Signe Bock Segaard: Valgdeltagelse og tilgjengelighet: Har Norge noe å lære av Danmark?

Mange nordmenn går til stemmeurnene når det er valg, men det er også en god del som ikke gjør det. Vi har i internasjonal målestokk ganske høy valgdeltagelse i Norge, men noen land har enda høyere. I vårt naboland, Danmark, er valgdeltagelsen på et nivå som vi i Norge bare kan beundre og kanskje bli litt misunnelige på.

Hvorfor er det en slik forskjell mellom Danmark og Norge?

Den danske valgforskeren, Kasper Møller Hansen, mener at demokratisk sosialisering er viktig for å forstå hvorfor danskene strømmer til stemmelokalene, og på Valgdirektoratets seminar om valgdeltagelse før påske var hans «anbefaling» å ikke satse på økt valgtilgjengelighet, men heller demokratisk dannelse og fellesskapsfølelse.

En underliggende tanke er at dersom valget strekkes ut i tid og rom er det en risiko for individualisering av stemmegivning og at oppmerksomheten mot valgdagen som en kollektiv demokrati- og festdag svekkes. 

Det som umiddelbart kan synes som et paradoks er at valgdeltagelsen er lavere samtidig som tilgjengeligheten til valg er mye bedre i Norge, med lang forhåndsstemmeperiode, flere valgsteder og ofte to valgdager.

Signe Bock Segaard
Forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Tilgjengelighetsparadokset

Det som umiddelbart kan synes som et paradoks er at valgdeltagelsen er lavere samtidig som tilgjengeligheten til valg er mye bedre i Norge, med lang forhåndsstemmeperiode, flere valgsteder og ofte to valgdager.

Valgtilgjengelighet har mye oppmerksomhet i Norge.

At valgtilgjengelighet både i tid og rom er bedre og politisk prioritert i Norge, bør nok ses i sammenheng med de åpenbare geografiske forskjellene. Men ikke utelukkende. I Regjeringens arbeid med ny valglov har tilgjengelighet i et bredt perspektiv fått oppmerksomhet, og mye forskning – også ved Institutt for samfunnsforskning – har fokus på både valgtilgjengelighet og valgdeltagelse.

Slik sett skulle man kanskje forvente høyere valgdeltagelse i Norge, men tallenes tale er klar. Danmark er best:

• Ved folketingsvalget i 2022 gikk 84,2 prosent av danskene til urnene, og de aller fleste gjorde det på valgdagen. Kun 9,8 prosent av de som stemte gjorde det før valgdagen.
• Tilsvarende tall for stortingsvalget i 2021 var 77,2 prosent og 57,4 prosent. Altså, nordmenn stemmer i mindre grad enn danskene, samtidig som langt flere nordmenn forhåndsstemmer. 

  Man skulle forvente høyere valgdeltagelse i Norge, men tallenes tale er klar. Danmark er best.

  Signe Bock Segaard
  Forsker I, Institutt for samfunnsforskning

Det er imidlertid velkjent fra forskning at det ikke er en positiv sammenheng mellom valgtilgjengelighet og valgdeltagelse, og at det er andre måter å få valgdeltagelsen opp på enn å øke tilgjengeligheten. Det var også en konklusjon i evalueringene av de to forsøk med internettvalg i Norge i 2011 og 2013. Til tross for økt digital tilgjengelighet var det ikke noen generell effekt på valgdeltagelsen.

Demokratisk fellesskapsfølelse

Kasper Møller Hansen mener at den høye valgdeltagelsen i Danmark i stor grad skyldes demokratisk sosialisering av danskene, og at det rundt valget og valgdagen spesielt er en sterk fellesskapsfølelse. Danskene er oppdratt til at når det er valg så stemmer man og det (helst) på valgdagen. 

En slik kultur har nok noe for seg, men jeg er likevel skeptisk til at forklaringen på forskjellen i valgdeltagelse mellom Norge og Danmark kan reduseres til å handle om demokratisk sosialisering, fellesskapsfølelse og valgtilgjengelighet. Min skepsis bunner i at det også er nødvendig å ta hensyn til andre forskjeller mellom Danmark og Norge som potensielt kan påvirke mobiliseringen av velgere i en eller annen retning. La meg nevne noen.

Rutine kontra nyvalg

I Norge er stortingsvalg en fast rutine hvert fjerde år. Velgerne vet når neste valg er, og hele apparatet rundt – partiene, mediene og valgmyndighetene – har god tid til å planlegge. I Danmark er det statsministeren som skriver ut det neste folketingsvalg, og kun hun vet når det kommer. Som regel er det en politisk (konflikt-)sak eller et strategisk hensyn som ligger bak utskrivningen. 

Det i seg selv kan virke mobiliserende. Selv om det nok kan være mange spekulasjoner i forkant om når og hvorfor, så ligger det i selve utskrivningen et startskudd som øker adrenalinet hos alle aktører. Da er valget i gang og det er bare kort tid til avgjørelsens dag – valgkampen blir et politisk spurtløp.

Regulert sirkus

Og nettopp valgkampen er forskjellig, særlig når det gjelder det visuelle. Norsk valgkamp er ganske avdempet i forhold til den danske, hvor valg og valgkamp er allestedsnærværende som et sirkus i byen.

Valgplakater på lyktestolper er en institusjonalisert del av dansk valgkamp: partiene og de mange personer som stiller til valg har egne plakater som henges opp, og det er stor konkurranse om de beste lyktestolpene – både i byen og på landet.

Denne visuelle siden av valgkampen gjør det umulig å ikke tenke på valg, og de mange ansiktene på lyktestolpene gir velgerne en personlig påminnelse om at de må stemme.

Politikernes appell til velgerne er altså personlig. Betydningen av slik forskjell i visualisering av valgkamp for valgdeltagelse gjenstår å bli belyst i den komparative forskningen.

Enkeltpolitikere og personstemmer

Og nettopp personaspektet er viktig i dansk valg og valgkamp. En ting er at valgsystemet i Danmark – i motsetning til i Norge – gir rom for at personstemmer får stor innflytelse på folketingsvalg. En annen ting er at danske velgere i stor grad gir personstemmer. 

I Danmark er politikken også i større grad preget og styrt av personer i kraft av deres rolle som «enkeltpolitiker». 

Signe Bock Segaard
Forsker I, Institutt for samfunnsforskning

I Danmark er politikken også i større grad preget og styrt av personer i kraft av deres rolle som «enkeltpolitiker». Det er ikke er uvanlig at folketingspolitikere bryter med sitt parti i valgperioden og enten skifter parti, blir såkalt «løsgjenger» eller stifter sitt eget parti. Om og hvordan ulik personfokus, både i politikken og valgkampen, kan forklare forskjeller i valgdeltagelse er (fortsatt) et åpent spørsmål.

Demokratisk sosialisering og tilgjengelighet: ja, takk – begge deler

Det er godt mulig at vi i Norge kan lære noe av danske valg, men det forutsetter at helhetsbildet – også de viktige forskjellene – tas i betrakting og utforskes før vi konkluderer hva lærdommen er.

En ting som imidlertid er sikkert, er at dersom valgtilgjengelighet ikke prioriteres og kanskje til og med reduseres, parallelt med at velgernes forventninger øker, så faller valgdeltagelsen. Det har forskningen vist.

Både demokratisk sosialisering og god valgtilgjengelighet er viktig i et demokrati: borgerne må ha en forståelse av sin rolle i demokratiet samtidig som de må ha like muligheter for å delta og utfylle sin rolle. Det må da være mulig å finne praktiske løsninger som ivaretar begge hensyn.