Debatt

Skal svenskene få søpla vår?

Det forbrennes allerede godt over 1 million tonn norsk avfall i Sverige. Det er ikke klimapolitikk å flytte utslipp over grensa. Det er i tillegg dårlig ressurshåndtering å betale for å bli kvitt avfall som kunne skapt verdier og varme i Norge, skriver Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen ZERO.

Det forbrennes allerede godt over 1 million tonn norsk avfall i Sverige hvert år. 
Det forbrennes allerede godt over 1 million tonn norsk avfall i Sverige hvert år. Foto: Annika Byrde / NTB
Anne Marit Post-Melbye
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Stortinget behandler om kort tid en sak om redusert søppeleksport. Saken bør være høyt på prioriteringslista til både energi-, miljø-, nærings- og finanspolitikere. Avfallet fra norske husholdninger og næringsliv er en viktig ressurs, både for energisystemet, forsyningssikkerheten og muligheten til å nå de lovfestede klimamålene til 2030.

I Norge forbrennes nærmere 2 millioner tonn avfall på anlegg rundt om i landet. Dette skaper fjernvarme, som avlaster kraftsystemet i norske byer. Dette er avfall som i hovedsak ikke kan resirkuleres og som ikke skal ende opp på deponier. Det er heldigvis forbudt i Norge, men fortsatt praksis i en rekke EU-land.

Forbrenning av avfall gir omtrent 1 million tonn CO2-utslipp i Norge hvert år. I tillegg kommer like mye biobaserte CO2-utslipp. For å skape et insentiv for å kutte utslippene gjennom karbonfangst og -lagring (CCS), innførte regjeringen i 2022 en forbrenningsavgift.

Mer lønnsomt å eksportere enn å kutte

Likevel er ikke CCS lønnsomt, av to grunner. For det første, er det med dagens innretning av avgiften mer lønnsomt å eksportere avfall enn å kutte utslippene. For det andre, vil ikke CCS lønne seg før det finnes et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning, altså et insentiv til også å kutte den halvparten av utslippene som er biobaserte.

Med dagens innretning av forbrenningsavgiften er det mer lønnsomt å eksportere avfall enn å kutte utslippene

Anne Marit Post-Melbye
Fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen ZERO

Forbrenningsavgiften var problematisk allerede da den ble innført i 2022, fordi den kun treffer avfall som forbrennes i Norge. At avgiften nå er mer enn fire ganger så høy, fører til at mer avfall vil eksporteres ut av landet, og i all hovedsak til Sverige. Svenske anlegg har høyere betalingsvilje, og er i en bedre konkurransesituasjon enn de norske på grunn av et energisystem som i langt større grad er bygget på fjernvarme. Derfor forbrennes allerede godt over 1 million tonn norsk avfall i Sverige.

En avgiftsøkning kan derfor bety at norske anlegg må legge ned fordi de ikke kan konkurrere med svenske anlegg. Det vil i så fall være dårlig klima- og ressurspolitikk.

I Oslo er søppelbilene merket «verditransport». Å betale svenskene for å bli kvitt verdier, ville vært veldig dumt.

SV-politikerne Freddy André Øvstegård og Lars Haltbrekken har derfor foreslått at forbrenningsavgiften bør utvides til også å gjelde avfall som eksporteres ut av landet. Dette er en svært viktig innretning for at en CO2-avgift faktisk treffer alt avfall, og ikke kun en synkende andel.

Les også

Fortsatt fem ganger dyrere med CCS enn å betale avgiften

For å sikre at intensjonen bak avgiften fortsatt er mulig, altså utslippskutt, må det i tillegg på plass karbonfangst og -lagring.

Det må også på plass et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning.

Anne Marit Post-Melbye
Fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen ZERO

Miljødirektoratet har vist at de fossile og biobaserte utslippene fra avfall kan kuttes med snaue 1 million tonn CO2 i 2030 med CCS. På et typisk avfallsforbrenningsanlegg er rundt halvparten av utslippene biobaserte, og med karbonfangst og -lagring fjernes CO2 fra atmosfæren. Men fordi det mangler virkemidler for CO2-fjerning, er kostnaden for CCS fortsatt rundt fem ganger høyere enn den unngåtte avgiften i dag.

Samtidig som forbrenningsavgiften utvides til også å gjelde avfall som eksporteres, må det derfor også på plass et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning. Miljødirektoratet har anbefalt en omvendt CO2-avgift eller auksjoner. Et slikt virkemiddel for CO2-fjerning er en forutsetning for at CCS skal bli lønnsomt på avfallsforbrenning.

Fordi CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg både kutter utslipp og fjerner CO2 fra atmosfæren, er dette viktig også for å nå norske klimamål i 2030.

Danmark satser på forbud og statlig støtte

I et annet naboland, i Danmark, er det tatt drastiske grep for å kutte utslippene fra avfallsforbrenning. Det er politisk enighet om å legge ned forbrenningskapasitet i tråd med forventet avfallsmengder. Det er i tillegg ikke lov å eksportere avfall, og det er statlig støtte til både CCS og CO2-fjerning.

Den danske energimyndigheten viser at land som Polen, Frankrike og Tsjekkia ikke har kapasitet til å behandle eget restavfall fra husholdningene. Legger vi også til avfall fra næringslivet, gjelder dette også Norge, Storbritannia og Tyskland. I motsetning til Sverige og Danmark, som har overkapasitet.

Vi trenger ikke gå så langt som Danmark og forby eksport av avfall. Men forbrenningsavgiften bør utvides til også å gjelde avfall som eksporteres ut av landet.

Får politikerne i tillegg på plass en omvendt CO2-avgift eller auksjoner for CO2-fjerning, kan det også bli mulig å få til CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg. Først da vil klimagassutslippene reduseres ‒ uten risiko for at ressurser og utslipp sendes ut av landet.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00