Skogens klimanytte kan styrkes - hvis vi handler nå

Altinget publiserte i oktober saken «Nå tar skogen opp mindre klimagasser enn før». Dette beskriver en utvikling som bør vekke bekymring hos oss alle. Skogen er ikke bare et landskap vi beundrer på turer i naturen; den er den tar opp store mengder C02 og kan forsyne oss med fornybare produkter inn i evigheten. Skogen er derfor en essensiell del av vår kamp mot klimaendringene.
Skogens klimanytte kan styrkes
Skogens opptak av klimagasser har gått i feil retning, samtidig som utslipp fra nedbygging av skogareal er høyt. Dette er utvilsomt en utfordring, men det betyr også at vi har en enorm mulighet foran oss. Historien har vist oss at en aktiv skogforvaltning og planting av ny skog, gir resultater - og det kan vi oppnå igjen.
Skogens opptak av klimagasser har gått i feil retning, samtidig som utslipp fra nedbygging av skogareal er høyt.
Per Skorge
Norges Skogeierforbund
Vi vet at skogen i dag binder nær 40 prosent av Norges årlige utslipp. Tidligere generasjoner investerte tungt i skogressursene, og det er vår oppgave å forvalte og videreutvikle disse. Gjennom å satse på tiltak som aktiv planting og ungskogpleie, kan vi øke skogens opptak av CO2. Det gir også skogen økt robusthet mot klimaendringer og bidrar til å produsere mer fornybare produkter som kan erstatte fossile ressurser.
Tre sentrale tiltak for en grønnere fremtid basert på fornybare ressurser
For å snu trenden og styrke skogens rolle i klimaarbeidet foreslår vi tre tiltak:
- Redusere nedbygging av skogarealer: For hvert areal vi bygger ned, må vi erstatte det med et nytt skogareal. Netto tap av produktivt skogareal kan stoppes, og det er fullt mulig å gjøre dette uten å gå på kompromiss med samfunnsutvikling og miljø.
- Aktiv forvaltning og tiltak for CO2-opptak: Vi har verktøyene vi trenger. Aktiv skogforvaltning innebærer bl.a. å sikre ny skog etter hogst samt stelle skogen best mulig ved ungskogpleie og tynning. Ved å investere i disse tiltakene vil skogen både binde mer CO2 og vi vil få mer kvalitetstømmer som kan brukes i produkter med lang levetid. Dette gir ekstra stor klimanytte fordi produktene er karbonlagre i seg selv og kan inngå i et sirkulert kretsløp.
- Planting på nye arealer: Gjennom målrettet planting på gjengroingsarealer kan vi øke CO2-opptaket betydelig samtidig som miljøet ivaretas. Dette er et av tiltakene som foreslås i flere internasjonale klimascenarier.
Optimisme og fremtidstro
Klimaplan 2030 viser at skogtiltakene samlet kan øke opptaket i skogen med hele 6,5-8 millioner tonn C02 hvert år mot slutten av århundret. Til sammenligning utgjør dette ca. 15 prosent av Norges totale utslipp i dag.
Historien om den norske skogen viser oss at utviklingen kan snus.
Per Skorge
Norges Skogeierforbund
Tidligere tiders vellykkede satsing på skogen var et resultat av et tett samarbeid mellom skogbruket og myndighetene. Vi er nå i en posisjon hvor vi både har kunnskapen og ressursene til å gjøre det samme som generasjonene før oss. Spørsmålet er om vi evner å etablere en slik satsing også i vår tid. Skogen er et generasjonsprosjekt, og ved å tenke fremover kan vi sikre at den fortsetter å være ett av Norges viktigste verktøy i klimakampen.
Historien om den norske skogen viser oss at utviklingen kan snus. Det handler bare om å ta riktige valg i dag for å skape en grønnere fremtid for kommende generasjoner.
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Jonas Andersen Sayed spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre smittevern i sykehus når grunnleggende hygienetiltak blir avvist av økonomiske årsaker?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Jan Christian VestreHvordan er finansieringen av oppfølgingen etter barnet er født, utløser behandling av barnet og mor finansiering i DRG-systemet?Besvart


















