Sandra Borch: Det triste livet i jordbrukets ekkokammer

Jeg skal vokte meg vel for å påstå at jeg sitter på den hele og fulle sannheten om hvordan det står til i norsk jordbruk. Men en ting er sikkert: Når jeg scroller meg gjennom diverse kommentarfelt på Facebook en vanlig fredagskveld, lurer jeg på hvilken klode jeg har kommet til. Hovedinntrykket er at det meste i jordbruket er vondt og vanskelig, og at vi politikere ikke forstår hva som egentlig er «ståa». 

Mitt poeng er at det totalbildet som avtegner seg av norsk jordbruk i sosiale medier, og særlig på Facebook, ikke yter jordbruket og bøndene rettferdighet.

Det er helt legitimt å være skuffa over årets jordbruksoppgjør og skrive om det i sosiale medier, selv om jeg som landbruks- og matminister er stolt over det staten og jordbrukets organisasjoner fikk til. Selvfølgelig er det også greit å gi uttrykk for at bevilgningene til strømstøtte på gårdsbruk og i gartnerier er altfor små, selv om jeg mener at regjeringa har strukket seg langt.

Jeg anerkjenner fullt ut at mange bønder sliter. De har krav på å bli tatt på alvor og fortjener oppmerksomhet, både i redaktørstyrte medier og i andre kanaler. Mitt poeng er at det totalbildet som avtegner seg av norsk jordbruk i sosiale medier, og særlig på Facebook, ikke yter jordbruket og bøndene rettferdighet.

Når meningsmangfoldet forvitrer

Det har vært en livlig debatt om landbrukspolitikk på Facebook de siste årene. Det er positivt at mange får anledning til å ytre seg, og det bidrar til dynamikk i landbrukspolitikken. I tillegg er Facebook en sosial arena som mange har stor glede av. Problemet oppstår når bestemte oppfatninger og påstander gjentas og forsterkes, mens motstemmer og nyanser forsvinner. 

Når jeg scroller meg gjennom diverse «tråder» om jordbruksoppgjøret, strømstøtten og andre viktige landbrukspolitiske tema, får jeg en uggen fornemmelse av å være inne i et ekkokammer med vanntette skott. De negative kommentarene er i overveldende flertall og uttrykkes i til dels skarpe ordelag. Men hvor er motstemmene? Opplever de som har et annet syn at det ikke er rom for dem? Har de gitt opp å ytre seg?

Når jeg scroller meg gjennom diverse «tråder» om jordbruksoppgjøret, strømstøtten og andre viktige landbrukspolitiske tema, får jeg en uggen fornemmelse av å være inne i et ekkokammer med vanntette skott. 

Innlegg som skaper engasjement med mange kommentarer, «likes» og delinger, fanges opp av algoritmene hos Facebook. Siden «fjesboka» allerede har fått med seg at jeg er interessert i innlegg om landbrukspolitikk, kommer nye innlegg om disse temaene høyt opp i nyhetsstrømmen min. Dermed forsterkes det massive inntrykket.

Dette er uhyre viktig kunnskap som alle brukere av sosiale medier bør merke seg. Det er ikke slik at en bestemt oppfatning nødvendigvis representerer flertallet av norske bønder bare fordi budskapet gjentas på Facebook tilstrekkelig mange ganger. Det bare virker sånn. 

En annen virkelighet med framtidstro

Jeg lar det gå sport i å lete etter positive historier om norsk jordbruk som får god spredning på Facebook. Jeg må som regel lete lenge. Men heldigvis finnes det unntak som utfordrer elendighetsbildet av norsk jordbruk.

I september møtte jeg Birger Ingeborgvik og Marthe Holte Sirivik på Averøya. Bondebladet var med på turen og laget en avisreportasje som de også la ut på Facebook. Her kan vi lese historien om det pur unge paret som tok opp et lån på 9,5 millioner for å kjøpe en gård som «lå så kjøle fint til», med 260 tonn melkekvote og 36 kyr. Begge har jobber utenfor gården for å få hjula til å gå rundt, likevel har de tro på framtida.

Jeg lar det gå sport i å lete etter positive historier om norsk jordbruk som får god spredning på Facebook. 

Marthe og Birger kunne innkassere 411 «likes», 30 positive kommentarer og to delinger. Det er dem vel unt, og de er et godt eksempel på at det er mulig å få god spredning også på positive saker. Så «lik og del» neste gang du ser en god historie om norsk jordbruk som du har sans for. Da er du med på å skape et mer nyansert totalbilde av jordbruket her i landet, og det trengs. 

Ingen fritak for ytringsansvar

Mange aktører i jordbruket gir uttrykk for at de er bekymret for det tøffe debattklimaet i sosiale medier. Det er en bekymring jeg fullt ut deler. Som landbruks- og matminister trenger jeg varierte innspill fra hele jordbruket. Det er viktigere enn noen gang. 

At mange ser ut til å trekke seg unna og lar de sterke stemmene dominere, er en alvorlig utfordring for oss som skal meisle ut landbrukspolitikken framover, for den offentlige debatten generelt, og til syvende og sist for demokratiet hvis dette er en tendens som fortsetter å utvikle seg.

Vi har ytringsfrihet og godt med takhøyde her i landet. Dette er verdier vi skal ta vare på. Samtidig er det helt nødvendig at alle som ytrer seg tar ansvar for å fremme et godt debattklima for å ivareta ytringsmangfoldet.

Det skjer noe med oss når dialogen flyttes inn i digitale rom, og vi slipper å møte blikket til våre meningsmotstandere. Gjemt bak en skjerm er det lett å glemme at noen faktisk skal ta imot budskapet som hamres fram på tastaturet. Jeg tror dette er en viktig grunn til at debattklimaet på nett har hardnet til. Det er mitt klare inntrykk at unge folk som har vokst opp med sosiale medier er langt mer bevisste på hva som er god oppførsel på nett enn de som er godt over sin første ungdom. 

Men uavhengig av alder og bakgrunn: Ingen er fritatt for ytringsansvar. Ingen er fritatt fra å tenke over effekten av det vi sier og gjør. Det gjelder i alle sammenhenger, også når vi kommenterer, liker og deler i sosiale medier.