Stadig flere land satser på kjernekraft. Regjeringen later som om det ikke eksisterer

Merkelige subsidie-standpunkt fra næringslivet

Det er forunderlig at aktører i næringslivet som ikke sjenerer seg for å be om statlige subsidier og støttepakker for mer eller mindre umodne energiprosjekter, plutselig har et problem med eventuelle subsidier når det gjelder kjernekraft.

Det settes opp en standard for kjernekraft som det ikke gjøres for hverken havvind, hydrogen, CCS, batterifabrikker, eller andre av de teknologiene og industriene der det forventes at staten skal ta et medansvar og risiko.

Ankepunktet mot statssubsidiert kjernekraft framstår enda mer merkelig ettersom det er investorer med privat kapital som har meldt sin interesse for å bygge kjernekraft i Norge. Det har så langt ikke blitt fremmet et eneste krav om subsidier og annen statsstøtte, og for å være ærlig: det er forfriskende, og noe NHO kan lære fra!

Store muligheter for Norge

Det finner sted en realpolitisk reorientering i flere regioner, som har resultert i fornyet interesse for kjernekraftenergi fra mange av de største økonomiene i verden. Både FN og Det internasjonale energibyrået IEA regner kjernekraft som en av løsningene på framtidens utslippsfrie energibehov.

Det har ikke blitt fremmet et eneste krav om kjernekraft-subsidier. Det er noe NHO kan lære fra!

Marius Arion Nilsen
Stortingsrepresentant (FrP)

Denne utviklingen i verden og i Vesten gir store muligheter for læring, for samarbeid og for storskala produksjon av kjernekraftteknologi, hvis vi griper den. Norge står derimot på sidelinjen, da regjeringen har stemt ned alle Frps forslag om å utforske kjernekraftsamarbeid med våre naboland og å delta i EUs kjernekraftsamarbeid. Norge er vanligvis positiv til deltakelse i internasjonale fora og ofte stor sponsor, slik er det ikke når det gjelder kjernekraft av uforståelige grunner.

Vårt naboland Sverige ruller nå ut sin egen kjernekraftplan, der målet er en massiv utbygging av kjernekraft innen 2045. Statsminister Kristersson kaller utbyggingen sentral i den svenske energipolitikken, og det viktigste tiltaket for å nå målet om doblet strømproduksjon som også er fossilfri, blant annet meldt i E24.

Finland har planer om å bygge sin første Små modulære reaktor (SMR) innen 2030. Polen vil begynne byggingen av sitt første kjernekraftverk allerede i 2026, og har ambisjoner om 270 TWh kjernekraftproduksjon innen få tiår, fra 0 kjernekraftverk i dag.

Norge begår en stor feil

Frp mener Norge begår en stor feil når døren for kjernekraft lukkes. Tvert om bør vi benytte momentumet og satsingene vi ser nå til å også bygge opp norsk kompetanse på dette området.

Behovet for uhildet oppdatert kunnskap, gjerne i samarbeid med fagmiljøer i våre naboland er presserende, og er noe som ledende aktører i politikken og næringslivet burde ønske velkommen, istedenfor å låse seg til utdaterte og uriktige konklusjoner om kjernekraft.

Vi vil derfor utfordre regjeringspartiene med en interpellasjon i Stortinget om hvordan man skal få oppdatert faktakunnskap på bordet snarlig. Deretter vil vi jobbe fram representantforslag basert på svarene i debatten, slik at vi tilrettelegger for at kjernekraft endelig skal vurderes seriøst og faktuelt, og ikke baseres på utdatert kunnskap og ideologisk motstand slik som nå.

Framtidens energipolitikk er for viktig og for avgjørende for mange samfunnsområder til at beslutninger på sviktende grunnlag kan bli stående.