Putinismen er narsissistisk og paranoid og har ett oppdrag

Hva er Russland? Svaret ligger i treenigheten; kleptokrati og militærstat med et idébasert diktatur som fundament. Russland utviklet seg til å bli en imperialistisk totalitærstat siden Putin overtok som leder i 1999.

I Sverige finnes det et mangfold av politiske partier basert på ulike ideologier, men det finnes også én overordnet ideologi. Den handler ikke om innhold, men om rammene for politikk og samfunn som innbyggerne kan bevege seg fritt innenfor; demokrati, rettsstat, medborgernes fri- og rettigheter.

Alt dette er bannlyst i Russland. I stedet handler modus operandi om å prente inn i og forme undersåttene; hvordan skal de forstå verden, tenke, mene og handle deretter. Ikke minst gjelder det krigen mot Ukraina og hvordan den skal forsvares.

Indoktrinering finner sted overalt

«Innlæringsprosessen» støttes av et konstant bombardement av løgner og groteske hatmeldinger i statskontrollerte medier, samt i form av en rik flora av filmer og andre historiske «events». Alt i kombinasjon med akselererende undertrykkelse og et gjenoppstått stalinistisk samfunnsklima med utrenskninger og angiveri.

Det bygges for fremtiden gjennom å gi den oppvoksende generasjon en patriotisk oppdragelse. Gjennom nye lærebøker skal den riktige læren rulles ut. 

Claes Arvidsson
Forfatter, mangeårig lederskribent i SvD og Altinget-spaltist

Det bygges for fremtiden gjennom å gi den oppvoksende generasjon en patriotisk oppdragelse. Gjennom nye lærebøker skal den riktige læren rulles ut. Den vitenskapelige putinismen er nåtidens etterfølger til det sovjetiske grunnkurset i vitenskapelig sosialisme. Denne høsten skal 17-åringene på videregående fordype seg i samtidshistorien, inkludert fortellingen om det forferdelige regimet i Ukraina og at det egentlig er USA som er i krig med Russland.

Ved universitetene er det nå obligatorisk å begynne studiene med et forkurs i patriotismens verdier og regimets fantastivirkelighet.

Patriotismen ble svaret

I jakten på en samlende idé i det post-sovjetiske Russland var svaret patriotisme med søkelyset på seier og tap i den store patriotiske krigen 1941–1945. Det er en identitetsskapende statsideologi som aktivt begynte å utvikle seg i 2009, da Putin nedsatte en kommisjon for å motarbeide falsk historieskriving. Det handlet om Stalin; kritiske historikere ble angrepet for å være antipatriotiske, det samme var lærebøker som ikke skrev «sant» om den store terroren og Gulag.

Etter protestene i forbindelse med parlamentsvalget i 2011 og presidentvalget i 2012 ble «minnekulturen» kombinert med den konservative misjonerende nasjonalismen stadig viktigere for å skape legitimitet. Og enda mer i forbindelse med at Putin startet krigen mot Ukraina i 2014.

Putin skrev selv om det historiske og filosofiske grunnlaget i et essay i 2021. Her kom det forvarsel om fullskalainvasjonen av Ukraina, sivilisasjonskampen mot Vesten og behovet for renhet og rengjøring på hjemmebane understrekes. Nåtiden knyttes til, og forklares av, historien.

En narsissistisk ideologi

Putinismen er narsissistisk. På den ene siden «topdog» med påstanden om en overlegen sivilisasjon, på den andre siden «underdog»-følelsen av å ikke bli respektert. Russland krever derfor sin rettmessige plass som stormakt i en multipolar verden hvor stormaktene styrer. Og retten til egen interessesfære. Vesten – med USA i spissen – er truende og samtidig sivilisatorisk underlegen.

Putinismen er paranoid med utenlandske og nasjonale kryptofascister som lurer bak hvert hjørne med mål om å knuse Russland.

Claes Arvidsson
Forfatter, mangeårig lederskribent i SvD og Altinget-spaltist

Putinismen er paranoid med utenlandske og nasjonale kryptofascister som lurer bak hvert hjørne med mål om å knuse Russland.

Putinismen sitt ultimate oppdrag er å gjenskape den historiske enheten mellom Russland, Ukraina og Hviterussland.

Sitter fast mellom fortid og fremtid

Sovjetunionens oppløsning i 1991 skapte forhåpninger om hvilket land Russland ville kunne bli. Isteden ble man sittende fast mellom fortid og fremtid. Det var ille nok, men verre er det at med Putins idé om den russiske staten, har Russland rygget inn i fremtiden og regimet har ødelagt all evne til selvhjelp. Ideologien ville kunne avfeies som et politisk hensiktsmessig sammenkok av tsardyrkelse, stalinistisk nostalgi, kulturell konservatisme og nasjonalisme, men den henter sin næring fra en idéarv med dype røtter bakover i historien.

En forutsetning for forandring er derfor at Russland taper krigen mot Ukraina. Om det faktisk er mulig, er en annen sak. Men med eller uten diktatoren ved makten vil regimets ideologiske kompass å være den reelt eksisterende putinismen. Altså nulltoleranse for avvik hjemme og evig konflikt med Vesten. Vi og våre verdier er fienden. 

Artikkelen ble først publisert hos Altinget Sverige og er oversatt av Christina Guldstad