Regjeringen frykter for svekkelse av lokal vetorett med EUs mineralplan – får krass Høyre-kritikk

Fredag sendte Norges regjering sine posisjoner til EUs mineralpolitikk, CRMA. Regjeringen er kritisk til EUs hurtig-spor for godkjenning av nye mineralprosjekter og frykter for det lokale selvstyret. – De sleper bena etter seg, sier kritisk Høyre-politiker.

Jan Christian Vestre leverte fredag den norske regjeringens posisjoner til EUs forordninger om kritiske mineraler.&nbsp;<br><br>
Jan Christian Vestre leverte fredag den norske regjeringens posisjoner til EUs forordninger om kritiske mineraler. 

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Veslemøy Hedvig ØstremIngrid Skovdahl

– Mer ambisiøs enn EU. Slik karakteriserte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) regjeringens mineralstrategi da den ble lagt frem i juni. Men fredag oversendte den samme næringsministeren den norske regjeringens posisjoner til EUs forslag til råvareforordning, Critical Raw Materials Act (CRMA).

Der legges det tydelige føringer mot EUs «hurtigspor», som er foreslått for å få opp tempoet når det gjelder selvforsyning av kritiske råvarer.

Regjeringen tar til orde for at mineralutvinningsprosjekter fortsatt må gjennom lokal godkjenning, og at man ikke «griper inn i gjeldende nasjonale ansvarsstrukturer og delegering av myndighet» gjennom denne nye forordningen.

«Som vanlig lite ambisiøs»

Dette får Høyres energipolitiker Bård Ludvig Thorheim til å reagere. Han kaller regjeringens respons til EU for bakoverlent og «som vanlig lite ambisiøs». 

Bård Ludvig Thorheim har bidratt til å utforme Høyres mineralstrategi, og er kritisk til regjeringens EU-frykt for svekket lokal selvråderett. 
Bård Ludvig Thorheim har bidratt til å utforme Høyres mineralstrategi, og er kritisk til regjeringens EU-frykt for svekket lokal selvråderett.  Foto: Annika Byrde / NTB

– De andre EU-landene har også kommet med innspill til mineralforordningen. Flere har blant annet sagt «la oss øke kravet til resirkulering, la oss gjøre det enda mer ambisiøst når det gjelder bærekraft». Mens Norge er redde for at konsesjonsprosessene – som i dag til 15–20 år – går for fort, kommenterer Thorheim. 

Thorheim mener EUs arbeid med råvareforordning og nullutslippsindustri har imponert, fordi Unionen har evnet å snu seg rundt for å løse noe som virkelig haster. 

Dette er Critical Raw Materials Act (CRMA)

EUs regelverk om kritiske råvarer Critical Raw Materials Act (kalt CRMA) ble sendt på høring i vår.

Forsyningssikkerhet, grønt skifte og konkurranseevne er tre stikkord for regelverket. Reglene er del av den store pakken som er annonsert som Green Deal Industrial Plan.  

En råvare er «kritisk» dersom den har stor økonomisk betydning, samtidig som det er forsyningsrisko knyttet til den. Dette kan være knyttet til at den har få eller ingen substitutter, eller er strategisk viktig.

EU-Kommisjonen har foreslått en liste over hva som skal anses som strategiske råmineraler, og oppdatert sin eksisterende liste for kritiske råmineraler. Det settes klare standarder for hvor stor andel av disse mineralene som EU skal utvinne, bearbeide, og resirkulere selv.

I dag er konsesjonsbehandlingen for utvinningstillatelser lang og omstendelig. Det foreslås forenkling av ulike prosedyrer med 24 måneders behandlingstid for utvinningstillatelser, og 12 måneder for behandlings- og resirkuleringstillatelser, der EU-kommisjonen skal ha en sentral rolle.

CRMA er så langt et utkast fra EU-kommisjonen.

Her er status på den videre behandlingen i EU:

  • Rådet (som består av medlemslandenes stats- eller regjeringssjefer) skal utarbeide sin posisjon på Kommisjonens forslag.
  • Parallelt utarbeider Europaparlamentet (medlemslandenes folkevalgte representanter) en egen posisjon.
  • Samtidig utarbeider EU-kommisjonen et sammendrag av alle høringsinnspillene, og oversender dette til Rådet og Parlamentet.

– Overordnet ser vi nå et EU som har endret seg markant. Tidligere har de 27 medlemslandene slitt med å håndtere store internasjonale kriser, det har vært tungrodd og byråkratisk. Nå, etter Ukraina-krigen, ser vi et EU som virkelig tar grep og løser store globale utfordringer raskt og ambisiøst. Nå har 27 medlemsland på veldig kort tid klart å gjøre EU langt mindre sårbar når det gjelder energiforsyning, de har tatt store grep innen fornybarutvikling – og nå har de også tatt ambisiøse grep for å gjøre oss mindre avhengige av Kina når det gjelder mineraler. Så har du lille Norge, som er så bakpå, som beveger seg saktere enn disse 27 landene til sammen. Og det de kommer med, er noe som drar ting bakover, ikke fremover. De sleper fortsatt bena etter seg, sier Thorheim til Altinget. 

Les også

Strategisk viktige 

EU har identifisert 30 ulike kritiske råvarer og 18 strategisk viktige mineraler som alle er av stor viktighet for europeisk økonomi, industri og samfunn. I mineral-pakken setter EU en rekke mål for å gjøre seg mindre avhengig av enkeltland og autoritære land i det grønne skiftet. Norges regjering poengterer i sitt posisjonsnotat overfor EU at aluminium og syntetisk grafitt bør innlemmes i Critical Raw Material Act, noe de ikke er i dag. 

Det er tydelig at Norge har en regjering der ett av partiene ikke engang ønsker å ha en EØS-avtale. Spenningen mellom Ap og Sp på dette feltet kan dessverre gjøre oss mindre relevante.

Bård Ludvig Thorheim
Stortingsrepresentant (H)

CRMA kalles på norsk for EUs råvareforordning, og er altså EU-kommisjonens forslag til regelverk om hvordan Europa skal øke egen produksjon av kritiske råvarer for å bli mer uavhengig. Hensikten med regelverket er å sikre en sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer til Unionen. 

Forslaget går blant annet ut på:

  • å øke og forbedre gjenvinning av kritiske råvarer
  • å forbedre EUs kapasitet til å overvåke og redusere risikoer for forstyrrelser i forsyningen
  • å sikre fri bevegelse av kritiske råvarer i det indre marked 
  • å få raskere prosesser og felles tidsfrister for behandling av konsesjonssøknader. 

Ikke redd for overkjøring lokalt

Thorheim er mer redd for at tempoet fortsetter å være for lavt på dette feltet, enn at lokale myndigheter vil bli overkjørt hvis CRMA blir vedtatt slik forordningen nå er foreslått.

– EUs såkalte «One shop stop», som skal sikre hurtigere prosesser enn i dag, vil gjelde det som kalles europeiske strategiske prosjekter. I Norge har vi kun ett prosjekt av det formatet, Fensfeltet i Telemark. Der er det ingen lokal motstand, både vi i Høyre og regjeringen er enige om at vi ønsker en rask realisering her. Jeg tror ikke det er en fare for lokal overkjøring om tempoet økes, sier Thorheim.

Mineralpolitisk vår

Denne våren har næringsministeren levert en ny mineralstrategi. Olje- og energiministeren har levert strategi for mineralutvinning på havbunnen – og nå har også regjeringen levert sine posisjoner til EUs arbeid på dette feltet.

Høyre har også utarbeidet sin egen mineralpolitiske strategi, der Bård Ludvig Thorheim har vært sentral i arbeidet. Der blir det fremhevet at Norge må knytte seg tett opp til EUs arbeid på dette feltet, særlig gjennom CRMA. 

Da Vestre presenterte regjeringens mineralstrategi, la han vekt på at tempoet skulle opp. Han lovet også bedre rammevilkår og subsidier til private aktører som ønsker å satse innen mineralutvinning. 

Norge kan komme veldig godt ut på dette feltet, hvis vi bidrar og ikke trykker på bremsen gang på gang i den politikken som utformes i EU nå.

Bård Ludvig Thorheim
Stortingsrepresentant (H)

Bård Ludvig Thorheim etterlyser fortsatt mer konkret handling fra Vestre. Han mener Norge har mye å vinne på å koble seg tett på EUs prosesser på dette feltet, og viser blant annet til de ferske bevilgningene som EUs innovasjonsfond offentliggjorde i forrige uke. Der kom det blant annet frem at norske fornybarprosjekter, særlig innen batteriteknologi, får 5,7 milliarder kroner i subsidier. Batterifabrikken Freyr får alene 1,1 milliard kroner.

– Det viser at vi har mye større slagkraft på europeisk nivå. Norge kan komme veldig godt ut på dette feltet, hvis vi bidrar og ikke trykker på bremsen gang på gang i den politikken som utformes i EU nå. Det er tydelig at Norge har en regjering der ett av partiene ikke engang ønsker å ha en EØS-avtale. Spenningen mellom Ap og Sp på dette feltet kan dessverre gjøre oss mindre relevante, sier Thorheim. 

Les også

– Viser at Norge er og fortsatt vil være på utsiden

Alfred Bjørlo (V), stortingsrepresentant og medlem av Næringskomiteen, deler Thorheims bekymring over at Norge blir hengende etter øvrige land i Europa.

Den norske regjeringen sitter på sidelinja, og har tenkt å gjøre det lenge til – mens resten av Europa lager felles kjøreregler for den nye grønne økonomien.

Alfred Jens Bjørlo
Stortingsrepresentant (V)

– Det mest påfallende med regjeringens brev til EU er hvor tydelig de viser at Norge er og fortsatt vil være på utsiden av de lynraske prosessene som nå skjer i resten av Europa, knyttet til grønn industriutvikling, sier Bjørlo til Altinget. 

– Den norske regjeringen sitter på sidelinja, og har tenkt å gjøre det lenge til – mens resten av Europa lager felles kjøreregler for den nye grønne økonomien, fortsetter han. 

Stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo (V) deler Høyres syn på saken, og mener at regjeringen bør få fart og implementere både Critical Raw Materials Act og Net Zero Industry Act gjennom EØS-avtalen.
Stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo (V) deler Høyres syn på saken, og mener at regjeringen bør få fart og implementere både Critical Raw Materials Act og Net Zero Industry Act gjennom EØS-avtalen. Foto: Foto: Annika Byrde / NTB

Bjørlo mener det er viktig at Norge snarest implementerer både CRMA og Net Zero Industry Act gjennom EØS-avtalen, og viser at man ønsker å være med på laget.

– Regjeringens maktesløshet i de svært viktige prosessene som nå pågår, og som handler om både klima-, nærings- og sikkerhetspolitikk, bør også føre til at diskusjonen om fullverdig norsk EU-medlemskap rykker nærmere, tilføyer han.

– Smått utrolig

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Anne Marit Bjørnflaten (Ap), reagerer kraftig på kritikken fra opposisjonen og mener at regjeringen har handlet både ambisiøst og raskt.

– Jeg synes det er smått utrolig at Thorheim beskylder denne regjeringen for å være bakpå og lite ambisiøs, sier hun til Altinget.

– Da IRA kom i august i fjor hadde vi allerede lansert et grønt industriløft med hundre tiltak for raskere omstilling og grønne investeringer, det mest ambisiøse industripolitiske programmet i Norge siden andre verdenskrig. Kort tid etterpå la vi frem regjeringens batteristrategi. Vi har hittil bidratt med om lag fem milliarder kroner i risikoavlastning og indikert risikoavlastning til batterinæringen, som igjen har mobilisert 17 milliarder i privat kapital, fortsetter hun. 

– Jeg synes det er smått utrolig at Thorheim beskylder denne regjeringen for å være bakpå og lite ambisiøs, sier statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Anne Marit Bjørnflaten (Ap).
– Jeg synes det er smått utrolig at Thorheim beskylder denne regjeringen for å være bakpå og lite ambisiøs, sier statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Anne Marit Bjørnflaten (Ap). Foto: Øyvinn Myge / Nærings- og fiskeridepartementet

Hun trekker frem at den rødgrønne regjeringen står bak både den forrige og den nye mineralstrategien, og mener at Høyre ikke har hatt noen utarbeidet mineralpolitikk tidligere.

– Det er flott at Høyre har fått opp øynene for mineralnæringen. Den forrige nasjonale mineralstrategien ble laget av den rødgrønne regjeringen, og for en måned siden presenterte vi den nye. Parallelt med strategiarbeidet har vi blitt med i amerikanernes mineralpartnerskap og trappet opp samarbeidet med EU. Vi har økt bevilgningene til leting og laget et hurtigspor for mineralprosjekter. Jeg har ikke sett ett eneste eksempel på hva Høyre gjorde for mineralnæringen da de styrte Norge, sier hun. 

Jeg synes det er smått utrolig at Thorheim beskylder denne regjeringen for å være bakpå og lite ambisiøs.

Anne Marit Bjørnflaten
Statssekretær (Ap), Nærings- og fiskeridepartementet

EØS-relevans ikke endelig avklart 

Norges posisjoner til Net Zero Industry Act (NZIA) er også oversendt EU. Her følger tilbakemeldingene de samme sporene som for CRMA – at selvråderetten ikke må forringes og at urfolks rettigheter må ivaretas.

CRMA vil bli en EU-forordning, og EU selv har definert den som EØS-relevant, som betyr at den blir implementert i Norge.

Men i den norske regjeringens posisjonsnotat til EU understrekes det at man ennå ikke har konkludert rundt dette. Det gjøres ikke før CRMA er endelig vedtatt i EU-systemet. Det vil tidligst skje i løpet av høsten. 

Les også

Omtalte personer

Bård Ludvig Thorheim

Stortingsrepresentant Nordland (H), medlem, Energi- og miljøkomiteen
Mastergrad i statsvitenskap (Universitet i Oslo), etterretningsoffiser (Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, 2000)

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister (Ap), nestleder, Arbeiderpartiet
Master i jus (Universitetet i Oslo 2017)

Anne Marit Bjørnflaten

Statssekretær (Ap) for næringsministeren, Nærings- og fiskeridepartementet
grunnfag i medievitenskap (Universitetet i Bergen, 2003), grunnfag i statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 1995)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00