Sjeføkonom i Unio: Stor betalingsvilje for bedre helsetilbud

Flere grunner

Det er nok flere grunner til den kraftige veksten i slike forsikringer. Bedrifter som har kjøpt slike forsikringer, har gjort det for at de ansatte skal slippe å stå i helsekø og komme raskere til behandling og raskere tilbake på jobb. Samtidig har folk blitt mer opptatt av egen helse, og forsikringsselskapene har nok også markedsført forsikringene mer aggressivt. 

Veksten i helseforsikringer er imidlertid også et klart tegn på at tilliten til det offentlige helsevesenet er svekket. Dette inntrykket bekreftes av Helsepolitisk barometer 2024. Ifølge Sykepleien viser spørreundersøkelsen at over halvparten tviler på at det offentlige helsevesenet kan dekke samfunnets fremtidige behov uten hjelp fra private aktører.

Tillitskrise

Vår nye helse- og omsorgsminister ser ut til å være enig i at det offentlige helsevesenet står i en tillitskrise. I et intervju Vestre ga til NRK sier han at veksten er «et uttrykk for at mange er usikre på om de får hjelpen de trenger i det offentlige».

Økt privatisering av velferdsordningene er en oppskrift på større ulikheter og mindre sosial stabilitet.

Fredrik Haugen
Sjeføkonom, Unio

Sviktende tillit til helsevesenet kan sette hele samfunnsmodellen vår i fare. Mister folk troen på at det offentlige helsevesenet tar vare på dem når de trenger det, kan veien være kort til at de også mister viljen til å betale for velferdsstaten. Vi betaler vår felles velferd over skatteseddelen. De norske, universelle velferdsordningene har gitt oss et samfunn med små ulikheter og sikring av inntekt for de som faller ut av arbeidslivet. 

Økt privatisering av velferdsordningene er en oppskrift på større ulikheter og mindre sosial stabilitet. Derfor må målet være at det offentlige helsevesenet skal være så bra at bedrifter og enkeltpersoner opplever at det er bortkastet å bruke penger på helseforsikring.

Mer ressurser

En av hovedutfordringene i helsevesenet i dag er mangel på folk.

Denne utfordringen løses ikke av å privatisere helsetjenestene. Det blir ikke på magisk vis flere sykepleiere eller annet helsepersonell dersom det private helsevesenet bygges ut i stor stil. Tvert imot vil det gjøre mangelen på folk i det offentlige helsevesenet enda større. 

Vi kommer ikke unna at dette vil kreve økte ressurser til helsevesenet.

Fredrik Haugen
Sjeføkonom, Unio

Skal mangelen på personell løses, må det settes inn reelle tiltak for å rekruttere flere til sektoren og beholde de som jobber der i dag. Vi kommer ikke unna at dette vil kreve økte ressurser til helsevesenet. Det ser ut til at Vestre har forstått dette. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble lagt fram 14. mai, foreslår regjeringen å styrke sykehusene med 2 milliarder kroner.  

Innbetalingene til helseforsikringer var på hele 2,9 milliarder i 2023. Det tilsvarer i overkant av 1 prosent av statens overføringer til helseforetakene. De 800.000 som har helseforsikring, har vist at de er villige til å betale for å få bedre helsetjenester enn de får fra det offentlige i dag. Det samme viser Helsepolitisk barometer, der to av tre sier at de er villige til å betale for å være sikret lettere og raskere tilgang til nødvendig helsetjeneste.

Signalet er sendt til politikerne: Folk ønsker at det skal satses mer på helsetjenestene.