillingen er: «Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien [sic] økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert (…) behandling med døgntilbud.  

Avstanden mellom politiske intensjoner og realiteten i nord er grim. Andungen blir aldri noen svane med disse endringene.