Regjeringen varsler historisk mange flyktninger, men kutter tilskudd til boliger

Det kan komme 70.000 flyktninger fra Ukraina i år og neste år, anslår regjeringen. Men i statsbudsjettet har de foreslått å kutte tilskuddet kommuner kan få til å skaffe utleieboliger. KS advarer om at det vil bli utfordrende for kommunene.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte ukrainske barn da han besøkte Byskolen i Sandefjord i april. Denne uken varslet han at regjeringen forventer at det kan komme 70.000 flyktninger fra Ukraina i 2022 og 2023.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte ukrainske barn da han besøkte Byskolen i Sandefjord i april. Denne uken varslet han at regjeringen forventer at det kan komme 70.000 flyktninger fra Ukraina i 2022 og 2023.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

– Aldri før er så mange flyktninger bosatt. Det er hittil i år bosatt flere enn i de siste fire årene til sammen, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han tirsdag redegjorde for Stortinget om krigen i Ukraina.

Støre opplyste at det hittil i år har kommet 34.000 asylsøkere til Norge i år. Over 30.000 av dem er fra Ukraina.

Aldri før har vi i løpet av så kort tid tatt imot så mange som søker beskyttelse.

Jonas Gahr Støre
Statsminister (Ap)

– Aldri før har vi i løpet av så kort tid tatt imot så mange som søker beskyttelse, sa statsministeren.

– Scenarioene for tiden som kommer er usikre, men vi må planlegge for at det kan komme 40.000 fordrevne fra Ukraina i 2022. Og vi anslår at det kan komme nye 30.000 i 2023. I tillegg kommer asylsøkere fra andre land og overføringsflyktninger.

Støre var klar på at situasjonen vil bli krevende å håndtere. Han opplyste at regjeringen vil jobbe videre med å legge til rette for mottak av flyktningene, og at de nettopp har hatt møte med kommunene, som skal bosette dem.

Prioriterer «tiltak som kommer flere til gode»

Kommunenes interesseorganisasjon KS er enig i at situasjonen vil bli krevende. Ekstra krevende blir det av at regjeringen i forslaget til statsbudsjett kutter tilskuddet kommunene har kunnet få til oppføring og kjøp av utleieboliger.

– Vi får tilbakemeldinger fra kommunene om at det vil bety ganske store utfordringer, sier Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.

Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS.
Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS. Foto: KS

– Regjeringen kan prinsipielt mene at dette er noe kommunene bør dekke selv, men det er dårlig timing å ta det akkurat når vi har så store bosettingsutfordringer foran oss. Boligen er kjernen i bosettingen av flyktninger.

I 2021 ga Husbanken tilsagn om lån for 1,3 milliarder kroner. Dette resulterte i 538 utleieboliger, og av disse kunne kommunene disponere 178 boliger selv. Ved utgangen av juli 2022 hadde Husbanken gitt tilsagn om lån for 203 millioner kroner, som skal gå til 87 utleieboliger.

«For å frigjøre midler til tiltak som kommer flere til gode, foreslår regjeringen å avvikle tilskudd til utleieboliger», skriver regjeringen i budsjettforslaget.

Reell instramming på 11 milliarder

Det er ikke bare mottak av flyktninger som vil sette kommuneøkonomien på prøve neste år. Økonomene i KS har beregnet at den reelle innstrammingen for kommunene vil bli på 11 milliarder kroner.

– Det må nødvendigvis få konsekvenser for de offentlige tjenestene. Det er ikke realistisk å tro at man får rettet opp i det gjennom budsjettforhandlingene på Stortinget, sier Snåre.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for tjenestetilbudet i kommunene?

– Det vil se forskjellig ut i de ulike kommunene, men vi vet at når de leter etter muligheter til å saldere budsjettene sine, ser de ofte hen til tjenester som ikke er lovpålagt, men selvfølgelig også på kapasiteten og kvaliteten på de lovpålagte tjenestene, svarer Snåre.

Les også

Overrasket over kutt i heldøgns omsorgsplasser

I forslaget til statsbudsjett kom også et annet kutt som tok kommunesektoren og KS på senga:

– Det var en stor overraskelse at tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger er stoppet. Det ligger planer for 2023 rundt omkring i kommunene som nå ikke kommer til å bli noe av, sier Snåre.

Det var en stor overraskelse at tilskudd til sykehjem og omsorgsboliger er stoppet.

Åse Laila Snåre
Avdelingsdirektør i KS

Allerede har 16 kommuner fått avslag fordi potten rehabiliteringsprosjekter for 2022 allerede er brukt opp. Hvor mange som hadde planer om å søke tilskudd i 2023, men som nå må sette prosjekter på vent, har KS foreløpig ikke oversikt over.

– Vi har startet å samle inn tall på hvor mange som rammes i 2023, men vi vet allerede at store kommuner som Oslo og Bergen sier at dette betyr at de ikke kan realisere et antall plasser som planlagt, sier Snåre.

Les også

Ber om 20 millioner til journalløsning

Et annet kutt som kom som en overraskelse på kommunene, var stopp i pengene til et felles journalløft utenfor Midt-Norge. Løftet skulle gi bedre pasientjournaler og samhandling både internt i kommunehelsetjenesten, men også mellom kommuner og sykehus. KS mener kuttet er svært dårlige nyheter både for helsepersonell og innbyggere.  

– KS mener vi har fulgt vilkårene knyttet til bevilgningen i 2022 til punkt og prikke. Et utkast til nytt styringsdokument skulle være ferdig i midten av november, men nå blir det full stopp, forteller Snåre.

I tillegg til kutt for 2023, foreslår regjeringen også å inndra ubenyttede midler fra i fjor. KS har bedt om at 20 millioner av midlene som ikke er brukt blir overført til 2023.

– Da kan vi sluttføre styringsdokumentet. Det som ligger der, er et godt grunnlag som kan være med og løfte kommunene og stimulere til anskaffelse av en bedre journalløsning. Det blir vanskelig å få til hvis kommunene må gå tilbake til å løse det hver for seg, sier Snåre.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00