Spaltist:  
Johannes Bergh

Senterpartiet har fortsatt et grunnfjell

Senterpartiets popularitet blant norske velgere har variert voldsomt de siste årene. Velgere kommer og går. Har partiet likevel et grunnfjell av lojale velgere som holder fast på partiet selv når det går nedover på målingene? spør Johnannes Bergh, forskningsleder og spaltist i Altinget Løvebakken. 

De som holder fast på Trygve Slagsvold Vedum (bildet) om Senterpartiet, har en enda klarere distriktsprofil, skriver Johannes Bergh. 
De som holder fast på Trygve Slagsvold Vedum (bildet) om Senterpartiet, har en enda klarere distriktsprofil, skriver Johannes Bergh. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Johannes Bergh

Ved stortingsvalget i 2013 avgav 5,5 prosent av velgerne en stemme på Senterpartiet. Seks år senere, i 2019, fikk partiet en oppslutning på 14,5 prosent både i kommunestyre- og fylkestingsvalget, mens de ved stortingsvalget to år etter fikk 13,5 prosent av stemmene. Svingningene på meningsmålingene er gjerne større enn i faktiske valg, og slik har det også vært for Senterpartiet. Fra å ligge på rundt 5 prosent oppslutning på et gjennomsnitt av målinger i de første årene av Erna Solbergs regjeringstid (som startet i 2013), mobiliserte Sp nye velgere i 2017, og fortsatte å vokse, særlig i 2019 og 2021.

Toppen ble nådd i januar 2021, med en gjennomsnittlig oppslutning på 21 prosent, så vidt over Arbeiderpartiets nivå på samme tidspunkt. Siden har det gått nedover for Senterpartiet, og tilbakegangen har vært særlig markert etter at partiet inngikk i regjeringssamarbeid med Ap i 2021. På målinger som spør om stemmegivning ved stortingsvalg ligger partiet nå på litt over 6 prosent, mens de ligger på cirka 8 prosent ved kommunevalgmålinger.

Flyktige velgere går både til Høyre og Frp

Hvem er disse velgere? La oss starte med de flyktige; de som kommer og går.

I perioden 2017 til 2021 vant Senterpartiet velgere først fra Arbeiderpartiet og dernest fra Høyre og Frp. Overgangene fra de to borgerlige partiene bidro i betydelig grad til den rødgrønne valgseieren i 2021-valget.

Siden valget i 2021 har Sp mistet velgere tilbake til Høyre og Frp, men ikke så mye til Ap. Mange velgere har gått til gruppen av de som ikke uttrykker partipreferanse i meningsmålinger, de som «sitter på gjerdet». Hva disse demobiliserte Sp-velgerne gjør ved det kommende lokalvalget vil være med på å bestemme utfallet av valget. Stemmer de Sp til slutt, går de over til borgerlig side, eller blir de sittende hjemme?

Ligger nær et historisk snitt

Senterpartiets oppslutning på meningsmålingene det siste året ligger nært et historisk gjennomsnitt for partiet. Det er ikke så uvanlig for partiet å få 6–7 prosent oppslutning.

Personer som jobber i primærnæringene er overrepresentert. Likevel er det ikke riktig å si at Senterpartiet er et parti for bønder.

Johannes Bergh
Forskningsleder, ISF

Det tyder på at partiet har noen kjernevelgere som holder fast på partiet selv i vanskelige tider. Statistikken forteller oss at alders- og kjønnsfordelingen i denne gruppen er noenlunde balansert. Sp-velgerne har noe lavere utdanning og inntekt enn befolkningen generelt. Personer som jobber i primærnæringene er overrepresentert. Likevel er det ikke riktig å si at Senterpartiet er et parti for bønder. 

Tor Bjørklund skriver i boken «Norske partier og velgere» at Senterpartiet har gått fra å være «Bondepartiet», som var partiets navn inntil 1959, til å bli et distriktsparti i dag. Partiet representerer ikke bare bøndenes og primærnæringenes interesser; de uttrykker støtte til distriktenes interesser mer allment, og får i all hovedsak støtte fra velgere i distriktene.

 

Foto: Grafikk: Johnannes Bergh

Figuren viser oppslutningen om Sp etter kommunestørrelse[1] i 2021.

Sammenhengen er sterk. Senterpartiet får høy oppslutning i små kommuner, særlig i de to fylkene som er markert i figuren: Innlandet og Trøndelag. I de største byene som Bergen og Oslo er oppslutningen beskjeden, selv i et godt valg som 2021.

Kjernevelgeren bor i distriktene 

Det viktigste kjennetegnet ved Sps kjernevelgere velgere er nettopp dette: de er bosatt i distriktene. Når partiet mobiliserte nye velgere, viser valgundersøkelsens data at disse i større grad var bosatte i tettbygde strøk, og ideologisk hadde de ikke en like klar distrikts-, eller periferiprofil som Sps grunnfjell.

Disse velgerne har ifølge meningsmålingene gått videre til andre partier. De som holder fast på partiet, har dermed en enda klarere distriktsprofil, både når det gjelder bosetting og holdninger til politiske spørsmål. Senterpartiet fyller en etterspørsel hos disse velgerne etter et parti som representerer distriktenes perspektiv og interesser. Tross tilbakegang på målingen den siste tiden har partiet dermed et solid grunnfjell.

 

Senterpartiet fyller en etterspørsel hos disse velgerne etter et parti som representerer distriktenes perspektiv og interesser. 

 

[1] Vi bruker logaritmen av antall innbyggere

Omtalte personer

Johannes Bergh

Forskningsleder, Politikk, demokrati, sivilsamfunn, Institutt for samfunnsforskning
Ph.D. Samfunnsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2008)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00