Slår alarm om Kina – skal advare folk mer fremover

Torsdag sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at den samme bevisstheten som vi har om trusselen knyttet til bruk av militærmakt, trenger vi også å ha om trusler under terskelen for væpnet angrep.

– Villedende informasjon, påvirkning, press, trusler, strategiske oppkjøp og aktivitet som gjerne retter seg mot sivil sektor, som utnytter åpenheten i vårt samfunn og misbruker det frie ord og det frie marked for å true eller svekke vår sikkerhet, listet Støre opp og fortsatte:

– Alt dette inngår i repertoaret til flere land og ikke-statlige aktører, og vi konstaterer at Kina er det enkeltlandet som har størst kapasitet for slik aktivitet. I likhet med andre europeiske land ser vi behovet for økt forsiktighet i omgangen med Kina. Risikoreduksjon vil fremover måtte være en del av vår tilnærming til Kina og kinesiske aktører.

Ordene falt under statsministerens sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget, og han la til at Norge ønsker å samarbeide med Kina innen handel og klima for å løse globale problemer.

– Men det er ikke tilrådelig på sensitive områder. Der hvor vi samarbeider skal vi ha økt oppmerksomhet på risiko og hvordan norske aktører kan redusere den. For å sikre dette, intensiverer vi nå dialogen med næringslivet, kunnskapssektoren og andre samfunnsaktører om risiko knyttet til samarbeid med Kina og noen andre land.

Totalberedskap

Støre utdyper sine advarsler mot Kina når han møter Altinget i Vandrehallen.

– Kina er en stat som har omfattende kapasitet og praksis i å innhente informasjon, skaffe seg tilgang til teknologi, påvirke gjennom nettoperasjoner og oppkjøp for sine egeninteresser, og det er jeg åpen om at vi følger med på, sier han til Altinget.

Støre fortsetter med å forklare hvordan de nå skal advare det norske folk.

– Vi skal intensivere dialogen med næringslivet, og egentlig med deg og meg og hele Norge, om hva disse utfordringene består av. For sikkerhet i vårt land er ikke bare forsvar ved grensen eller forsvar sammen med allierte, men det er utfordringer som kommer under terskelen for den type utfordringer, sier han og fortsetter:

– Vi utsettes jo for store påvirkningsoperasjoner, fake news og sabotasje, som havner under den terskelen (terskelen for væpnet angrep journ.anm.). Norge er et åpent samfunn, og det vil vi være. Vi er tillitsfulle, men det betyr ikke at vi skal være godtroende. Så når vi legger frem en totalberedskapsmelding, er det for å belyse behovet for at Norges sikkerhet også avhenger av din og min årvåkenhet.

Totalberedskapsmeldingen er regjeringens oppfølging av Totalberedskapskommisjonens rapport, som ble lagt frem våren 2023. Meldingen er ventet å bli lagt frem for Stortinget til høsten.

For øvrig hevdet Støre fra talerstolen å ha vært hard i klypa i møte med Kina.

– Vi har dialog med Kina om utviklingen i Ukraina. Kina har nære bånd til Russland, og i likhet med andre europeiske land, vet vi at Kina yter betydelig støtte til den russiske krigføringen i Ukraina, sa Støre og la til:

– Norges klare budskap til Kina, som også jeg har fremført, er at slik støtte er ødeleggende for landets omdømme og stilling i Europa. Det svekker tilliten, gjør det vanskeligere å samarbeide, og vi oppfordrer derfor Kina på det sterkeste til å bidra til at denne krigen stanser.

Hybride virkemidler

Fra talerstolen i Stortinget klargjorde Høyre-leder Erna Solberg at hun forventer at regjeringen fører kontinuerlig overvåking av spørsmål som omhandler bruk av hybride virkemidler.

Overfor Altinget minner hun om at Høyre har foreslått å se på om det er behov for mer koordinering hos organene som jobber med håndteringen av hybride virkemidler, samt igangsette et femårig forskningsprogram som skal se på hvordan hybride virkemidler brukes i Norge.

Solberg viser også til at togavsporinger i Sverige og brannstifting i Tyskland etterforskes som mulig bruk av hybride virkemidler.

– Vi er nødt til å se den dimensjonen, særlig knyttet til leveransene til Ukraina. Det kan være uhell, men vi må absolutt ikke glemme at det kan være en måte å utnytte våre sårbarheter for å ramme støtten til Ukraina, sier hun til Altinget.

– Dersom man finner ut at en fremmed stat har skylden for noe slikt, hvordan tenker du at man bør håndtere det?

– Dersom man klart ser at sporene leder til en fremmed stat, er attribusjon en viktig understreking, altså å faktisk si at dette kommer fra deg, sier Solberg og fortsetter:

– Dette er også viktig for å skape årvåkenhet i befolkningen, slik at man klarer å se at dette er ting som kan skje i landene våre. Nå skjer det lite som vi vet om i Norge, men det skjer mer i Baltikum og andre steder.